Jul

En litt annerledes høytid

Vår første jul og nyttårsfeiring alene uten familien vår, vår første jul hvor vi skulle danne våre egne tradisjoner. Selv om jeg tror en god del vil bli annerledes i de kommende feiringene blir dette en feiring vi kommer til å huske godt. 

Uken før jul kom Johanne og Christoffer, et veldig godt vennepar av oss fra Oslo, for å være sammen med oss i julen og nyttåret. Vi har vært velsignet som har så gode venner som ønsket å komme helt fra Norge for å tilbringe en så viktig høgtid samen med oss. 

Selv om det ikke ble juleribbe og vigramør, ordnet Marius og Christoffer en fantastisk kalkunmiddag uten like. Selv når kålrot ikke var å finne, ordnet guttene en nepestappe med digre neper, som japanerne mente var litt det samme som vår norske kålrot. Smaken var kanskje ikke helt den samme, men utrolig godt var det! Med både pakker fra Norge og Japan ble det også en jul med gaver under juletreet. 

Nyttåret ble feiret med god mat og Japansk nyttårsprogram på Tv-en. Japansk nyttår blir feiret litt som jul i Norge, og jul i Japan blir feiret litt som nyttår blir feiret i Norge. Likevel kan man finne noen nyttårsraketter og nedtellinger i storbyene. Templene blir fylt med folk og matboder fra nyttårskvelden og videre de neste fire dagene, men hovedsakelig er nyttåret en tid for familie her i Japan. 

Jeg tror forventningene er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man har i høytider hvor man er vandt med faste rutiner som blir sterke tradisjoner. Selv om jeg og Marius er oppvokst med nokså like tradisjoner for jul og nyttår, tror jeg det er viktig at man har reflektert over hvilke forventninger man har. For noen er tradisjoner mer viktig enn for andre, for min del er tradisjoner en viktig del av julen. Marius derimot er mer enn nokk fornøyd så lenge han får en julesokk med julenissesjokolade og julemenner i. 

Det tar også tid å danne tradisjoner. En misjonær jeg snakket med før jul fortalte hvor mye hun hadde strevet for å danne juletradisjoner for barna, første julen i Japan. Datteren hadde fortalt moren at det ikke føltes ut som jul, og at ingenting var som det brukte å være. Etterhvet innså hun at det tar tid å danne nye tradisjoner i ett nytt land. Man vil bli skuffet om man har en forventning om at alle de tradisjonene man er vandt med skal være på plass, i et nytt land hvor alt er så allerledes. Jeg skulle gjerne hatt snø i juletiden, familie som samles for å feire med god tradisjonell norsk julemiddag som fyller hele huset med duft. Jeg sier ikke at jeg ikke har savnet det, og julen har ikke vært det samme her i Japan, som det den har vært de andre 22 årene i livet mitt. Likevel tror jeg at jeg og Marius kan danne nye tradisjoner her i Japan. Det at vi ikke hade en “tradisjonell” jul tror jeg har åpnet for en sunn refleksjon for meg og Marius. Vi har måttet reflektert over hva julen virkelig handler om, hva er egentlig jul, og hva er egentlig det viktigste og største forventningen vi har for Julehøytiden.

 Jeg tror vi begge er skjønt enige om at vi har fått en velsignet jul og nyttårshøytid her i Japan. Selv uten snø, julemiddag, familie i samme hus, har vi fortsatt familie hjemme, vi har god mat på bordet, venner rundt oss, og ikke minst har vi fått feire den største gaven av de alle! 

God jul og godt nyttår

www.thealbumcafe.com 

For snart fire måneder siden flyttet vi fra Oslo til til Gakuentoshi, en liten bydel vest i Kobe. Leiligheten vår ligger i et hyggelig nabolag, med mange unge voksne i området. Bydelen er utenfor bykjernen, med gode muligheter for å reise inn til Kobe, noe som gjør det attraktivt for mange unge å bosette seg her. Det er mye som skjer i nabolaget, da vi bor et steinkast unna fem universiteter. Noe som gir muligheter for å bli kjent med området og
kulturen vi bor i.

Vår hverdag her i Japan består av språkskole fem dager i uken, med undervisning fra 9.30 til 13, mandag til fredag. Selv om skoledagene ikke er så lange, er det tungt å studere et nytt språk. Språkskolen vi går på ligger i Kobe sentrum og drives av YWCA. Vi er nå allerede i gang med andre av femte semester på språkskolen. Vi har lært to av alfabetene og kan skrive og lese de godt nå. Det som er mest krevende er grammatikk og kanji som er de kinesiske skrifttegnene. Her er det mye å sette seg inn i. Heldigvis trives vi som språkstudenter, og vi har et veldig godt miljø i klassen. Vi er fem i klassen hvor de tre andre elevene er fra Kina, Thailand og Australia.

Som språkstudenter er vi ikke plassert i en fast kirke, men står fritt til å besøke forskjellige kirker, for å bli kjent med de japanske menighetene. Selv om vi har vært i litt forskjellige kirker, har vi oftest vært i Nishi Suma kirke. Her føler vi oss hjemme, og har blitt veldig godt tatt imot. Selv om det ikke er alle som snakker engelsk i kirken kommer de alltid bort og prater med oss med den lille engelsken de har, også får vi bruke den lille japansken vi har lært.

Selv om det har vært mye nytt å sette seg inn i, og en hektisk hverdag har vi også fått muligheten til reise. Vi har blant annet besøk Nagano og Okinawa. Nagano ligger seks timer med buss mot Tokyo. Der besøkte vi en venninne fra Norge som er oppvokst i Japan og fikk oppleve de japanske høstfargene på det fineste. Okinawa ligger to timer sørover med fly, og består av en gruppe øyer som tilhører Japan. På hovedøyen fikk vi nyte varmen en uke før andre semester begynte.

Vi har blitt velsignet med gode vennskap og relasjoner som har betydd mye for oss dette halvåret. Selv om vi ikke er så mange misjonærer her i Kobe har vi et godt fellesskap. Sammen med de finske misjonærene samles vi annenhver uke til bønnesamling. I tillegg møtes vi gjerne til en kopp kaffe, sightseeing, eller over en kopp te på kontoret når vi lurer på hva som står på brevet vi fikk i posten. Vi har deltatt noen ganger i skolelaget her i Japan som heter KGK. Her samles ungdommer fra flere universiteter en gang i måneden til diverse aktiviteter. I høst har vi blant annet vært med på ”Tacoparty” som ikke vil være det vi nordmenn ser for oss som taco, men bakt blekksprut. Her fikk vi være med på å lese Johannes 3, 16 på syv forskjellige språk, en sterk opplevelse som minner oss om hvorfor vi er her.

Johannes 3, 16
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Vi har blitt rikt velsignet denne høsten, og vi har fått merke at vi ikke reiste aleine til Japan. Vi takker for alle dere som husker på oss i bønn, det er godt å vite at vi ikke er aleine, men har mange støttespillere sammen med oss.

Vi ønsker alle en velsignet juletid og et riktig godt nytt år!

julebrev