Frisk luft fra Haramura
Det er over to måneder siden vi reiste fra Oslo til Japan. Tiden har gått så fort, og det føler ikke ut som vi har bodd her så lenge. Det er veldig rart å tenke på at vi ikke har sett vennene våre hjemme siden vi reiste. Selv om vi fortsatt trives veldig godt her i Japan savner vi selvsagt å ha venner rundt oss, som vi alltid har hatt mulighet til å besøke.
Martha Frøyland ble vi godt kjent men i fjor da vi bodde bare 10 min unna hverandre. Vi delte mange gode middager og samtaler samens, noe vi har savnet her i Japan. Martha hadde diakoni praksis her i Japan nå i Oktober og inviterte oss i den anledningen hjem til sine foreldre i Haramura, Nagano. Siden vi hadde fri fra skolen torsdag og Martha hadde bursdag samme dagen, bestemte vi oss for å reise fra Kobe onsdag og bli til søndag. Den 6 timers lange bussturen kan godt sammenlignes med en langdistansebusstur i Norge, om en oppgraderer rasteplassene og veiene noen hakk.
I Haramura ventet Martha, Erik og Noriko Frøyland. Erik kom første gang til Japan i 1979 og giftet seg senere med Noriko. De har de siste årene bodd i Haramura, og arbeidet i kirken de har vært med å bygget her. En varmere velkomst og gjestfrihet skal man lete lenge etter. Det ble en helg med mye latter, gode samtaler, salmesang, bønn og bursdagsfeiring. Det var utrolig fint å få se Martha igjen, og vi er takknemlig for at vi fikk muligheten til å ta turen til Haramura.
I Japan er høsten på sitt fineste nå, trærne er kledd i nydelige høstfarger og noen blad har begynt å falle fra trærne. Naturen i Haramura kan minne om Norges natur, men noe vi ikke har i Norge er høye fjell etter hverandre helt dekt med trær. Å få se lange fjellrekker dekket med høstfargede trær er noe jeg sent kommer til å glemme.
11. november 2016 @ 09:22
Nagano-traktene er ekstra vakre om høsten. Herlig reportasje 🙂
25. november 2016 @ 08:06
Tusen takk! Var veldig fin opplevelse ?
11. november 2016 @ 19:33
Det er så kjekt å lese det du skriver fra Japan.
Traff Erik noen få ganger i Japan. Men kan ikke si jeg kjenner han.
Min nabo i Molde er en ungdomsvenninne, så når hun får fellesbrev, får jeg lese de.
Liker å følge med på det som skjer i Japan.
Høstfarvene der er jo fantastiske.
25. november 2016 @ 08:03
Så artig! Det er så koselig å få slike fine kommentarer!
14. november 2016 @ 10:28
Fott å følge med i en del av det dere opplever og høre at dere trives! På Kairos nå i hlega hadde vi skikkelig Japanfokus med besøk av Inger, lærte sang på japansk og smakte på japansk mat. Når vi i tillegg så bilder og videosnutter og hørte Inger fortelle, følte vi nesten vi var i Japan med dere!
17. november 2016 @ 21:27
Dette var så koselig! Takk for besøket <3
Er nederste bildet tatt utenfor huset til Oikawa-san? Det ble jo så fint!!! Wow! 😀 For en fotograf!
25. november 2016 @ 08:00
Ja det stemmer! Ja han er ganske flink!! ❤️?