Seishin Chuo

Mochitsukuri!

Hva tror du det er barna spiser?

I kirken på Seishin Chuo har de ikke søndagsskole hver søndag, men en barnesamling 4 ganger i året. Denne samlingen kaller de for Halleluja kids, og mange barn kommer med foreldrene sine. Vi var heldig og fikk bli med på høstsamlingen, da skulle de nemlig ha Mochitsukuri! Mochi lages av klebrig ris, mochigome, og tilberedes ved at man knuser risen i en tradisjonell usu-morter og deretter former det. Mochi kan spises på mange måter, med mange forskjellige tilbehør.

Det var mange barn som kom, og det var utrolig kjekt å se foreldre og barn kunne ha tid sammen i kirken. Yushi, han som er evangelist i Nishi Suma kirke, hadde andakt for barna før Mochitsukurien begynte.

Under mochitsukurien fikk alle barna prøve å slå i risdeigen med en treslegge som var tilegnet for barn. Noen klarte det også helt aleine. Mennene som var tilstede fra kirken, og Yushi var utrolig flinke til å gi kompliment til barna når de fikk prøve seg. På samlingen var det bare en far som var tilstede, resten var mødre, noe som er ganske normalt. Det er derfor ekstra kjekt å se at mennene i kirken kan engasjere seg i barnearbeidet. Det er viktig med gode mannlige rollemodeller, i et samfunn hvor fedrene ofte ikke har tid til å stille opp på slike arrangement. 

Alle barna samlet for å se mochien bli laget i usu-morteren. 

Her ser du forskjellen på den store og lille tresleggen.

Nå er den klar til å formes. Alle barna fikk bli med å rulle baller, og lage sin egen mochi.

Mochi kan spises med mange typer tilbehør, både søtt og salt. Denne gangen kunne barna velge mellom sukker, sjøgress, soyasaus, og et pulver laget av tørkede bønner. Tradisjonelt spises mochi også sammen med anko, en slags søtt bønnefyll. 

Neste Halleluja kids kommer til å være 10 desember. Da er det julesamling! Vi gleder oss. 

Vær med å be for barnearbeidet i kirken på Seishin Chuo, og at mange skal komme på julesamlingen i desember. 

Takk for at så mange ble med på Halleluja kids denne gangen. 

Dessert til lunsj!

Det er mye som skjer i hverdagen her i Japan som kan takkes for, og som gjør livet som språkstudenter en ekstra gnist. For et halvt år siden reiste vi innom kirken i Seishin Chuo, tre t-bane stopp fra der vi bor. Der fikk vi to nye venninner, Yuri og Manami. De går begge to på siste året ved videregående skole. Manami bor på Gakuentoshi, der vi også bor, mens Yuri bor på Seishin, nærme kirken. 

For ikke så lenge siden, sendte jeg Manami en melding og spurte om hun ville bli med i kirken den kommende søndagen. Siden vi planlagte å reise til kirken på Seishin igjen. Yuri, som er datteren til en av medlemmene, hadde influensa og fikk dessverre ikke blitt med denne gangen. Manami ønsket gjerne å bli med i kirken. Det var hennes første gang i kirken da vi møtte henne for et halvt år siden, så det var hyggelig at hun ønsket å bli med tilbake. 

Denne søndagen skulle de ha forberedelse til barnesamlingen lørdagen etterpå. Et blogginnlegg om barnesamlingen til kirken på Seishin “Halleluja kids” kommer for seg selv seinere. På den kommende samlingen skulle de ha Mochi-laging, Mochitsukuri. Mochi lages av klebrig ris, mochigome. Det tilberedes ved at man knuser risen i en tradisjonell usu-morter og deretter former deigen til små baller. Mochi kan spises på mange måter, med mange forskjellige tilbehør, både søtt og salt. 

Etter gudstjenesten spurte vi om Manami ønsket å bli med på ungdomssamlingen Spirit 519, som skulle være i Aotani kirke den kommende lørdagen. 

Lørdagen kom, og vi møttes for å spise lunsj i lag før Spirit 519. Vi endte opp på en hyggelig kaffe, med smørbrød, pasta og en nydelig dessert meny. Vi hadde egentlig planlagt å spise lunsj, men endte opp med Chiffon cup cake, og litt sandwich med salat. 

Spirit 519 er en samling VJELK har hatt i omtrent 30 år. Navnet kommer fra Efeserne 5,19: Syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Sammen fikk vi lovprise Gud, med andre misjonærer og japanere. Jeg spurte Manami da møtet var ferdig om hvordan det hadde vært. Hun hadde hatt det veldig kjekt, og syntes det var mange hyggelige mennesker, selv om det var litt skummelt med så mange nye ansikt. 

Yuri og Manami går som sagt begge på videregående. De skal videre på universiteter i april til neste år, og har mange prøver fremfor seg. Elever på videregående er nok blant de som har det travlest, og som opplever mest press i det japanske samfunnet. Hvilken universiteter de kommer inn på har mye å si for fremtiden. Før vi møtte Manami til lunsj, hadde hun vært på puggeskole, Cram School, fra tidlig om morgenen. På veien hjem fra Sprit 519 gikk hun av t-banen noen stopp før oss, og skulle tilbake på puggeskolen frem til den stengte halv elleve på kvelden, selv på en lørdag. Vi satt derfor utrolig pris på at hun ville tilbringe tid sammen med oss, og håper vi kan få flere slike stunder sammen!

Vær med å be for Yuri og Manami. Be for skolegang, opptaksprøver og alt arbeidet som ligger foran. 

Be for ungdommene i VJELK.