Yonago

DSCF3621

Tirsdag 9. februar reiste vi samens med Kari til Yonago i Tottori fylke, hvor familien Leirvik er plassert. Første gangen vi møtte Johan, Sonja og Mathias var påsken i fjor. Jeg husker så utrolig godt Mathias reaksjon når vi kom inn døren første ganen, han kom rett mot meg, tok meg i hånden å sa ”kom så skal vi leke”. Jeg husker at jeg følte meg litt frekk som bare gikk rett inn i leiligheten å ”lekte” med Mathias, uten å ha hilst på Sonja og Johan først. Men selv om dette er snart et år siden tok det ikke lang tid før jeg å Mathias ble gode lekekamerater, noe jeg er veldig glad for!

DSCF3493

Alle sammen god og mett etter rullebåndssushi.

DSCF3514
Onsdag fikk vi være med på MEBIG, som er WJELKs (West Japan Evangelical Lutheran Church) og menigheten i Yonagos barneprosjekt. Da menighetssalen er bygget slik at den kan brukes som en gymsal, er det perfekt for at man kan ha leker, sang, bønn, andakt, bibellesning og vitnesbyrd fra barna. MEBIG er bygget opp slik at alle barna får belønning for oppmøte, og for eksempel når de klarer å si årets bibelvers helt utenatt. Dette ville kanskje vært helt utenkelig hjemme i Norge, men jeg har aldri sett et noe barnearbeid som kan sammenlignes. Det som gjorde mest inntrykk var kanskje hvordan noen av barna kom frem og fortalte et vitnesbyrd eller om et bønnesvar de hadde opplevd fra den siste uken.

DSCF3554

DSCF3619

Senere samme kveld var vi med på bønnemøte. Bønnemøtet var delt inn i Bønn- sang-bønn, bibellesning etterfulgt av spørsmål til teksten, svar fra presten og til slutt kommentar om hva de enkelte som var med på bønnemøtet hadde lært eller oppdaget fra teksten. I bønnedelen gikk vi igjennom to lister med bønneemner, etterfulgt av at hver enkelt ba høyt hver for seg. I Bibellesedelen leste alle høyt fra søndagens tekst samtidig. Etter dette ledet søndagens taler (denne gangen presten), inn i en spørrerunde, hvor hver enkelt kunne stille hvilket som helst spørsmål til teksten, etterpå svarte presten på spørsmålene. Ikke bare fikk de som stilte spørsmålene svar på noe de lurte på fra teksten, presten fikk også et innblikk av hvilken spørsmål folk hadde fra søndagens tekst og hva de i menigheten ønsket å lære mer om.

DSCF3522

Torsdag fikk jeg være med Sonja når hun skulle lære noen damer i menigheten å lage Kanelsnurrer. I Japan er det ikke vanlig at man baker så mye hjemme, så bakemaskiner er noe som man ikke ser verken i butikker eller hjemme hos folk. Da Sonja tok frem bakemaskinen og satt den på, samlet alle damene seg i en ring rundt bakemaskinen med store øyner. Sonja hadde fått oversatt oppskriften til japansk, slik at alle kunne forstå fremgangsmåten, men selv om oppskriften er den sammen kan selv en bakeoppskrift tolkes forskjellig. Mitt inntrykk er at vi i Norge er ikke så veldig nøye når det gjelder måling av ingredienser, det er slettes ikke alle som bruker måleskeier for t-skje og spiseskje, og heller ikke om det er en liten ”topp” på skjeen. Det er første gangen jeg har sett noen stryke over skjeen for å få den helt støken, for å så prøve 4 ganger til for å få den helt perfekt. I mine øyner er ikke t-skje en t-skje lenger.. Vi i Norge er kanskje vant til at de største bollene er de beste og fineste, men her til lands er det omvendt, her vil man gjerne ha de så små at man kan smake på flere sorter, eller ha plass til en liten en etter et stort måltid. Om du trodde Jobben var ferdig etter kanelsnurrene var fiks ferdig, tok du feil. Det skulle nemlig deles, på Japansk vis, ikke nok med at alle skulle få like mange kanelsnurrer, her skulle alle kanelsnurrene legges på rad om rekke for at alle skulle få lik størrelse. Her skal ingen gå hjem med en følelse av å ha tatt med seg for masse eller for lite kanelsnurrer. Tusen takk Sonja for at du tok meg med på dette!

DSCF3507
Samme dag fikk vi hilse på Inger Valbø som også er misjonær plassert i Matsue. Virkelig kjekt å hilse på en sunnmøring, på det japanske vestlandet. Med spasertur langs den vindfulle strandkanten følte vi oss hjemme.

DSCF3500
Søndag, altså i dag, møtte vi opp i kirken kl. 08.00, for å lage klart Taco til barnegudstjenesten (MEBIG) som begynte kl. 08.30. Da vi kom frem var alle ungdommene og noen av de voksne i full gang med å tilberede Tacoen, snakk om samarbeid. Funfact: Bestiller man taco i Japan vil man ikke få en Mexicansk rett. Taco/tako betyr nemlig blekksprut, derfor sier man heller tacos til mexicansk taco.

DSCF3654

Etter Barnegudstjenesten hvor minst 30 barn deltok, var det familiegudstjeneste med dåp. Det var ikke hvilken som helst dåp, det var en eldre mann som ønsket å bli døpt. En sterk opplevelse hvor vi fikk et innblikk i hans livshistorie, og hvordan han møtte Jesus.

Mellom Familiegudstjenesten og ungdomsgudstjenesten spiste vi lunsj samens med presten, konen og ungdomsgjengen. Her fikk vi servert Obento, te, kaffe, frukt og kake, etterfulgt av gode samtaler.

På Ungdomsgudstjenesten var det samlet omtrent 20 ungdommer med en gjennomsnittsalder på omtrent 25 år. Her ble det ballspill, etterfulgt av sang, bønn og andakt. En fantastisk gjeng med engasjerte ungdom.

Tusen takk til Sonja, Johan og Mathias for en fantastisk uke fylt med latter og gode samtaler. Likeså en stor takk til menigheten i Yonago for en lærerik uke og deilig sjokolade på selveste Valentinesday.

DSCF3614