Ukens tema

Japanske venninner

“Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?”

For ca 10 måneder siden satt jeg og Marius på en restaurant midt i kobe by. Ved siden av oss satt en hel jente gjeng og som lo og hadde det morro sammen.  Jeg husker så godt at jeg den gangen spurte Marius; “Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?”. 

Det er ikke en selfølge å få gode venner i et nytt land, spesielt ikke gode og nære venner i løpet av begynnelsen. Det tar mye tid å danne vennskap, midt i alt annet som tar tid. Både vi og japaneren er som regel travelt opptatt med hverdagslivet. Likevel har Gud vært til stede og ledet oss til mange japanere på vår egen alder som vi har fått sjansen til å bli kjent med. 


Den siste uken har vært litt spesiell. Torsdag tilbrakte jeg en hel dag fra 8.30 til 22.00 med en japansk venninne. Vi tilbrakte hele dagen sammen i Osaka, nabobyen som hun ikke hadde sett så mye av tidligere. Vi snakker om det meste, livet i Japan, fortid, fremtiden, kjærlighetslivet og deler gleder og sorger. Jeg kunne så sårt ønske at språket var mer utviklet i disse situasjonene, men jeg har lært meg å lytte, og får til å si det som er mest nødvendig. 


Fredag til lørdag deltok jeg på en jentecamp    som skolelaget KGK stod for. Vi har deltatt på en leir tidligere, men dette var noe helt annet da det var en leir bare for jenter. Aldersgruppen var for universitetsstudenter. Temaer som tok for seg kjærlighetsliv, det å leve som singel, og hvordan vi som kvinner kan støtte mennene. Jeg kjente noen jenter fra før av, men ble også kjent med nye, noe som alltid er kjekt. Jeg er veldig glad for at fikk oppleve dette! 


Lørdagskveld var det duket for hadefest hos noen australske naboer vi ble kjent med ikke så lenge etter at vi flyttet til Japan. De har en god vennekrets som de har introdusert oss til siden de visste at de skulle flytte nå i sommer. Denne kvelden fikk vi også vært sammen med venner, men også bli kjent med nye. Jeg ble kjent med to jenter som er like gamle som meg, som ville jeg skulle ta kontakt slik vi kunne finne på noe sammen når jeg kom tilbake til Japan. 


 Vi har vært og er fortsatt i en fase hvor det er viktig at vi stadig blir kjent med mennesker, som vi kan holde kontakten med. Noe som blir viktig for de fleste som flytter til et nytt sted. Likevel hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli kjent med noen som jeg etter så kort tid kan kalle venninner. Vi har blitt velsignet med en kirke som har blitt vår familie, og mennesker som vi kan kalle venner. 

Om noen få timer sitter vi på flyet til Norge. Hvor familie og venner venter på oss. Vi gleder oss utrolig mye til å komme tilbake til Norge for en måned. Samtidig vet vi at vi må si hade nokk en gang for en periode, bare kort tid etter vi har sagt hei igjen. 

På selveste 4 års bryllupsdagen vår lander vi i Oslo hvor vi blir møtt av venner! Dette kommer til å bli en bryllupsdag vi sent kommer til å glemme! 

Be gjerne for:

  • Vennskapene vi har fått i Japan 
  • Reisen 
  • At vi ikkje glemmer for mye av det japanske språket
  • At turen hjem til Norge skal bli en velsignelse 

Yamayaki i Nara!

I helgen som var fikk jeg og Marius oppleve en av de vakreste vinterfestivalene her i Japan, sammen med flere tusen andre fikk vi se magiske fyrverkeri fra fjellet Wakakusa og brenning av gresset i fjellet.

 
I over 250 år har mennesker samlet seg fjerde lørdag i januar for å se gresset i fjellet Wakakusa i Nara (Japan) brenne. Yamayaki (山焼き) kan over settes til ”fjellbrenning” noe som beskriver festivalen ganske godt. Wakakusa Yamayaki festivalen starter med en fakkeltenning seremoni i Kasuga Taisha shrine, før fakkelen blir båret i en parade av munker kledd i tradisjonelle klær, til bunnen fjellet Wakakusa hvor det blir tent et bål. Når dette er gjort begynner et spektakulært fyrverkeri show som varer i ca 15 minutter. Jeg har helt ærlig aldri sett så store og vakre fyrverkeri, selv om vi var et stykke unna selve oppskytingen.

 
Da fyrverkeriene tok slutt, begynte ”fjellbrenningen” og man kunne følge den godt kontrollerte brannen bare 10 meter unna eller litt lengre unna som vi gjorde. Gresset brant i en fin linje opp igjennom fjellet, slik at nytt og friskt gress kan vokse til. Festivalen sies i ha røtter fra en konflikt mellom Todai-ji og Kofuku-ji templene som dateres bak til 1760. Men det som startet som en konflikt har blitt til en årlig festival, som sies å være den største vinterfestivalen i Japan. En fantastisk opplevelse som må oppleves om en er i disse traktene på dette tidspunktet.


 
Men selv om man ikke befinner seg i japan akkurat denne lørdagen, er Nara en plass som er verdt å besøke. Nara er en fantastisk fin plass å besøke om man er i nabobyene Osaka, Kyoto eller Kobe. Nara byr på mye kulturelt både når det gjelder, arkitektur, shopping, opplevelser og tempelbesøk. Nara var den første permanente hovedstaden i Japan, noe som gjør Nara til en by med mye historie. På veien til de to historiske templene Todai-ji og Kofuku-ji bare en liten spasertur fra stasjonen, blir man mottatt av flere hundre rådyr, selvfølgelig fordelt godt ut over flere parkområder. Her går de fleste fritt og på vei til templene kan man stoppe å kjøpe rådyrkjeks til å mate de med, og ja, de er ganske så tamme så man får god mulighet til å klappe de selv om de er mer interessert i kjeksene. Det sies at man historisk sett såg rådyrene som gudenes budbringere og at de skulle leve fredelig i byen.



 
Kofuku-ji tempelet var først bygget i år 699 og ble flyttet til Nara i år 710. Tempelet var et viktig symbol på den buddhistiske religionen og hadde en stor innflytelse på den tids regjering. Fem minutter unna Kofuku-ji tempelet finner man Todai-ji tempelet hvor man først finner en rekke festivalboder hvor man kan få kjøpt tradisjonelle japanske snacks, heldigvis er ikke mat hygiene et problem her til lands. Selv om Todai-ji tempelet er bygget om til en mindre utgave er det fortsatt verdens største rammebygg laget av tre. På innsiden av tempelet finner man verdens største bronse forgylte Vairocana Buddha.


 
Selv om slike steder byr på mye refleksjon, både på godt og ondt er vi velsignet som har muligheten til å bli kjent med en ny kultur, nye tradisjoner og en ny folkegruppe. Livet i Japan er alt annet enn kjedelig!

Asadora – Japansk morgendrama

Den japanske TV kanalen NHK (japanske versjonen av NRK) sender hver morgen ett morgendrama (asadora) kl 08:00-0815 mandag til lørdag. Noe jeg og Marius har blitt store tilhengere av, etter at Kari Opperud (japanmisjonær) introduserte oss for det sist januar. ”Asadora” har blitt en av de mest populære TV seriene i Japan og er virkelig verdt å se litt nærmere på, og noen av seriene ligger ute på YouTube med engelsk tekst. Høstens serie “Beppin-san” ligger også ute, så langt som den har kommet. Episode 1 er ganske dårlig kvalitet, men Episode 2 og utover er mye bedre. Det ligger dessverre ikke ute noen med engelsk tekst som jeg kan finne, men det er likevel enkelt å forstå hva som skjer.

img_0715

NHKs morgen drama startet i 1961 med serien ”En datter og meg” og varte i et år, med en episode på 20min mandag til fredag. I dag varer seiene i et halvt år med episoder på 15 min, det perfekte frokostdramaet før skole eller jobb. Noen av seriene er laget fra romaner, men temaene har ofte vært biografiske, med fokus på kvinner som har kommet seg frem i samfunnet med et stort pågangsmot på tross av vanskelige omstendigheter. Hovedpersonen er som regel alltid en heltinne som møter motgang på veien til sitt livs største drøm. Seriene tar opp temaer rundt de sosiale statusene og hvordan man levde i den tidsperioden historien er i. Noe som gjør at seriene inneholder mye kulturelle og historiske refleksjoner. Heltinnen som får hovedrollen i serien blir plukket ut av tusenvis av søkere. Ikke nok med hovedrollen i en av japansk mest sette TV serier, får hun også muligheten til å bli talsmann for kanalen NHK, noe som vil gi henne en større mulighet innen japansk ”showbiz”.

Høstens morgendrama ”Beppin-san” som startet nå i Oktober, omhandler hovedpersonen Bandou Sumire inspirert av Banno Atsuko (1918-2005) som var en av grunnleggerne av Familiar, et firma med fokus på barneklær med høy kvalitet, som fortsatt eksisterer. Ordet Beppin er et gammelt begrep som beskriver en vakker kvinne med gode og vennlige manerer, men kan også bety ”a special something”. Dramaet befinner seg i Kobe og Osaka noen år før og etter andre verdenskrig. Noe som gjør det ekstra spennende for oss som bor i området.

Da vi var på loppemarkedet som kirken hadde igår (bloggpost kommer snart), kom en av kvinnene i menigheten bort til meg med en kjole, i str. 16 år. Hun forklarte at kjolen var fra firmaet Familiar fra morgendramaet Beppin-san, og at den ville ha kostet flere tusen yen (flere hundre kroner) i butikken. Hun ba meg prøve den på, og siden den passet perfekt, smilte hun bredt og sa at dette ville være det perfekte minnet fra vår første høst i Japan.

Den første Tyfonen

Tirsdag opplevde vi vår første tyfon, noe som er vanlig her til lands nå denne årstiden. Vi ble informert om værvarsling-systemet en av de første dagene vi kom slik vi skulle vite hva vi skulle gjøre. Mandag var det gul værvarsel som betyr at det er fare for flom og diverse, man kan være ute, men bør være oppmerksom. Vi kunne også se på værmeldingene at det var en tyfon på vei, men det var vanskelig å vite om det ble rød eller bare gul varsel. Rød varsel vil si at man bør holde seg inne og være oppmerksom på varsler og vurdere om det er nødvendig å evakuere der hvor det er skredfare og fare for oversvømmelser. I tilfelle får man melding om dette på mobilen.

img_0701 

Under rød varsel er alle skoler er stengt, noe som betyr at det ikke ble språkskole på oss. På en måte litt kjedelig, da vi lærer veldig mye på en dag, men på en annen måte tror jeg det var akkurat det vi trengte. Da man ikke skal gå ut når det er rød varsel, hadde vi ikke noe annet valg enn å være inne og gjøre lekser(er alltid noe en kan gjøre), vaske klær, få unna litt ting som burde vært gjort, men ikke minst slappe av.

For de som ikke vet så mye om tyfoner eller en så kalt tropisk syklon er det et stormsystem som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer. Navnet understreker at dette er sykloner som oppstår i tropiske strøk som Japan. Tyfonene skiller seg ut fra andre lavtrykk, som for eksempel på de nordlige breddegrader, ved at det er varmemekanismer som gir energi til å drive dem. Tropiske sykloner er det generelle navnet på alle slike systemer, men de har forskjellige navn etter sin styrke og geografiske posisjon, slik som orkan, tyfon, tropisk storm eller tropisk lavtrykk.

Tropiske sykloner kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoer, svært kraftig regn, store bølger og stormflo. Det kraftige regnet og stormfloen kan skape enorme flommer, noe som vi kunne se på tv’n hadde skjedd flere steder i Japan da tyfonen kom. Selv om en tyfon kan være ødeleggende og katastrofale, har de i noen tilfeller også avsluttet lange tørkeperioder. De kan transportere varme bort fra tropene og fører med seg enorme mengden med fukt.

Da jeg leste meg litt opp på tyfoner kom jeg over et eksempel på hvor mye energi en tropisk syklon frigir. Noe som fikk meg til å innse hvor kraftig de faktisk er. Forskere ved det amerikanske National Center for Atmospheric Research har estimert at en tropisk syklon frigir 50 til 200 billioner joule hver dag. Det er samme energimengde på en dag som om man sprenger atombomber på 10 megatonn hvert 20. minutt.

Jeg forstår at mange blir redde, og hvorfor alt på tv’n handler om tyfonen når den er på vei, men for oss virket det mer som en skikkelig høstdag på Vestlandet med regnmengder som på Sunnmøre ville vært fordelt på flere uker. Det er godt det fortsatt er varmt og tørker fort opp igjen, i alle fall utenfor døren våres! 

Det blir nok ikke siste tyfonen i høst, så mens vi venter på neste får vi ta med lærdommen om hvor viktig rolle tyfonene spiller i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som skaper likevekt i troposfæren.

Festivalen som har forandret

image

Jeg kan vel si at det er mange dager som har forandret meg. Men noen dager skiller seg spesielt ut. Noen av disse har en forbindelse med de dagene jeg har fått på UL (Ungdommens Landsmøte).

Første møte med UL var i 2009, jeg var 15 år og hadde det siste året tatt mange bestemmelser, blant dem hadde jeg bestemt meg for å stole på Gud og være en kristen. Selv om familien min er kristen, hadde jeg ikke så mye kunnskap om Bibelen og ikke så mye erfaring om hva det innebar i å være en kristen. Jeg tok en sjanse, og sa til Gud at jeg var villig til å gå på hans ferdiglagte gjerninger, men at han måtte vise meg veien. Dette skjedde vel et halvt år i forveien før min første tur på UL.

image

Jeg husker fortsatt lovsangen fra Trygve Skaug, og den stemningen blant alle ungdommene som var tilstede for å høre om Jesus. Hele stemningen var perfekt, likevel hadde jeg noe uoppgjort som tynget meg veldig. Jeg skammer meg grusomt, over hvem jeg var og ting jeg hadde gjort. Gjennom UL fikk jeg utrustning, kunnskap, gjennom bibeltimer og seminarer og opplevde et fellesskap uten like. Jeg fikk gå til forbønn og bearbeid mye av det som preget hverdagen min. Noe som ble viktig for meg var å ta valget om å stole på at Gud hadde en plan for livet mitt, en plan som er mye større enn mine tanker. Det betyr ikke at livet mitt nå ville bli enklere, men jeg fikk et håp som gikk forbi min forstand. UL lærte meg at Jesus er ikke for de som er perfekte, tvert imot. Jesus elsker meg ubetinget, og har gitt meg liv selv om jeg ikke har fortjent det på noen som helt måte.

image

Dagen før torsdag 30.08.09 på UL, hadde jeg og Synnøve, min bestevenninne, meldt oss på tur til prekestolen. Torsdag kom og alarmen ringte. I løpet av natten hadde en forkjølelse blitt til influensa og jeg hadde lite lyst til å reise på fjelltur. Jeg kunne høre regne ute, og snudde meg mot Synnøve og spurte om vi virkelig skulle gidde å reise, jeg fikk svar som lignet på noe sånt som ”nee, kanskje ikkje, men ej går viss du går”. Jeg ble liggende å tenke litt, og bestemte meg for å stå opp, se ut av vinduet for å se om det regnet. Regnet det ute (Noe som jeg var sikkert på at det gjorde) reiste vi ikke, men om det var opplett skulle vi dra. Jeg reiste meg opp og til min forundring var det ikke en dråpe som traff bakken, det var opplett. Jeg fikk litt sjokk og sa til Synnøve ”vi reiser”. Selv om Marius og en kompis av han gikk bak meg og Synnøve hele turen var det ikke før vi kom ned at vi fikk vår første samtale. De satt seg bak oss og Marius første ord til meg var som fortalt tidligere ”fy for noen skitne sokker!” Det hadde regnet hele turen og mine hvite sokker var brune. Jeg kan ikke si at jeg ble så sjarmert av den kommentaren, men fikk øynene opp da han fortalte at han hadde et ønske om å bli misjonær, et ønske som jeg delte.

image

UL ble vår plass, ikke bare den plassen vi ble kjent med hverandre, men også den plassen vi begge fikk vokse i troen i årene fremover. På UL 2012 hadde vi vært kjærester i 3 år, og alle unntatt meg hadde hørt at Marius skulle fri til meg siste kvelden på UL i kongeparken. Vi ble forlovet, og ble ikke så lang tid etterpå intervjuet i Dagen, om hvorfor ungdom finner hverandre på kristne festivaler.

image

Vi møter fortsatt folk som sier ”Var det ikke dere som forlovet dere på UL i Kongeparken?” Noe som er like morsomt hver gang. Vi giftet oss og håpet om å reise ut som misjonærer hadde ikke forsvunnet, men heller vokst.

Den styrken som jeg har fått gjennom forkynnelsen på UL har gitt meg styrke og oppmuntring gjennom hele året. UL har forandret meg fordi jeg møtte Marius, fordi jeg har fått gode samtaler om tro og tvil gjennom forbønn og smågrupper, men den største forandringen i mitt liv har skjedd fordi jeg har fått bli bedre kjent med Jesus.

Nå sitter vi på flyet på vei til Randaberg, ja på vei til vårt siste UL før vi reiser til Japan! Vi fikk litt fri fra utreisekurset til å reise på UL, kanskje dere finner oss på scenen i løpet av avslutningsshowet?

Jeg gleder meg så sinnsykt til å få en dag på UL før vi reiser til Japan, jeg tror ikke dere aner hvor mye akkurat dette betyr for oss.

UL er tross alt en festival som har foranderet oss!

Andakter for flinke piker

image

I vår var jeg med på Misjonssalens første jentekveld, noe som satte et stort og godt inntrykk. En kveld hvor jentene i forsamlingen kunne legge alle bekymringer og tanker vekk og fokusere på seg selv og sin relasjon til Jesus. Med ord fra flere damer i meningheten, var det spesielt et budskap som jeg kunne kjenne meg spesielt igjen i. Jeg hadde alltid vært den sosiale og kjempeblide jenten i vennegjengen, men hadde de siste årene ikke bare vært den ”smilende” jenta som alltid va på topp. Jeg hadde fått mer erfaring og blitt forandret. Det betyr ikke at jeg er mindre glad og ikke har det bra, men jeg tror jeg har blitt mer reflektert og kanskje setter mer pris på det jeg har mer enn noen gang. Likevel er det fortsatt lett å gå i flink pike fellen, hvor alt skal være perfekt og hver dag skal være en solskinnsdag, jeg skal helst være den smilende jenten hele tiden.

Vi har i fire år gått i forsamlingen Misjonssalen i Oslo, hvor Maria Celine Lundeby har vært ungdomsleder. I alle de andaktene jeg har hørt av henne har jeg beundret hennes formidlingsevne og sterke engasjement til de unge. Jeg ble veldig nysjerrig da jeg hørte at hun skulle gi ut en andaktsbok for ”flinke piker”. En andaktsbok som spesielt retter seg til jenter, men er en bok som jeg tror kan gi god refleksjon og ettertanke til begge kjønn og temaer som kan være aktuelle i alle aldre.

image

Jeg har selv ikke lest boken fullt ut, men har prøvd å få et innblikk. Jeg har hørt flere si ” jeg har lenge lett etter en bok men denne sammensetningen, bibelvers, ettertanke, spørsmål og plass til egne notater/illustrasjon.” Det er virkelig en andaktsbok som jeg anbefaler på det sterkeste! Itro har anmeldt boken og beskriver boksen slik:

”Andaktene er enkle, lettleste og konkrete. Forfatteren snakker forståelig ut fra Bibelen og forklarer sammenhenger mellom Bibel og hverdagsliv. Temaene går rett inn i livet, utfordrer tankene og skaper refleksjon rundt hverdagstema alle kan kjenne seg igjen i.”
Klikk for å lese hele anmeldelsen.

“Ferdig prestert! Skaperen snakker til deg, og det er frihet og hvile å finne i ordene Hans. Du er skapt i hans bilde.”

Nådegaver

DSC_8303-Edit

Sist helg var vi i Misjonssalen både lørdag og søndag, de hadde flere seminarer. “HVERANDRE-helg” med fokus på fellesskap og nådegaver. Med spennende og lærerike seminarer fra Kari Helene Haugen, Tormod Engelsviken, og forsamlingsleder Jan Erik Lehre.

Skjermbilde 2016-04-18 kl. 15.22.39Etter mange gode samtaler om nådegaver den siste uken, tenke jeg det var noe verdt å dele . Ordet Paulus bruker for å beskrive nådegaver i bibelen er ”charisma” , som kan oversettes til ”gaver som kommer til uttrykk gjennom nåden”. Likevel bruker han i 1 Kor 12,4-6  tre forskjellige ord: “nådegaver”, “tjenester” og “kraftige virkninger”. I ordet forstår vi at det handler om en gave som vi får av Guds nåde. Det er vanskelig å definere hva det er og innebærer helt nøyaktig, men det er en gave Gud gir gjennom sin Hellige ånd. En åndelig gave som krysser grenser mellom det naturlige og det overnaturlige. Gaven skal fremheve Jesu nåde og kraft og ikke det mennesket som har nådegaven. For det nådegaver handler om, er hvordan Gud formidler nåden for å bygge menigheten. For nåde er helt nødvendig for at en menighet skal kunne bygges opp.

Bibelvers som omhandler nådegaver finner du blant annet her:

  • Paulus’ brev til Romerne kap. 12
  • Paulus’ første brev til Korinterne kap. 12-14
  • Paulus’ brev til Efeserne kap. 4

I disse bibelkapittelene blir kroppen brukt som et bilde på nådegaver. Hvor hver enkelt menneske i menigheten utgjør en kroppsdel for å gjøre menigheten og fellesskapet helt, som en hel kropp har sine ulike funksjoner. Det enkelte menneske er skapt perfekt, hvor Gud utruster hver enkelt for både i enkeltsituasjoner, men også for å kunne gå i de veiene Gud har lagt til rette for hver enkelt, for å tjene andre medmennesker. Da menigheten består av ganske mange ulike mennesker, med ganske mange egenskaper, vil også nådegavene være forskjellige. Hvert enkelt menneske har sin funksjon i menigheten, noe som må verdsettes.

Det er viktig å ikke opphøye noen nådegaver fremfor andre. I bunn og grunn er det i nådegavene fokus på omsorg, ledelse og evangelieformidling. Og dette kommer til uttrykk på forskjellig vis. Jan Erik Lehre snakket om ”Tjen hverandre”, hvor han la frem hvor viktig nådegavene er for at menigheten ikke skal gå tom for næring. Han la også frem hvor viktig det er at menigheten kan være en trygg plass, og at det her skal være rom for å feile. For det er viktig om man skal finne ut hvilken nådegaver man har, at man også får prøve seg i menigheten. Om man så finner ut at det ikke fungerte, så finnes det nye muligheter.

Men hvordan finner man egentlig ut hva slags nådegaver man har?Skjermbilde 2016-04-18 kl. 15.23.34
Han la frem noen tips til de som lurer på hvilken nådegaver de har:

  • Se, les og lær
  • Vær mottagelig
  • Be, og bli bedt for
  • Praktiser

Noen andre tips er:

  • Hva brenner jeg for?
  • Hva slags evner og anlegg har jeg?
  • Hva er det jeg er interessert i?

Det er Gud som har skapt deg, og gitt deg evner og anlegg. Jeg tror Han har gitt deg de med en mening, for at du skal bruke dem i tjeneste for Han i møte med andre mennesker. Jeg tror Gud ofte utruster oss “i tråd med” de evnene, anleggene og interessene Han har gitt oss. Selv om det ikke nødvendigvis alltid er sånn, kan det være at dette er et godt sted å begynne å lete.

1 Kor 12,1: Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem. 

På seminaret Kari Helene Haugen hadde snakket hun om viktigheten av å skaffe seg kunnskap om de ulike nådegavene. Både for å kunne se nådegavene vi har selv, men også nådegavene til hverandre. Med kunnskap om de ulike nådegavene kan vi se hvordan Gud virker i vår hverdag, og hvordan han utruster oss. DSkjermbilde 2016-04-18 kl. 15.23.53a det er den Hellige Ånd som deler ut nådegaver, er det ikke noe som kommer av oss selv eller ved øvelse, slik som naturgaver. Den Hellige ånd gir nådegaver som går utover våre naturgaver. Men ved å ha kunnskap, kan vi be om å få nådegaver som vi ser kan være nyttig i de situasjonen vi står i.

 

Babel – språkforvirring

Å lære seg et språk som voksen er ikke alltid like lett. Selv om vi fikk vite for over et halvt år siden at vi skulle reise til Japan, kan jeg ikke si det er så mange gloser vi kan. Man har alltids en eller annen unnskyldning, eller så går det i glemmeboka, og plutselig har et halv år gått.

Ikke alle er født med språkører, hjernen min er mer som Bermuda triangelen, informasjonen går inn, likevel blir den aldri funnet. For de som har det litt sann som meg, har jeg funnet frem til 10 tips på veien.

  1. Bruk huskesystemer for å lære ord og setninger, som å finne ord eller fraser som ligner.

et japansk eksempel på dette kan være ordet ”Te” som betyr ”hender”, min huskeregel er at man taren kopp ”Te med hendene”.

Det finnes ganske mange forskjellige huskesystemer; Lag deg en historie av ordene, Se for deg et rom med ordene/tingene i å gjenta disse. Du finner også mange podcaster som kan hjelpe på veien.blogg-11

2. Lær uttalen først!
Tenk på hvordan du lærte morsmålet ditt som barn, du begynte ikke med grammatikk og språkregler, men med å herme etter lydene rundt deg. Gjør det samme når du lærer deg et nytt språk og fokuser på uttalen først.

3. Spesialiser deg innen det du liker mest.
Hjernen vår husker lettest det vi har følelser for, og det vil derfor være enklest å lære det du virkelig interesserer deg for. Skal du på ferie hvor hoved formålet er å shoppe, vil det kanskje være kjekkere å lære seg noe relevant som ”hvor mye koster denne”.

4. Lær nye gloser hver dag, for en jevnlig fremgang.
Med 10 gloser hver dag vil du for eksempel beherske 1000 gloser, som er snittet folk bruker i hverdagstale, etter en 3 måneders periode.

blogg-14Her bruker jeg og Marius brukt Flash Cards som vi har på kjøleskapet.

5. Frisk opp glosene jevnlig.
Repetisjon kan være kjedelig, men det trenger ikke.

blogg-12 Last ned en app som hjelper deg å repetere, og bruk den!

6. Gloser først, deretter setninger
Etter at du har lært deg noen hundre gloser, kan du lære deg noen enkle setninger.

7. Lær deg det helt grunnleggende av grammatikk
Husk at for å gjøre deg forstått, trenger du ikke kunne alle grammatikkreglene. Med enkle regler for å bøye verbene i fortid og nåtid, samt substantivene i entall og flertall vil du komme langt.

Et eksempel fra japansk er at alle verb slutter med ”mas” uansett kjønn i presens. Da kan jeg gå videre på selve verbet, for eksempel ”nomimas” som betyr å drikke, jeg husker ”nomi” som minner meg om ”nominate” og mas fordi det er et verb i presens dermed har jeg nomimas.

8. Bøker, filmer, serier, TV, spill og aviser
Finn dine interesser på det gjeldende språket. Du kan til og med bytte språket på telefonen din.

Jeg og Marius ser på japansk Anime. De første gangene klarte jeg så vidt å forstå noe som helst, selv om teksten var på engelsk/norsk, men etter hvert kjente jeg igjen enkelte ord og fraser. Om man ikke ønsker å skifte språk på filmen/serien, kan man skifte til språk på teksten

9. Øv deg med samtaler – finn en språkmakker
Har du lyst til å lære et språk er det lurt å finne en du kan snakke språket med, kanskje dette er en person som ikke kan norsk og dere kan gjør en byttehandel i språk. Du trenger noen å øve med, gjerne en som kan språket flytende.

10. Utvid ordforrådet jevnlig
Når man har kommet til et nivå hvor man kan språket ”godt nok til å bli forstått” stanser ofte læringen. Om du ønsker å fortsette til du lære språket flytende, se på de små utviklingene underveis og bruk dette som motivasjon.

 

Nyttårsforsett – Hva og hvordan?

Den store snakkisen når nyttåret nærmer seg, og alle søtsakene fra jul blir en mer bitter klump i magen. Vi har vel alle prøvd det, gjort det, men kanskje ikke klart å fullføre de alle. Det er vel som de sier, nyttårsforsett er til for å brytes.

DSC_1198 (1)

Som sykepleiestudent kan jeg godt si at jeg er godt kjent med ”Nyttårsforsett” forsøkene. Ikke det at det er så mye snakk om akkurat nyttårsforsett på sykepleierstudiet, men heller det grunnleggende bak det brukte ordet. Nyttårsforsett, et ønske om å nå et Mål. Kanskje et mål du ikke har klart de andre årene, noe du lengter etter å kunne nå akkurat dette året.

For mange handler dette om å gå ned i vekt, kanskje bli mer veltrent, slutte å røyke, bli mer økonomisk, eller spise sunnere. Listen er lang og jeg er helt enig, det er ikke noe bedre enn å se at hardt arbeid blir til mestring. Det er en vesentlig drivkraft vi mennesker har, ønsket om å bli bedre, utvikle seg, men ikke minst nå målet man ser der fremme.

I sykepleien lærer vi mye om målsetting og hvordan man kan hjelpe pasienten til å nå det ønskede målet. Først og fremst må det være ønske om forandring, det er ikke vits å begynne en forandring du ikke 100% ønsker. Jeg husker spesielt en øvelse fra studiet som fortsatt sitter dypt. Vi ble delt inn i grupper på to, hvor den ene skulle tenke på noe man virkelig ønsket å forandre på. Den andre skulle hjelpe med å bevisstgjøre personen gjennom en samtale hvor reflekterende og åpne spørsmål skulle være sentralt. Hvorfor var endringen så viktig, og hvilken konsekvenser ville endringen gi. Hvordan ville det føles å kunne nå målet. Det neste ble å kartlegge hvordan man skulle nå målet, veien til resultatet. Var det et ønske som du lenge hadde ønsket, har du prøvd å nå dette målet tidligere? I så fall hva skjedde, hvorfor klarte du det ikke, hva var det som gjorde det vanskelig, hva var det som fristet? Vi vet alle at fristelsen alltid vil komme før eller senere.

Så når fristelsen kommen, hva er det som kan hjelpe deg til å motstå?

  • Ha en støttespiller, en som gjennomgår den samme prøvelsen, en som kan støtte deg når du faller.
  • Rutiner, en plan, klare regler og delmål (mindre mål som viser fremgang, daglig eller ukentlig, for å ikke miste motet)
  • Se for seg fristelsen, og hvordan man kan takle den, hva er det du ønsker mest av alt.

Målsettingen bør være tidsbegrenset, målbart, realistisk og konkret.

Videre setter man opp tiltak som kan gjøre det mulig å nå målet, disse tiltakene vil selvfølgelig variere alt etter hva det langsiktige målet er. Likevel er det noen fellestrekk.

  • Hva er det som skal gjøres. Må man gjøre noen tiltak for å nå dette målet?
  • Når skal det gjøres. Å sette av tid til tiltak som fremmer fremgang kan være lurt, her kommer kontinuitet, og rutiner inn i bilde. Det viser seg ofte at det er enklere å nå et mål om kan klarer å danne seg gode vaner og rutiner.
  • Hvordan skal dette gjøres, er det noen hjelpemidler som skal til, kanskje øvelser, eller metoder man må bruke.
  • Hvem skal gjennomføre/ha ansvar for tiltaket (dette er helst innenfor sykepleie)

Men hva er det man virkelig ønsker å endre på, vil det gjøre tilværelsene bedre. Tenker man helse, vil man alltid kunne forbedre den, noe som absolutt er bra. Tenker man utseende noe jeg vet mange, kanskje spesielt unge men også voksne ønsker å endre på, vil man i mange tilfeller aldri nå målet. Blir man endelig fornøyd med noe, vil det stadig være noe nytt man ikke er fornøyd med. I slike tilfeller tror jeg derfor det er viktig å se på hva det er man egentlig må forandre på, for å nå det målet man kan akseptere og leve med.

Jeg vet og har sett i praksis hvor viktig Håp, Ønsker, Motivasjon og Mestring er for et menneske. Det er ikke bare de syke som trenger disse elementene i det daglige, det er grunnmuren i hvert et enkelt liv. Hva er ditt Håp, ditt ønske og hva er det som motiverer deg til mestring.

Helt til slutt vil jeg anbefale på det sterkeste å lese denne artikkelen fra ITRO.no, 11 NYTTÅRSFORSETTER SOM ALLE BURDE VURDERE Å HA DET NESTE ÅRET. Noe som jeg tror kan gjøre en forskjell i hverdagen til alle og en hver.