Japanske venninner

«Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?»

For ca 10 måneder siden satt jeg og Marius på en restaurant midt i kobe by. Ved siden av oss satt en hel jente gjeng og som lo og hadde det morro sammen.  Jeg husker så godt at jeg den gangen spurte Marius; «Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?». 

Det er ikke en selfølge å få gode venner i et nytt land, spesielt ikke gode og nære venner i løpet av begynnelsen. Det tar mye tid å danne vennskap, midt i alt annet som tar tid. Både vi og japaneren er som regel travelt opptatt med hverdagslivet. Likevel har Gud vært til stede og ledet oss til mange japanere på vår egen alder som vi har fått sjansen til å bli kjent med. 


Den siste uken har vært litt spesiell. Torsdag tilbrakte jeg en hel dag fra 8.30 til 22.00 med en japansk venninne. Vi tilbrakte hele dagen sammen i Osaka, nabobyen som hun ikke hadde sett så mye av tidligere. Vi snakker om det meste, livet i Japan, fortid, fremtiden, kjærlighetslivet og deler gleder og sorger. Jeg kunne så sårt ønske at språket var mer utviklet i disse situasjonene, men jeg har lært meg å lytte, og får til å si det som er mest nødvendig. 


Fredag til lørdag deltok jeg på en jentecamp    som skolelaget KGK stod for. Vi har deltatt på en leir tidligere, men dette var noe helt annet da det var en leir bare for jenter. Aldersgruppen var for universitetsstudenter. Temaer som tok for seg kjærlighetsliv, det å leve som singel, og hvordan vi som kvinner kan støtte mennene. Jeg kjente noen jenter fra før av, men ble også kjent med nye, noe som alltid er kjekt. Jeg er veldig glad for at fikk oppleve dette! 


Lørdagskveld var det duket for hadefest hos noen australske naboer vi ble kjent med ikke så lenge etter at vi flyttet til Japan. De har en god vennekrets som de har introdusert oss til siden de visste at de skulle flytte nå i sommer. Denne kvelden fikk vi også vært sammen med venner, men også bli kjent med nye. Jeg ble kjent med to jenter som er like gamle som meg, som ville jeg skulle ta kontakt slik vi kunne finne på noe sammen når jeg kom tilbake til Japan. 


 Vi har vært og er fortsatt i en fase hvor det er viktig at vi stadig blir kjent med mennesker, som vi kan holde kontakten med. Noe som blir viktig for de fleste som flytter til et nytt sted. Likevel hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli kjent med noen som jeg etter så kort tid kan kalle venninner. Vi har blitt velsignet med en kirke som har blitt vår familie, og mennesker som vi kan kalle venner. 

Om noen få timer sitter vi på flyet til Norge. Hvor familie og venner venter på oss. Vi gleder oss utrolig mye til å komme tilbake til Norge for en måned. Samtidig vet vi at vi må si hade nokk en gang for en periode, bare kort tid etter vi har sagt hei igjen. 

På selveste 4 års bryllupsdagen vår lander vi i Oslo hvor vi blir møtt av venner! Dette kommer til å bli en bryllupsdag vi sent kommer til å glemme! 

Be gjerne for:

  • Vennskapene vi har fått i Japan 
  • Reisen 
  • At vi ikkje glemmer for mye av det japanske språket
  • At turen hjem til Norge skal bli en velsignelse 

Kan dette være interessant?