Nye utfordringer

To år har gått, og språkskolen er avsluttet, en flott hjemreise til Norge er forbi og arbeidslivet her i Japan har endelig begynt.

Sommeren startet med en litt tidlig avslutning av språkskolen, siden vi ønsket en måned i Norge før vi reiste tilbake til Japan for å delta på Y-CELCEA. En leir hvor ungdommer fra både Hongkong, Taiwan og Japan var samlet. Denne leiren har vi vært med å planlagt det siste året, og ble oppstarten på arbeidslivet vårt her i Japan. Selv om vi etter leiren hadde to uker til med ferie her i Japan.

Arbeidet vår her i Japan er hovedsakelig delt inn i tre der alle tre delene er fokusert inn mot ungdom og studenter. 50% av arbeidet vårt er i VJELK (Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke) som fylkes misjonærer i området Hanshin og Bantan. Vi vil i disse prosentene prøve å hjelpe kirkene i ungdomsarbeidet som allerede finnes, men også prøve å støtte de i oppstarten av nye satsninger mot ungdom. 30% av stillingen vår er tildelt KGK som er skolelaget her i Japan. Denne stillingen vil bestå av å delta på møter som ungdommene selv arrangerer i området her hvor vi bor, men også deltakelse på leirer. De resterende 20% vil vi bruke på å åpne hjemmet vårt for andre. I tillegg til dette kommer en liten prosent av stillingen min gå til å være feltsykepleier for de andre misjonærene som også arbeider for samme organisasjon. Vi kommer også til å fortsette å studere på fritiden, da vi håper å få tatt noen nasjonale prøver innen japansk etterhvert.

Det er en god del planlegging og tilrettelegging i arbeidshverdagen vår for øyeblikket, og vi har vel ikke helt kommet inn i noen rutiner. Men faste rutiner er det vel ikke alle misjonærer som har likevel. Vi er spente på hva vår nye hverdag vil bringe her i Japan, og gleder oss til fortsette de neste fire årene i arbeidet.

Hverdagen er ellers som vanlig like hektisk, og det gjør ikke gjøremålene mindre at vi i slutten av November skal bli foreldre til en liten gutt. Det vil også si at jeg går ut i permisjon i begynnelsen av November. Med bare to måneder igjen gleder vi oss utrolig mye, og føler oss ubeskrivelig velsignet for at alt har gått bra hittil. Bortsett fra en lang periode med kvalme, har jeg vært frisk og rask hele svangerskapet. Noe som jeg er er veldig takknemlig for da jeg liker å ha en aktiv hverdag.

Hvor Gud leder oss i den nye hverdagen er ikke godt å si, men for øyeblikket gleder vi oss over både det vi har fått de siste to årene på språkskole, og den nye hverdagen i arbeidslivet og som foreldre.

Her er noen tilbakeblikk fra det siste halvåret:

Da vi flyttet til et hus, bare et kvarter gåavstand fra der vi bodde tidligere ha vi fått enda mere plass til gjester!

Det blir nok siste rundtur med så mange stoppesteder i Norge, men takknemlig for at vi kunne hilse på så mange flotte mennesker!

Y-celcea leiren med ungdommer fra Hongkong, Taiwan og Japan ble ett minne for livet!

Det var heller ikke feil å feriere litt langs Japans største innsjø, Biwa-ko I noen dager.

Snart er ventetiden over og vi er klar for å utvide familien!