Ako

Tsurushima – en bortgjemt perle

_dsc3412

Forrige offentlige fridag var vi så heldige å få være med på en spesiell utflukt. Kari Opperud  inviterte Marius, Liv Bakke og meg med på en liten øy med navn Tsurushima. En liten øy like utenfor Ako. Øyen er nemlig eid av en i menigheten i Ako hvor Kari er plassert. Øyen er nå ubebodd, men Maeda, eieren selv har bodd der i 30 år. Her ble holdt oppe i troen ved å lytte til radioprogrammene som WJELK fortsatt sender her i Japan. Øyen har en ganske spesiell historie. Kari Opperud har tidligere skrevet om denne øyen på sin blogg, og har også et innlegg om Maeda som deler en utrolig fin historie om sitt liv.

 dsc3135

For å få med noe av historien har jeg tatt med noe av det Kari Opperud har skrevet om øyen på sin blogg:

“Ved et lite Shinto-tempelet på toppen av øya ble kristne undervist i «japansk religion» og truet og plaget for at de skulle fornekte sin tro. Fordi det ble oppdaget at de var kristne, ble 117 personer tatt til fange – så langt unna som i landsbyen Urakami utenfor Nagasaki på Kyushu – og fraktet til Tsurushima for å rydde den og begynne å dyrke jorda. Øya, som bare er 400 meter lang, har 2,1 km kystlinje og er 0,1 kvadratkilometer stor, ble deres «fengsel». De bodde kummerlig og fikk lite mat. Fangene kom til øya i august 1870. I april 1873 opphevet japanske myndigheter forbudet mot kristen tro, og de fikk vende hjem. Men…! 18 av fangene døde på Tsurushima, og deres graver er der.”

Kari Opperud sine innlegg fra turen i fjor kan leses her, og vitnesbyrdet til Maeda kan leses her.

_dsc3216

Da det er litt vanskelig og dyrt å komme seg til øyen alene, passer han på å bli med katolikkene når de leier båt over til øyen en gang i året for å gå i fotsporene til de som engang var fanger på øyen. Maeda viste oss rundt på øyen både hvor han tidligere bodde og de historiske stedene. Vi fikk også med en god del kaki/persimon en utrolig god frukt som vi også har blitt ganske populære i Norge de siste årene. De ser kanskje ikke helt like ut som de i Norge, ikke så rart da det finnes ca 1000 forskjellige sorter.

Vi er utrolig takknemlig for det vi har opplevd og ville derfor dele litt av vår spesielle opplevelse ved å lage en liten film fra turen.

Filmen kan enten sees under her, eller via denne linken.

Turister i Ako og Bizen

Mandags morgen 6. februar, kl 09.00 ble vi hentet av en av de eldre dame fra menigheten i Ako og mannen hennes. Hva som ventet visste vi lite om, men det vi visste var at ekteparet Kuroda på over 70 år, hadde planlagt dagen for å gi det beste av Ako og Bizen.

DSCF3441

Ekteparet eide en appelsinfarm, som de tok oss med til. Selv om innhøstingen nå var over hadde de spart ett tre til oss slik at vi fikk være med å høste. Med flere poser av ulike sorter appelsiner gikk vi ikke tomhendt hjem. Min favoritt ble de minste søte appelsinene som man spiser med skallet på.

DSCF3156

DSCF3143
I Bizen i Okayama fylke stoppet vi hos en kjent keramikeren med navn Yoshiteru Takariki. Bizen er kjent for sin over 1000 år gamle keramikktradisjon, og er visstnok de eldste i Japan.

DSCF3298

Her fikk vi full omvisning med forklaring av keramikk prosessen. Ovnen hvor keramikken blir herdet, blir tent 2 ganger i året, og brenner da kontinuerlig i en uke. Med macha te, grønn te og kaffi med kake ble det god stemning.

DSCF3242

Ikke nok med te, kake, kaffi og omvisning, her fikk vi også prøve å lage noe selv! Med samme utgangspunkt i å lage skåler, fikk vi 3 svær forskjellige kunstverk. Da skålene ikke brennes før i slutten av februar, fikk fru Kuroda en gylden mulighet til å invitere oss til et nytt besøk til høsten. Noe vi garantert ønsker å benytte oss av! Les mer på Kari Opperuds blogg.

DSCF3284

Neste stopp var en gammel skole, dette er verdens eldste eksisterende offentlige skole. Den ble bygget i 1660 av lederen av provinsen Okayama, for å gi vanlige folk mulighet til skolegang og opplæring i lederskap.

DSCF3329

DSCF3347

Etter en tur i keramikk foretningen til Takarikis bror, reise vi til det som visstnok skulle være Bizens beste Okonomiyaki- kaki, (okonomiyaki med østers). Jeg forstår godt at restauranten har et godt rykte, maten var fantastisk god!

DSCF3397

Før vi tok farvel med ekteparet Kuroda, fikk vi se huset deres som er over 100 år gammelt, og inngangen til huset (det fineste rommet i et japansk hus).

DSCF3433

Vi takker og bukker for en uforglemmelig dag sammen med fantastiske mennesker, vi er velsignet!

Tur til Ako

DSCF3038

Etter litt over en uke i Kobe reiste vi til Ako, hvor Kari Opperud er plassert. Kari er nå den eldste blant misjonærene som er utsendt for NLM, noe som merkes på kunnskapen. Som fersk i feltet er det godt å vite at det er kunnskap å hente fra erfarne misjonærer. Her ble vi godt tatt imot, med både norsk og japansk mat på menyen. Selv om Kari først og fremst er ekstern veileder og tolk til masteroppgaven til Marius har hun også den perfekte husverten. En mer koselig menighet enn den Kari arbeider i som misjonær tror jeg man må lete lenge etter. Vi har virkelig fått oppleve gjestfriheten i Ako, det er ikke få poser med mat vi har fått fra de lokale. Her snakker vi lokal sushi, appelsiner, grønsaker og kaker. Med omvisning langs sjøen og fjellkanten er det lett å se at Ako er en utrolig fin by.

DSCF3111

Man finner tradisjonelle japanske bad i store deler av Japan, men noen steder har også japanske bad varme kilder, dette kalles ”Onsen”. Ettersom vi begge er glad i japanske bad, men ikke hadde prøvd ”onsen”, tok Kari oss med. Denne hadde bad både inne og ute. Med en utendørstemperatur på 5 grader, var det fantastisk deilig å kunne ligge i varmt bad under åpen stjernehimmel!

Tusen takk Kari for en minnerik og ikke minst lærerik langhelg på besøk hos deg i Ako, ser frem til å besøke deg igjen til høsten!