Kairos

Spørsmål fra Kairos – Grill en misjonær!

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-4

Vi fikk inn utrolig mange gode spørsmål fra deltakerne i Kairos siste helg. Jeg lovde at jeg skulle legge ut svarene, og håper disse kan være til hjelp.
Om det du lurte på ikke ble besvart, eller du har flere spørsmål, kommenter gjerne eller send spørsmål på mail til: post@misjonsfrue.no

Tusen takk for kjempefine spørsmål!

Hvilken studie tar dere?

Jeg er snart ferdig utdannet Sykepleie, og Marius er akkurat ferdig utdannet diakon.

Hvor mye betyr Gud?

For meg betyr Gud selve livet, det er han som har skapt både meg og deg. Uten han hadde jeg ikke hvert til. Som det står i “den lille Bibelen” «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Gud sendte sin eneste sønn for at jeg skulle få leve og ikke gå fortapt. Dette er så store ord at jeg selv ikke kan forstå hvilken betydning det har for meg. Likevel har Gud vist sin nåde og kjærlighet gjennom Jesus, og den hellige ånd som vi kan se i møte med andre kristne, deres vitnesbyrd og de nådegavene Gud har gitt oss.
‭‭Johannes‬ ‭3:16‬ ‭N11BM‬‬

Har dere vært i flere land enn Japan?

Ja, vi har reist en del i Europa, men vi har også vært så heldig å få reist på noen misjonsturer til Asia, og en tur til Nord Afrika. Jeg tror dette er noe vi kan ta med oss som en god erfaring i møte med en ny kultur i Japan.

Kallet

Korleis møtte du Jesus, og kva forhold har du til han?

Jeg er oppvokst i et kristent hjem og har alltid hatt en barnetro gjennom oppveksten. Likevel var det en tid på ungdomsskolen hvor jeg ikke hadde så mange kristne venner, at jeg ikke hadde noe nært forhold til Jesus. Dette forandret seg da jeg begynte i KAIROS, hvor jeg fikk høre om Jesus på nytt, og Ordet ble til betydning for livet mitt. Her fikk jeg også mange kristne venner, som fortsatt er mine beste venner i dag.
Etter at jeg tok valget om å være en kristen, har Jesus vært en del stor del av livet mitt. Han har ledet meg gjennom gode, vanskelige tider.

Ka følte du når du fikk misjonærkallet, og kordan fikk du det?

Jeg har egentlig tenkt på det å bli misjonær siden jeg var ganske liten, men lot det ligge bare som en tanke helt til jeg møtte Marius, etter det fikk jeg en veldig sterk drøm om at jeg skulle reise til et land på J. Da dette var en veldig sterk drøm, var det noe jeg lenge prøvde å finne svare på. Men etter en samtale med Ole Os, hvor han betrygget meg med at jeg nok fikk klarhet i det den dagen jeg trengte det. Likevel tenkte hverken jeg eller Marius på at det kunne være Japan. Ikke før noen dagen etter at i ble antatt som misjonærer gikk det opp for oss at det kunne være Japan.

Korleis fant dokke ut at der var eit kall?

Jeg tror at et kall kan vise seg på flere måter, noen får svært klare kall mens andre kanskje bare får en tanke om at det er noe de skal gjøre eller ha lyst til å gjøre. Uansett tror jeg at Gud kaller alle kristne til å være et medmenneske, og dele evangelie med andre.
For oss kom kallet både som en iboende tanke og lyst til å reise. Jeg tror det er vanskeligere å se kallet når du står i en bestemmelse for å gjøre noe, men at det er enklere å se at Gud har kallet deg og ledet deg i etterkant av en avgjørelse.

Korleis visste du at du hadde eit kall?

Jeg klarer aldri å være 100% sikker på at det jeg tenker jeg skal gjøre er det Gud kaller meg til, derfor prøver jeg alltid å ha en åpenhet rundt de tingene som skjer rundt meg. Da er jeg også mer åpen for at Gud kan steppe inn der han ser det passer seg best. Når det gjelder kallet om å reise ut som misjonær har det egentlig lagt seg slik til rette etter at både jeg og Marius har vært åpne om å legge livene våre i Guds hender, men også ved å søke opp det som har ”Kallt” eller det som har virket spennende, og kjekt.

Korleis veit du at eit kall er eit ekte kall frå Gud?

Som jeg nevnte tidligere er det ikke så enkelt å vite om kallet er fra deg selv eller fra Gud, men jeg tror Gud kaller oss alle i fra hjertet vårt. Det vi si at jeg tror Gud legger oss på hjerte det som han ønsker for oss, om vi legger våre liv i hans hender. Jeg tror at Gud har skapt oss og alle de egenskapene vi har, derfor tror jeg også Gud har en plan med våre naturgaver som vi er født med, men også nådegavene som han utruster oss til. Jeg tror han kaller mange av oss gjennom de tingene vi finner interessant og kjekt, og gjennom de egenskapene vi har. Likevel ser en ofte at der våre egenskaper ikke strekker, gir Gud styrke.

Er det Gud som leder dere til den plassen dere skal?

Da vi søkte om å bli misjonærer, var vi bevisst på at vi ikke selv skulle bestemme hvor vi skulle reise ut, selv om vi ikke hadde noen preferanser. Vi var i Japan med et vennepar i påsken 2015, da vi tenkte at det var en ”once in a life time” opplevelse, siden Ingar som vi reise med er oppvokst i Japan og snakker Japansk. Vi var da godt igang men søknadsprosessen, og hadde hatt intervju hver for oss med NLM. Under turen ble vi veldig glad i landet, og vi snakket om at det hadde vært fantastisk å kunne reise tilbake til Japan som misjonærer, men at vi ikke skulle håpe på noe, da det ikke var vi som skulle bestemme. Vi hadde intervju nr 2 dagen etter vi kom hjem fra turen i Japan, trodde vi. Da vi kom til intervjuet fortalte de at de hadde lyst til å sende oss til Japan og lurte på hva vi tenkte om det. Vi ble veldig glad og tenkte da at dette måtte være Guds ledelse.

Korleis opplever du at kallet ditt har forandret deg?

Jeg tror jeg kan si at jeg ser klarere hva Gud ønsker å gjøre med livene våre, samtidig som jeg aldri kan vite hva som møter oss. Likevel ser jeg at jeg har vokst mye i troen min og det er vel det som har forandret meg mest.

Hvorfor valgte Gud å sende dokke?

Jeg tror Gud kaller alle mennesker som får høre om Jesus, men da han har gitt oss en fri vilje til å tro på det vi selv vill, er det opp til oss om vi vil følge Jesus. Vi som kristne har alle blitt Kalt til å være Guds hender og føtter, i møte med våre medmennesker. Misjonsbefalingen som står i Matteus 28,18, utfordrer alle kristne til å være misjonærer. Ikke slik at vi alle nødvendigvis skal reise ut av landet for å være misjonærer, men at vi kan gjøre en forskjell der vi er i vår hverdag. Derfor tror jeg det viktigste valget er vårt, vil vi bli sendt av Gud?

Hva var det som gjorde at dere ville bli misjonærer?

Vi har et brennende hjerte for evangeliet, men Gud har også langt i oss et brennende hjerte for mennesker. Dette gjorde at vi såg en mulighet til å kombinere de to tingene vi brenner mest for i en misjonærtjeneste.

Roller, arbeid, oppgaver

Hvordan arbeider misjonærene?

En misjonær kan arbeide med ganske mye forskjellig, noen har engelsk undervisning, bibelundervisning, bibelgruppe, helsearbeid andre arbeider i menigheter og noen arbeider med administrasjon og økonomi. Hva vi skal arbeide med er i dette tidspunktet uvisst, da vi har 2 år på språkskole før vi begynner å arbeide. Men det vil være naturlig å gå i en retning innenfor diakoni da Marius har master i diakoni og jeg har gått sykepleie. Hovedfokuset er å møte mennesker og danne relasjoner, og kunne være et medmenneske for de vi møter.

Lærer dere japansk når dere drar til Japan eller når dere er der?

Når vi kommer til Japan begynner vi på språkskole hvor vi skal gå i 2 år, før vi skal begynne å arbeide som misjonærer.

Hva er det beste ved å være misjonær?

Hva som er det beste tror jeg er vanskelig å svare på akkurat nå som vi ikke har noe erfaring med misjonærtilværelsen. Erfaringene man får ute som misjonær vil også være forskjellig fra person til person, samme som livet her i Norge. Vi har derimot mange ting vi gleder oss til, som å utforske landet, maten og kulturen, lære mer Japansk, bli kjent med nye mennesker. Det er noe vi ikke på samme måten hadde fått muligheten til om vi ikke hadde valgt å bli misjonærer. Det er også Fantastisk å få gå i Guds ferdiglagte gjerninger, uten å selv vite hva som venter.

Vist du har to interesser f.eks misjon og teknologi / musikk / sport har du då tid til noko Anna også?

Jeg tror du kan drive misjonsarbeid, samtidig som man dyrker sine interesser, da det ofte er gjennom de hverdagslige aktivitetene man får de mest naturlige samtalene.

Tjener dere mye på å være misjonærer?

Det vi kjenner mest på er erfaringer, opplevelser, og velsignelsene Gud gir gjennom arbeidet. Lønnen vi får i form av penger når vi er misjonærer er nok til å dekke et helt normalt liv i Japan, ikke for mye, men heller ikke for lite.

Utfordringer

Var det vanskelig å ta avgjørelsen om å bli misjonær?

For oss er dette en prosess som har pågått i ganske mange år, det ble derfor en naturlig prosess da vi startet søknadsprosessen om å bli misjonærer. Likevel er det vanskelig å ta valgte om å reise vekk fra familie og venner, og misjonsmarken som er her i Norge. Jeg har et stort hjerte for misjonsarbeidet her hjemme i Norge, og setter utrolig pris på de som blir igjen her i Norge for å fortsette arbeide her hjemme. Vi har fått en trygghet om at dette er er riktig avgjørelse og jeg har aldri vært i tvil etter at vi begynte søknadsprosessen.

Kostar det mykje å være misjonær?
Vi trenger ikke betale noe i form av penger for å være misjonær, NLM dekker de utgiftene som må til for at vi skal kunne leve i Japan. Vi tjener så klart ikke like mye som vi hadde gjort om vi arbeidet som sykepleier og Diakon her i Norge. Det er heller ikke forventet da vi vet at pengene som vi får er samlet inn av de som gir i kollekt, og bruker sitt engasjement og fritid for å samle inn penger til arbeidet vi gjør.

Kan det være farlig å være misjonær?

I utgangspunktet skal det ikke være farlig. Misjonen sender oss til områder med tanke på at vi skal være trygge der vi bor. Japan er et veldig trygt land, men som alle andre land inkludert Norge kan det skje uventede ting som ingen kan forutsi. Likeså er det mange misjonærer som bor i land hvor det ikke er lov å fortelle om Jesus, da jobber de som regel som teltmakere. Det vil si at de har en vanlig jobb, men at de forteller om Jesus uoffisielt. Vi er ikke lovet et trygt liv, verken som misjonærer eller som vanlige arbeidere i Norge, men Gud har lovet at han skal være med oss inntil verdens ende.

Kva kjem til å bli mest utfordrande trur dykk?

Jeg tror det kan bli utfordrende å bo så langt vekke fra familien og vennene våre. Japansk er også et veldig utfordrende språk, og det kan bli utfordrende og en tålmodighetspøve de 2 årene vi skal lære språket. Å måtte leve i en helt annen kultur blir også en utfordring, men alle disse utfordringene er jo også det som gjør reisen så spennende som den er.

ER DERE REDD?

Nei, vi gleder oss veldig og føler oss trygge og velsignet.

Er dere spent på reisen?
Ja, vi er veldig spent, vi aner ikke hva som kommer til å skje kløpper av reisen og hvordan vi kommer til å takle språket og hverdagen i Japan.

Hva med dere?

Hvordan ble dere misjonærer?/Hva måtte dere gjøre?/Hvordan kan andre bli misjonær?

For å bli misjonær, må man søke gjennom en misjonsorganisasjon som sender ut misjonærer, det kan være NLM som vi reiser for, men også frikirken, normisjon, og misjonsalliansen sender ut misjonærer.

Vi startet med å reise på hovedkontoret til NLM for å ha en uformell samtale om hvordan søknadsprosessen var og hva som skulle til for å bli misjonærer. Her fikk vi all informasjonen vi trengte for å begynne søknadsprosessen.
Hos NLM starter en med å sende inn sin troshistorie, om hvordan man ble en kristen og hvilken betydning dette har hatt. Likeså hadde vi med tre referanser hver, to Kristne og en i forbindelse med arbeid eller skole, som kunne si noe om hvordan de opplever oss som personer. Etter dette, ble vi innkalt til intervju hver for oss som varte i ca 2 timer. Hva de spør om er vel litt individuelt, men hensikten er å få en dypere forståelse av hvem vi er og hvilke egenskaper vi har, spesielt med tanke på hvilket land og område de ville sende oss til. Etter dette ble vi innkalt til en ny samtale hvor vi begge skulle være tilstede, vi hadde hørt fra tidligere misjonærer at dette også var et intervju som gikk mer på oss som et par. De spørsmålene fikk vi aldri. Vi fikk spørsmål om hva vi tenkte videre, vi svarte at vi ikke hadde ombestemt oss og ønsket å reise ut som misjonærer. De fortalte at de ønsket å sende oss til Japan, og lurte på hva vi tenkte om det. Vi ble selvfølgelig veldig glad for dette, da vi nettop (dagen før) kom fra hjem fra ferie i Japan, og hadde et lite ønske om å få reise tilbake.
Selv om de ønsket å sende oss, måtte dette bli vurdert av hovedstyre, som skulle ta en bestemmelse på neste møte i juni. Hovedstyre tok sin avgjørelse og vi ble antatt som misjonærer i juni for ca et år siden. Siden i høst har vi planlagt når vi skulle reise, tatt vaksiner og helsesjekker, fylt ut diverse søknader, og samlet attester til søknad om visum.

Hva vil du gi som tips til dei som ikkje er sikre om dei vil bli misjonær?

Gud har en plan for oss alle, og vi alle kristne er kalt til å være misjonærer i form av å være et vitne for andre, i misjonsbefalingen; «Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matteus‬ ‭28:18-20‬ ‭N11BM‬‬
Likevel er det ikke meningen at alle skal reise ut av Norge, for å fortelle om Jesus. Derfor tror jeg de beste tipset jeg kan gi er:
• å stole på at Jesus har en plan for deg.
• være åpen for hva den planen kan være.
• se mulighetene som Jesus legger forran deg.
• be om rettledning.
• snakk med en kristen leder som du har tillit til.
• Har Gud skapt en trang i ditt hjerte som tjener til andres beste?

Misjonærinnvielsen

Plutselig var den store dagen over og vi er tilbake i Oslo. På vei hjemover fra Torvikbukt tok vi turen innom Lillehammer for å besøke Anne Marie Brudeli som tidligere var med i Fjellhaug misjonsforening, som vi har gått i. Hun og mannen var tidligere misjonærer på Taiwan, og har mye kloke ord å dele, noe som vi setter stor pris på. Da vi kom til Lillehammer var bordet dekket og vi fikk dele nydelig mat som Anne Marie hadde stelt i stand. Tusen takk for din store gjestfrihet Anne Marie!

image

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-1

Det ble nevnt at vi mest sannsynligvis var de første misjonærene som ble innviet på et familiemøte. Etter min mening var dette en utrolig fin måte å gjøre det på, med spørsmål fra barn og sumobryting mellom
Marius og Linkus. Marit Andersen hadde en en veldig fin tale før selve innvielsen begynte. Under forbønn ble de som ville invitert med opp på senen. Her ble kairos, familie, venner og hele regionsfolket med. Øyvind Åsland som ledet innvielsen stilte også salen spørsmål om de ville være med i bønn og støtte, hvor hele salen stemte i et stort rungende ja. Noe som betyr utrolig mye for livet vårt i Japan.

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-2
misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-3

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-4

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-6

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-7

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-8

Etter nydelig kaffe, ca 10 kaker, og mange gode hilsener fra både venner, Kairos, hovedstyre og tidligere Japan misjonærer på festen er det mange inntrykk som må bearbeides. Jeg er utrolig takknemlig for å kunne tilbringe en helg med så flotte mennesker. Det betyr masse for oss å kunne bli bedre kjent med misjonsfolket som sender oss ut. Ikke minst å få høre at vårt kall er et bønnesvar for flere. Vi er veldig stolt over å kunne være del av en organisasjon som arbeider sammen for å se og hjelpe det helhetlige mennesket.

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-10

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-9

Jeg tror ikke vi visste helt hva vi gikk til denne helgen. At vi skal reise ut har vært en prosess vi har tenkt på lenge, og fått bearbeid underveis. Kanskje det ikke har gått helt opp for oss at vi skal flytte på andre siden av jorden. Det jeg kan si er at vi føler på en stor trygghet og glede over å kunne reise til Japan. Vi har allerede vært i Japan to ganger tidligere, til sammen åtte uker, og allerede blitt utrolig glad i landet, maten, folket og kulturen. Selvsagt vil det oppstå frustrerende tider med misforståelser og lengsel etter Norge, men bare gode dager er ingen lovet.

 

Vi er stort velsignet! Tusen takk både liten, stor, fjærne og nær for tanker, bønn, og bidrag.

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-11

IMG_0996

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-12

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-14

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-13

Innvielseshelg

Plutselig var helgen her og vi er på vei oppover E6, og alt ser ut til å være klart til en helg sammens med kairos og regionsmøte på Torvikbukt. Etter 6 og en halv time regner vi med å være på Vestheim hvor kairos holder til, her blir vi med på grill en misjonær før vi tar kvelden.


Lørdag ettermiddag fortsetter turen oppover mot Torvikbukt, hvor det blir seminar og intervju med oss senere på kvelden. Søndagen er duket for misjonærinnvielse på familiemøtet kl.15. Etterfulgt av en sammenkomst for familie, venner og hovedstyre.

Vi har gledet oss mye til denne dagen, og ser veldig frem til å møte alle sammen. Vi er veldig heldig som har familie og venner som støtter oss i denne prosessen, det har betydd utrolig masse for oss. Men ikke minst at vi har blitt tatt så godt imot av de som sender oss ut, det gjør oss trygge å vite at vi har en noen her hjemme som ber for oss og engasjerer seg for arbeide vi skal ut å gjøre. Å reise ut som misjonær er ikke et soloprosjekt for bare meg og Marius, men noen som involverer også de rundt oss.

Selv om det kan virke litt rart å tenke på at vi skal bli innviet som misjonærer og senere feire dette, er det en fin ting å kunne si ja til kallet om å reise til Japan, sammens med så mange andre tilstede. Dette er en dag jeg ser på som ikke bare vår, dag men en dag som vi kan feire sammen.