Venner

Thanksgiving i Japan

Da vi bodde i Oslo, inviterte vi vennene våre til Thanksgiving middag hjemme hos oss. Vi hadde ikke noen annen grunn til å feire Thanksgiving enn at vi ville prøve oss på helstekt kalkun og var takknemmelig for de vennene vi hadde rundt oss. Etter det ble det en liten tradisjon.

På denne tiden i fjor, hadde vi bare vært i Japan i 3 måneder. Vi hadde fått noen venner, men kjente ingen nok til at det var naturlig å invitere til Thanksgiving. Et år har gått siden den tiden, og mange velsignelser har vi fått. Så mange velsignelser at vi ikke får alle inn i leiligheten på en gang, men vi bestemte oss for å invitere så mange vi fikk plass til, til Thanksgiving middag.

Samme uken kom Elise, lillesøsteren til Marius på besøk til oss, noe som gjorde det ekstra kjekt både for oss og gjestene. Elise er den første av familien vår som har besøkt oss her i Japan. Selv om de fleste ikke snakker så mye Engelsk, fikk de praktisert det de kunne, og Elise fikk studert  “Japanglish”.

Vi ble til sammen 10 stykker til middagen, og kalkunen på 11 kg fikk akkurat plass i den lille studentovnen vår etter at Marius fikk dyttet den litt på plass. Med potetstappe, stekte poteter, stuffing, maisstuing, salat og saus laget av kraften, etterfulgt med gresskarpai og is ble det et godt festmåltid.

Noen av de du ser på bilde går i kirken vår, andre har vi blitt kjent med gjennom felles venner og arrangement. Hverdagen og begynnelsen av vårt opphold hadde ikke vært det samme uten vennene våre. Selv om ikke alle kunne være med oss akkurat denne dagen, får vi be og håpe på at det blir flere feiringer i fremtiden sammen med familie å venner i Japan også.

Vi hadde en veldig fin kveld, og flere ønsket at vi skulle ha en julefeiring også. Så får vi se hva tiden bringer!

Be om at flere skal bli kjent med julens budskap

Takk for gode vennskap

Be om tid og krefter slik at vi kan ha flere samlinger

Dessert til lunsj!

Det er mye som skjer i hverdagen her i Japan som kan takkes for, og som gjør livet som språkstudenter en ekstra gnist. For et halvt år siden reiste vi innom kirken i Seishin Chuo, tre t-bane stopp fra der vi bor. Der fikk vi to nye venninner, Yuri og Manami. De går begge to på siste året ved videregående skole. Manami bor på Gakuentoshi, der vi også bor, mens Yuri bor på Seishin, nærme kirken. 

For ikke så lenge siden, sendte jeg Manami en melding og spurte om hun ville bli med i kirken den kommende søndagen. Siden vi planlagte å reise til kirken på Seishin igjen. Yuri, som er datteren til en av medlemmene, hadde influensa og fikk dessverre ikke blitt med denne gangen. Manami ønsket gjerne å bli med i kirken. Det var hennes første gang i kirken da vi møtte henne for et halvt år siden, så det var hyggelig at hun ønsket å bli med tilbake. 

Denne søndagen skulle de ha forberedelse til barnesamlingen lørdagen etterpå. Et blogginnlegg om barnesamlingen til kirken på Seishin “Halleluja kids” kommer for seg selv seinere. På den kommende samlingen skulle de ha Mochi-laging, Mochitsukuri. Mochi lages av klebrig ris, mochigome. Det tilberedes ved at man knuser risen i en tradisjonell usu-morter og deretter former deigen til små baller. Mochi kan spises på mange måter, med mange forskjellige tilbehør, både søtt og salt. 

Etter gudstjenesten spurte vi om Manami ønsket å bli med på ungdomssamlingen Spirit 519, som skulle være i Aotani kirke den kommende lørdagen. 

Lørdagen kom, og vi møttes for å spise lunsj i lag før Spirit 519. Vi endte opp på en hyggelig kaffe, med smørbrød, pasta og en nydelig dessert meny. Vi hadde egentlig planlagt å spise lunsj, men endte opp med Chiffon cup cake, og litt sandwich med salat. 

Spirit 519 er en samling VJELK har hatt i omtrent 30 år. Navnet kommer fra Efeserne 5,19: Syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Sammen fikk vi lovprise Gud, med andre misjonærer og japanere. Jeg spurte Manami da møtet var ferdig om hvordan det hadde vært. Hun hadde hatt det veldig kjekt, og syntes det var mange hyggelige mennesker, selv om det var litt skummelt med så mange nye ansikt. 

Yuri og Manami går som sagt begge på videregående. De skal videre på universiteter i april til neste år, og har mange prøver fremfor seg. Elever på videregående er nok blant de som har det travlest, og som opplever mest press i det japanske samfunnet. Hvilken universiteter de kommer inn på har mye å si for fremtiden. Før vi møtte Manami til lunsj, hadde hun vært på puggeskole, Cram School, fra tidlig om morgenen. På veien hjem fra Sprit 519 gikk hun av t-banen noen stopp før oss, og skulle tilbake på puggeskolen frem til den stengte halv elleve på kvelden, selv på en lørdag. Vi satt derfor utrolig pris på at hun ville tilbringe tid sammen med oss, og håper vi kan få flere slike stunder sammen!

Vær med å be for Yuri og Manami. Be for skolegang, opptaksprøver og alt arbeidet som ligger foran. 

Be for ungdommene i VJELK. 

 

Japanske venninner

“Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?”

For ca 10 måneder siden satt jeg og Marius på en restaurant midt i kobe by. Ved siden av oss satt en hel jente gjeng og som lo og hadde det morro sammen.  Jeg husker så godt at jeg den gangen spurte Marius; “Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?”. 

Det er ikke en selfølge å få gode venner i et nytt land, spesielt ikke gode og nære venner i løpet av begynnelsen. Det tar mye tid å danne vennskap, midt i alt annet som tar tid. Både vi og japaneren er som regel travelt opptatt med hverdagslivet. Likevel har Gud vært til stede og ledet oss til mange japanere på vår egen alder som vi har fått sjansen til å bli kjent med. 


Den siste uken har vært litt spesiell. Torsdag tilbrakte jeg en hel dag fra 8.30 til 22.00 med en japansk venninne. Vi tilbrakte hele dagen sammen i Osaka, nabobyen som hun ikke hadde sett så mye av tidligere. Vi snakker om det meste, livet i Japan, fortid, fremtiden, kjærlighetslivet og deler gleder og sorger. Jeg kunne så sårt ønske at språket var mer utviklet i disse situasjonene, men jeg har lært meg å lytte, og får til å si det som er mest nødvendig. 


Fredag til lørdag deltok jeg på en jentecamp    som skolelaget KGK stod for. Vi har deltatt på en leir tidligere, men dette var noe helt annet da det var en leir bare for jenter. Aldersgruppen var for universitetsstudenter. Temaer som tok for seg kjærlighetsliv, det å leve som singel, og hvordan vi som kvinner kan støtte mennene. Jeg kjente noen jenter fra før av, men ble også kjent med nye, noe som alltid er kjekt. Jeg er veldig glad for at fikk oppleve dette! 


Lørdagskveld var det duket for hadefest hos noen australske naboer vi ble kjent med ikke så lenge etter at vi flyttet til Japan. De har en god vennekrets som de har introdusert oss til siden de visste at de skulle flytte nå i sommer. Denne kvelden fikk vi også vært sammen med venner, men også bli kjent med nye. Jeg ble kjent med to jenter som er like gamle som meg, som ville jeg skulle ta kontakt slik vi kunne finne på noe sammen når jeg kom tilbake til Japan. 


 Vi har vært og er fortsatt i en fase hvor det er viktig at vi stadig blir kjent med mennesker, som vi kan holde kontakten med. Noe som blir viktig for de fleste som flytter til et nytt sted. Likevel hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli kjent med noen som jeg etter så kort tid kan kalle venninner. Vi har blitt velsignet med en kirke som har blitt vår familie, og mennesker som vi kan kalle venner. 

Om noen få timer sitter vi på flyet til Norge. Hvor familie og venner venter på oss. Vi gleder oss utrolig mye til å komme tilbake til Norge for en måned. Samtidig vet vi at vi må si hade nokk en gang for en periode, bare kort tid etter vi har sagt hei igjen. 

På selveste 4 års bryllupsdagen vår lander vi i Oslo hvor vi blir møtt av venner! Dette kommer til å bli en bryllupsdag vi sent kommer til å glemme! 

Be gjerne for:

  • Vennskapene vi har fått i Japan 
  • Reisen 
  • At vi ikkje glemmer for mye av det japanske språket
  • At turen hjem til Norge skal bli en velsignelse 

Thanksgiving

Denne helgen har blitt feiret med gode venner og eksamensarbeid. Hvor heldige er vi ikke som har muligheten til å invitere så gode venner, og likevel skulle gjerne hatt plass til dobbelt så mange. Etter noen år med Thanksgiving giving i Norge, håper jeg at vi på denne tiden til neste år, kan feire vår takknemlighet sammens med nye venner i Japan!