Et halvt år

I går var det akkurat et halvt år siden vi kom til Japan. Vi har opplevd mye, lært mye, og ikke minst sett og smakt på mye rart. Likevel har vi på en måte blitt vant med at det meste er nytt og at de hverdagslige tingene tar lengre tid. Det er en ny hverdag sammelignet med den vi hadde i Oslo, noe som jeg tror er viktig å være forberedt på når man flytter til et nytt land.

Vi hadde vært i Japan to ganger før og forberedt oss godt på hva som kunne møte oss og hva Japan hadde å by på. Det var likevel så mye vi ikke visste før vi reiste, jeg tenker ikke på språket, kulturen eller de tingene vi kunne forbedrede oss på. Det vi ikke visste var hvordan hverdagen kom til å bli, hvor mye kom til til å savne Norge, ville vi få oss nye venner, hvordan ville vårt nye menighetsliv bli, og hva med åndelige fellesskap. Disse tingene og mange fler spørsmål hadde jeg i hode da vi reiste til Japan, og jeg kunne ikke vente med å starte hverdagen.

Mange av disse spørsmålene har vi fått svar på, men mange spørsmål er fortsatt ubesvart, fordi vi ikke vet hva som venter i fremtiden. Å bo i Norge er på mange måter tryggere med tanke på at man lettere kan forutsi hvordan den neste måneden kanskje året vil bli. Likevel er det ingen av oss som ser fremtiden som vi har i vente, for fremtiden kommer om man er forberedt eller ikke. Noe av det jeg sitter igjen med etter et halvt år i Japan er takknemlighet over å ha en ny uforberedt hverdag hvor jeg har fått lagt hverdagen min i Guds hender.

Siden det nå har gått et halvt år siden vi kom til Japan, har vi funnet frem til noen små video klipp fra da vi kom til Japan og de første ukene vi bodde her.