Festivalen som har forandret

image

Jeg kan vel si at det er mange dager som har forandret meg. Men noen dager skiller seg spesielt ut. Noen av disse har en forbindelse med de dagene jeg har fått på UL (Ungdommens Landsmøte).

Første møte med UL var i 2009, jeg var 15 år og hadde det siste året tatt mange bestemmelser, blant dem hadde jeg bestemt meg for å stole på Gud og være en kristen. Selv om familien min er kristen, hadde jeg ikke så mye kunnskap om Bibelen og ikke så mye erfaring om hva det innebar i å være en kristen. Jeg tok en sjanse, og sa til Gud at jeg var villig til å gå på hans ferdiglagte gjerninger, men at han måtte vise meg veien. Dette skjedde vel et halvt år i forveien før min første tur på UL.

image

Jeg husker fortsatt lovsangen fra Trygve Skaug, og den stemningen blant alle ungdommene som var tilstede for å høre om Jesus. Hele stemningen var perfekt, likevel hadde jeg noe uoppgjort som tynget meg veldig. Jeg skammer meg grusomt, over hvem jeg var og ting jeg hadde gjort. Gjennom UL fikk jeg utrustning, kunnskap, gjennom bibeltimer og seminarer og opplevde et fellesskap uten like. Jeg fikk gå til forbønn og bearbeid mye av det som preget hverdagen min. Noe som ble viktig for meg var å ta valget om å stole på at Gud hadde en plan for livet mitt, en plan som er mye større enn mine tanker. Det betyr ikke at livet mitt nå ville bli enklere, men jeg fikk et håp som gikk forbi min forstand. UL lærte meg at Jesus er ikke for de som er perfekte, tvert imot. Jesus elsker meg ubetinget, og har gitt meg liv selv om jeg ikke har fortjent det på noen som helt måte.

image

Dagen før torsdag 30.08.09 på UL, hadde jeg og Synnøve, min bestevenninne, meldt oss på tur til prekestolen. Torsdag kom og alarmen ringte. I løpet av natten hadde en forkjølelse blitt til influensa og jeg hadde lite lyst til å reise på fjelltur. Jeg kunne høre regne ute, og snudde meg mot Synnøve og spurte om vi virkelig skulle gidde å reise, jeg fikk svar som lignet på noe sånt som ”nee, kanskje ikkje, men ej går viss du går”. Jeg ble liggende å tenke litt, og bestemte meg for å stå opp, se ut av vinduet for å se om det regnet. Regnet det ute (Noe som jeg var sikkert på at det gjorde) reiste vi ikke, men om det var opplett skulle vi dra. Jeg reiste meg opp og til min forundring var det ikke en dråpe som traff bakken, det var opplett. Jeg fikk litt sjokk og sa til Synnøve ”vi reiser”. Selv om Marius og en kompis av han gikk bak meg og Synnøve hele turen var det ikke før vi kom ned at vi fikk vår første samtale. De satt seg bak oss og Marius første ord til meg var som fortalt tidligere ”fy for noen skitne sokker!” Det hadde regnet hele turen og mine hvite sokker var brune. Jeg kan ikke si at jeg ble så sjarmert av den kommentaren, men fikk øynene opp da han fortalte at han hadde et ønske om å bli misjonær, et ønske som jeg delte.

image

UL ble vår plass, ikke bare den plassen vi ble kjent med hverandre, men også den plassen vi begge fikk vokse i troen i årene fremover. På UL 2012 hadde vi vært kjærester i 3 år, og alle unntatt meg hadde hørt at Marius skulle fri til meg siste kvelden på UL i kongeparken. Vi ble forlovet, og ble ikke så lang tid etterpå intervjuet i Dagen, om hvorfor ungdom finner hverandre på kristne festivaler.

image

Vi møter fortsatt folk som sier ”Var det ikke dere som forlovet dere på UL i Kongeparken?” Noe som er like morsomt hver gang. Vi giftet oss og håpet om å reise ut som misjonærer hadde ikke forsvunnet, men heller vokst.

Den styrken som jeg har fått gjennom forkynnelsen på UL har gitt meg styrke og oppmuntring gjennom hele året. UL har forandret meg fordi jeg møtte Marius, fordi jeg har fått gode samtaler om tro og tvil gjennom forbønn og smågrupper, men den største forandringen i mitt liv har skjedd fordi jeg har fått bli bedre kjent med Jesus.

Nå sitter vi på flyet på vei til Randaberg, ja på vei til vårt siste UL før vi reiser til Japan! Vi fikk litt fri fra utreisekurset til å reise på UL, kanskje dere finner oss på scenen i løpet av avslutningsshowet?

Jeg gleder meg så sinnsykt til å få en dag på UL før vi reiser til Japan, jeg tror ikke dere aner hvor mye akkurat dette betyr for oss.

UL er tross alt en festival som har foranderet oss!