Feiring

Thanksgiving i Japan

Da vi bodde i Oslo, inviterte vi vennene våre til Thanksgiving middag hjemme hos oss. Vi hadde ikke noen annen grunn til å feire Thanksgiving enn at vi ville prøve oss på helstekt kalkun og var takknemmelig for de vennene vi hadde rundt oss. Etter det ble det en liten tradisjon.

På denne tiden i fjor, hadde vi bare vært i Japan i 3 måneder. Vi hadde fått noen venner, men kjente ingen nok til at det var naturlig å invitere til Thanksgiving. Et år har gått siden den tiden, og mange velsignelser har vi fått. Så mange velsignelser at vi ikke får alle inn i leiligheten på en gang, men vi bestemte oss for å invitere så mange vi fikk plass til, til Thanksgiving middag.

Samme uken kom Elise, lillesøsteren til Marius på besøk til oss, noe som gjorde det ekstra kjekt både for oss og gjestene. Elise er den første av familien vår som har besøkt oss her i Japan. Selv om de fleste ikke snakker så mye Engelsk, fikk de praktisert det de kunne, og Elise fikk studert  “Japanglish”.

Vi ble til sammen 10 stykker til middagen, og kalkunen på 11 kg fikk akkurat plass i den lille studentovnen vår etter at Marius fikk dyttet den litt på plass. Med potetstappe, stekte poteter, stuffing, maisstuing, salat og saus laget av kraften, etterfulgt med gresskarpai og is ble det et godt festmåltid.

Noen av de du ser på bilde går i kirken vår, andre har vi blitt kjent med gjennom felles venner og arrangement. Hverdagen og begynnelsen av vårt opphold hadde ikke vært det samme uten vennene våre. Selv om ikke alle kunne være med oss akkurat denne dagen, får vi be og håpe på at det blir flere feiringer i fremtiden sammen med familie å venner i Japan også.

Vi hadde en veldig fin kveld, og flere ønsket at vi skulle ha en julefeiring også. Så får vi se hva tiden bringer!

Be om at flere skal bli kjent med julens budskap

Takk for gode vennskap

Be om tid og krefter slik at vi kan ha flere samlinger

17. mai i Kobe

17. mai begynte ikke med venner og familie rundt kjøkkenbordet. Vi hadde heller ikke fri fra språkskolen, men finstasen og kaken var likevel med på skolen, slik vi kunne reise direkte til Aotani hvor vi hadde 17. mai fest senere på dagen. 

Jeg var så heldig at jeg ble invitert med i 17. mai komiteen, sammen med Marie Stugaard og Liv Bakke. vi planlagte en fest for ca 30 stykker med studenter, misjonærer, japanere og nordmenn som bor i Japan. Sammen gikk vi i tog, sang norske sanger, hadde tradisjonell stafett, Quiz om Norge, spiste pølser i brød, sushi, kaker og selfølgelig pinneis. Vi hadde til og med heliumballonger, i forskjell til i Oslo.

Det er ikke alltid like lett å finne gode pølser her i kobe, men vi har en danske som driver en pølsebod og selger utrolig gode pølser. Fra han får vi kjøpe inn bølser og brød til alle sammen. Til anledningen laget jeg kransekake som farmor lærte meg å lage forje sommer før jeg reiste, noe som ble godt satt pris på. Bunaden ble ikke med til Japan, selv om noen ble litt skuffet over å ikke få sett meg i bunad var det kanskje like greit da det var god norsk sommertemperatur. 

Det var kanskje ikke akkurat samme feiringen som vi har i Norge, men jeg vil likevel si det var et veldig god, 17.mai feiring. Vi storkoste oss og er veldig takknemmelig for ar vi har muligheten til å feire Norge i sammens med så mange flotte folk!