Reiseglede

Glimt fra mine opplevelser på reisefot!

Yamayaki i Nara!

I helgen som var fikk jeg og Marius oppleve en av de vakreste vinterfestivalene her i Japan, sammen med flere tusen andre fikk vi se magiske fyrverkeri fra fjellet Wakakusa og brenning av gresset i fjellet.

 
I over 250 år har mennesker samlet seg fjerde lørdag i januar for å se gresset i fjellet Wakakusa i Nara (Japan) brenne. Yamayaki (山焼き) kan over settes til ”fjellbrenning” noe som beskriver festivalen ganske godt. Wakakusa Yamayaki festivalen starter med en fakkeltenning seremoni i Kasuga Taisha shrine, før fakkelen blir båret i en parade av munker kledd i tradisjonelle klær, til bunnen fjellet Wakakusa hvor det blir tent et bål. Når dette er gjort begynner et spektakulært fyrverkeri show som varer i ca 15 minutter. Jeg har helt ærlig aldri sett så store og vakre fyrverkeri, selv om vi var et stykke unna selve oppskytingen.

 
Da fyrverkeriene tok slutt, begynte ”fjellbrenningen” og man kunne følge den godt kontrollerte brannen bare 10 meter unna eller litt lengre unna som vi gjorde. Gresset brant i en fin linje opp igjennom fjellet, slik at nytt og friskt gress kan vokse til. Festivalen sies i ha røtter fra en konflikt mellom Todai-ji og Kofuku-ji templene som dateres bak til 1760. Men det som startet som en konflikt har blitt til en årlig festival, som sies å være den største vinterfestivalen i Japan. En fantastisk opplevelse som må oppleves om en er i disse traktene på dette tidspunktet.


 
Men selv om man ikke befinner seg i japan akkurat denne lørdagen, er Nara en plass som er verdt å besøke. Nara er en fantastisk fin plass å besøke om man er i nabobyene Osaka, Kyoto eller Kobe. Nara byr på mye kulturelt både når det gjelder, arkitektur, shopping, opplevelser og tempelbesøk. Nara var den første permanente hovedstaden i Japan, noe som gjør Nara til en by med mye historie. På veien til de to historiske templene Todai-ji og Kofuku-ji bare en liten spasertur fra stasjonen, blir man mottatt av flere hundre rådyr, selvfølgelig fordelt godt ut over flere parkområder. Her går de fleste fritt og på vei til templene kan man stoppe å kjøpe rådyrkjeks til å mate de med, og ja, de er ganske så tamme så man får god mulighet til å klappe de selv om de er mer interessert i kjeksene. Det sies at man historisk sett såg rådyrene som gudenes budbringere og at de skulle leve fredelig i byen.



 
Kofuku-ji tempelet var først bygget i år 699 og ble flyttet til Nara i år 710. Tempelet var et viktig symbol på den buddhistiske religionen og hadde en stor innflytelse på den tids regjering. Fem minutter unna Kofuku-ji tempelet finner man Todai-ji tempelet hvor man først finner en rekke festivalboder hvor man kan få kjøpt tradisjonelle japanske snacks, heldigvis er ikke mat hygiene et problem her til lands. Selv om Todai-ji tempelet er bygget om til en mindre utgave er det fortsatt verdens største rammebygg laget av tre. På innsiden av tempelet finner man verdens største bronse forgylte Vairocana Buddha.


 
Selv om slike steder byr på mye refleksjon, både på godt og ondt er vi velsignet som har muligheten til å bli kjent med en ny kultur, nye tradisjoner og en ny folkegruppe. Livet i Japan er alt annet enn kjedelig!

Tsurushima – en bortgjemt perle

_dsc3412

Forrige offentlige fridag var vi så heldige å få være med på en spesiell utflukt. Kari Opperud  inviterte Marius, Liv Bakke og meg med på en liten øy med navn Tsurushima. En liten øy like utenfor Ako. Øyen er nemlig eid av en i menigheten i Ako hvor Kari er plassert. Øyen er nå ubebodd, men Maeda, eieren selv har bodd der i 30 år. Her ble holdt oppe i troen ved å lytte til radioprogrammene som WJELK fortsatt sender her i Japan. Øyen har en ganske spesiell historie. Kari Opperud har tidligere skrevet om denne øyen på sin blogg, og har også et innlegg om Maeda som deler en utrolig fin historie om sitt liv.

 dsc3135

For å få med noe av historien har jeg tatt med noe av det Kari Opperud har skrevet om øyen på sin blogg:

“Ved et lite Shinto-tempelet på toppen av øya ble kristne undervist i «japansk religion» og truet og plaget for at de skulle fornekte sin tro. Fordi det ble oppdaget at de var kristne, ble 117 personer tatt til fange – så langt unna som i landsbyen Urakami utenfor Nagasaki på Kyushu – og fraktet til Tsurushima for å rydde den og begynne å dyrke jorda. Øya, som bare er 400 meter lang, har 2,1 km kystlinje og er 0,1 kvadratkilometer stor, ble deres «fengsel». De bodde kummerlig og fikk lite mat. Fangene kom til øya i august 1870. I april 1873 opphevet japanske myndigheter forbudet mot kristen tro, og de fikk vende hjem. Men…! 18 av fangene døde på Tsurushima, og deres graver er der.”

Kari Opperud sine innlegg fra turen i fjor kan leses her, og vitnesbyrdet til Maeda kan leses her.

_dsc3216

Da det er litt vanskelig og dyrt å komme seg til øyen alene, passer han på å bli med katolikkene når de leier båt over til øyen en gang i året for å gå i fotsporene til de som engang var fanger på øyen. Maeda viste oss rundt på øyen både hvor han tidligere bodde og de historiske stedene. Vi fikk også med en god del kaki/persimon en utrolig god frukt som vi også har blitt ganske populære i Norge de siste årene. De ser kanskje ikke helt like ut som de i Norge, ikke så rart da det finnes ca 1000 forskjellige sorter.

Vi er utrolig takknemlig for det vi har opplevd og ville derfor dele litt av vår spesielle opplevelse ved å lage en liten film fra turen.

Filmen kan enten sees under her, eller via denne linken.

Hårkaos i Japan

Da jeg bestemte meg for å skrive denne bloggen, var jeg bevisst på at jeg ikke bare skulle skrive om de fine og fåtte opplevelsene vi har opplevd, men også om de som ikke har gått helt smertefritt for seg. En av de ikke fult så kjekke opplevelsene i Japan denne gangen, var frisøropplevelsen jeg hadde, selv om den hadde en uventet og overraskende opptur.
Jeg hadde virkelig sett frem til å få fikset håret mitt i Japan. Etter en vinter med utprøving av et mørkere hår, måtte jeg innse at å farge den lyse etterveksten hver 14 dag ble litt for mye. Derfor bestemte jeg meg for å få en lysere farge + en klassisk permanent som skulle gi et naturlig fall i håret mitt.

DSCF2382
Endelig fant jeg en frisør som snakket engelsk, og Alt gikk som planlagt trodde jeg.. Skuffelsen kom noen timer senere, da jeg innsåg at det ikke var noe som kunne kalles naturlig fall i håret mitt, mer et kaotisk og behandlingsslitt hår. Hårfargen som skulle gi en kald blond farge, var mer blå, lilla blandet med litt grønt på toppen og gyllent mot hårtuppene ) ikke en fin kombinasjon.

Frisøren forklarte at jeg ikke hadde riktig hårtype og at det derfor ikke ble krøller. Etter litt reasurch i min frustrasjon fant jeg ut at, frisøren hadde brukt feil permanentmetode for de “krøllene” jeg ville oppnå, så om du vurderer å ta permanent og ønsker noe annet enn slakke bølger – velg digital permanent!

Jeg stolte visst litt for mye på frisøren, men er for all del en erfaring rikere, noe som kommer godt med de neste fire årene i Japan!

Jeg måtte fint betale for alt som gikk galt det vil si; tilsaman for klipp, farge, og permanent 15 000 yen = 1100 kr, ganske gjennomsnittlig pris for i forhold til andre plasser jeg har sett sentralt i osaka/kobe. Dessverre husker jeg ikke hva salongen heter, men den ligger midt i shinbashi shopping område. Man kan ikke forvente noe ekstra service her, noe som var veldig trist da frisørene var veldig hyggelige frem til alt gikk galt..

img_0612-1.jpg

En av de bedre dagene for håret mitt, tatt etter “treatment” behandlingen

Mitt neste forsøk gikk til Salongen Smile i Kobe. Her ville de prøve å gjøre permanenten på nytt, jeg sa ja takk til dette men med litt språkforvirring fra begge sider, gjorde de samme feilen som den andre frisøren. Da permanenten hadde gjort sitt for å slite ut håret mitt var det å farge håret bare å glemme. Uten å nøle fikk jeg ny time med frisøren for hår “Treatment”, for å styrke håret mitt igjen for å så se om det var mulig å prøve Digital permanent. Etter denne behandlingen fikk jeg ny time bare en uke før vi reise fra Japan, det vil si at hele turen i Japan gikk jeg rundt med det du godt kan kalle et ikke så fint hår. Likevel konkluderte frisøren med at håret mitt var sterkt nok til å prøve digital permanent.

 

Den digitale permanenten ga et mye finere fall i håret, på tross av (lav styrke, for å skåne håret). Jeg kan virkelig anbefale denne frisøren, selv om du helst må kunne litt japansk for å unngå misforståelser! Med litt prøving og feiling av hårfarge hjemmefra, var det C vitaminen som reddet meg, ved å blande C vitamin i shampooen min, ble jeg kvitt en god del av den missfargede fargen.

img_0755.jpg
Selv med en ganske kaotisk og frustrerende opplevelse er det ingenting i forhold til den kontakten jeg fikk med de som arbeidet hos den siste frisøren Smile, og ikke minst en spesiell jente.

Yuka, var assistenten til frisøren min. Hun tok vare på meg gjennom
hele prosessen, hun var den som kunne best engelsk blant de ansatte, og da hun ikke forstå ringte hun moren sin som var img_0766.jpgengelsklærer. Jeg fikk til og med privat nummeret til moren etter første frisørtimen, slik jeg kunne ringe om det var noe som helt jeg lurte på. Yuka gjorde alt for å gjøre min frustrerende situasjon bedre, med oppmuntrende lapper samens med kaffekoppen hver frisørtime.  Jeg skvatt til, da jeg plutselig omtrent en time etter siste frisørtimen, merker jeg at jeg har noe varmt i lommen. En varmepute med en koselig hilsen fra Yuka, som hun sikkert puttet i lommen min etter at jeg spurte om hun kunne hente mobilen min.

Med en erfaring og en venn rikere er jeg likevel fornøyd med håropplevelsen i Japan!

White day

Valentines day feires stort sett verden over. For vår del ble den feiret med menigheten i Yonago, og en 3 timers busstur tilbake til Kobe. Jeg tror vi begge var skjønt enige om at det var en svært vellykka valentinsdag!

Da Marius mandagsmorgen var tilstede ved Daimaru da senteret åpnet, ble han overrasket over hvordan de ansatte ønsket velkommen. De hadde en liten tale med bevegelser, fortalte Marius før de opnet dørene, og folket strømte inn, som om januarsalget nettopp hadde begynt.

Vi tenkte ikke noe mer over det, og antok at det var normalt. Vi lo godt da vi leste i Japan times tirsdagsmorgen, at alle menn  i Japan som mottar en sjokoladegave på valentinsdagen, er forpliktet til å kjøpe noe som er tre ganger så dyrt til White Day.


Det er to typer sjokolade som damene kan kjøpe til mennene, “Giri-choco” og “Honmei-choco”. Giri-choco er ment for venner, kollegaer, sjefer og nære mannlige venner, og er på ingen måte romantisk relatert.  Honmei-choco blir gitt til en kjæreste, elsker eller ektemann, en som man virkelig elsker.

Om mennene mottar flere Honmei-choco, har de frem til 14. Mars (White day), altså en måned etter valentines day, til å finne ut av hvilken av damene som er den utvalgte, for å så returnere en gave av minst tredobbel pris.


Ifølge “the official White Day Web site” valgte komiteen navnet “White Day” fordi hvit er fargen for renhet, og med et ønske om fremme et bilde av ren, søt tenåringskjærlighet.

White day er altså dagen da mennene gir en gave tilbake til damen, og valentinesdagen er dagen hvor damene velger hvem de skal gi sin Giri-choco eller Honmei-choco til. Ikke rart man blir forvirret når man tror det er mannen som kjøper sjokolade til valentinsdagen.

Yonago

DSCF3621

Tirsdag 9. februar reiste vi samens med Kari til Yonago i Tottori fylke, hvor familien Leirvik er plassert. Første gangen vi møtte Johan, Sonja og Mathias var påsken i fjor. Jeg husker så utrolig godt Mathias reaksjon når vi kom inn døren første ganen, han kom rett mot meg, tok meg i hånden å sa ”kom så skal vi leke”. Jeg husker at jeg følte meg litt frekk som bare gikk rett inn i leiligheten å ”lekte” med Mathias, uten å ha hilst på Sonja og Johan først. Men selv om dette er snart et år siden tok det ikke lang tid før jeg å Mathias ble gode lekekamerater, noe jeg er veldig glad for!

DSCF3493

Alle sammen god og mett etter rullebåndssushi.

DSCF3514
Onsdag fikk vi være med på MEBIG, som er WJELKs (West Japan Evangelical Lutheran Church) og menigheten i Yonagos barneprosjekt. Da menighetssalen er bygget slik at den kan brukes som en gymsal, er det perfekt for at man kan ha leker, sang, bønn, andakt, bibellesning og vitnesbyrd fra barna. MEBIG er bygget opp slik at alle barna får belønning for oppmøte, og for eksempel når de klarer å si årets bibelvers helt utenatt. Dette ville kanskje vært helt utenkelig hjemme i Norge, men jeg har aldri sett et noe barnearbeid som kan sammenlignes. Det som gjorde mest inntrykk var kanskje hvordan noen av barna kom frem og fortalte et vitnesbyrd eller om et bønnesvar de hadde opplevd fra den siste uken.

DSCF3554

DSCF3619

Senere samme kveld var vi med på bønnemøte. Bønnemøtet var delt inn i Bønn- sang-bønn, bibellesning etterfulgt av spørsmål til teksten, svar fra presten og til slutt kommentar om hva de enkelte som var med på bønnemøtet hadde lært eller oppdaget fra teksten. I bønnedelen gikk vi igjennom to lister med bønneemner, etterfulgt av at hver enkelt ba høyt hver for seg. I Bibellesedelen leste alle høyt fra søndagens tekst samtidig. Etter dette ledet søndagens taler (denne gangen presten), inn i en spørrerunde, hvor hver enkelt kunne stille hvilket som helst spørsmål til teksten, etterpå svarte presten på spørsmålene. Ikke bare fikk de som stilte spørsmålene svar på noe de lurte på fra teksten, presten fikk også et innblikk av hvilken spørsmål folk hadde fra søndagens tekst og hva de i menigheten ønsket å lære mer om.

DSCF3522

Torsdag fikk jeg være med Sonja når hun skulle lære noen damer i menigheten å lage Kanelsnurrer. I Japan er det ikke vanlig at man baker så mye hjemme, så bakemaskiner er noe som man ikke ser verken i butikker eller hjemme hos folk. Da Sonja tok frem bakemaskinen og satt den på, samlet alle damene seg i en ring rundt bakemaskinen med store øyner. Sonja hadde fått oversatt oppskriften til japansk, slik at alle kunne forstå fremgangsmåten, men selv om oppskriften er den sammen kan selv en bakeoppskrift tolkes forskjellig. Mitt inntrykk er at vi i Norge er ikke så veldig nøye når det gjelder måling av ingredienser, det er slettes ikke alle som bruker måleskeier for t-skje og spiseskje, og heller ikke om det er en liten ”topp” på skjeen. Det er første gangen jeg har sett noen stryke over skjeen for å få den helt støken, for å så prøve 4 ganger til for å få den helt perfekt. I mine øyner er ikke t-skje en t-skje lenger.. Vi i Norge er kanskje vant til at de største bollene er de beste og fineste, men her til lands er det omvendt, her vil man gjerne ha de så små at man kan smake på flere sorter, eller ha plass til en liten en etter et stort måltid. Om du trodde Jobben var ferdig etter kanelsnurrene var fiks ferdig, tok du feil. Det skulle nemlig deles, på Japansk vis, ikke nok med at alle skulle få like mange kanelsnurrer, her skulle alle kanelsnurrene legges på rad om rekke for at alle skulle få lik størrelse. Her skal ingen gå hjem med en følelse av å ha tatt med seg for masse eller for lite kanelsnurrer. Tusen takk Sonja for at du tok meg med på dette!

DSCF3507
Samme dag fikk vi hilse på Inger Valbø som også er misjonær plassert i Matsue. Virkelig kjekt å hilse på en sunnmøring, på det japanske vestlandet. Med spasertur langs den vindfulle strandkanten følte vi oss hjemme.

DSCF3500
Søndag, altså i dag, møtte vi opp i kirken kl. 08.00, for å lage klart Taco til barnegudstjenesten (MEBIG) som begynte kl. 08.30. Da vi kom frem var alle ungdommene og noen av de voksne i full gang med å tilberede Tacoen, snakk om samarbeid. Funfact: Bestiller man taco i Japan vil man ikke få en Mexicansk rett. Taco/tako betyr nemlig blekksprut, derfor sier man heller tacos til mexicansk taco.

DSCF3654

Etter Barnegudstjenesten hvor minst 30 barn deltok, var det familiegudstjeneste med dåp. Det var ikke hvilken som helst dåp, det var en eldre mann som ønsket å bli døpt. En sterk opplevelse hvor vi fikk et innblikk i hans livshistorie, og hvordan han møtte Jesus.

Mellom Familiegudstjenesten og ungdomsgudstjenesten spiste vi lunsj samens med presten, konen og ungdomsgjengen. Her fikk vi servert Obento, te, kaffe, frukt og kake, etterfulgt av gode samtaler.

På Ungdomsgudstjenesten var det samlet omtrent 20 ungdommer med en gjennomsnittsalder på omtrent 25 år. Her ble det ballspill, etterfulgt av sang, bønn og andakt. En fantastisk gjeng med engasjerte ungdom.

Tusen takk til Sonja, Johan og Mathias for en fantastisk uke fylt med latter og gode samtaler. Likeså en stor takk til menigheten i Yonago for en lærerik uke og deilig sjokolade på selveste Valentinesday.

DSCF3614

Turister i Ako og Bizen

Mandags morgen 6. februar, kl 09.00 ble vi hentet av en av de eldre dame fra menigheten i Ako og mannen hennes. Hva som ventet visste vi lite om, men det vi visste var at ekteparet Kuroda på over 70 år, hadde planlagt dagen for å gi det beste av Ako og Bizen.

DSCF3441

Ekteparet eide en appelsinfarm, som de tok oss med til. Selv om innhøstingen nå var over hadde de spart ett tre til oss slik at vi fikk være med å høste. Med flere poser av ulike sorter appelsiner gikk vi ikke tomhendt hjem. Min favoritt ble de minste søte appelsinene som man spiser med skallet på.

DSCF3156

DSCF3143
I Bizen i Okayama fylke stoppet vi hos en kjent keramikeren med navn Yoshiteru Takariki. Bizen er kjent for sin over 1000 år gamle keramikktradisjon, og er visstnok de eldste i Japan.

DSCF3298

Her fikk vi full omvisning med forklaring av keramikk prosessen. Ovnen hvor keramikken blir herdet, blir tent 2 ganger i året, og brenner da kontinuerlig i en uke. Med macha te, grønn te og kaffi med kake ble det god stemning.

DSCF3242

Ikke nok med te, kake, kaffi og omvisning, her fikk vi også prøve å lage noe selv! Med samme utgangspunkt i å lage skåler, fikk vi 3 svær forskjellige kunstverk. Da skålene ikke brennes før i slutten av februar, fikk fru Kuroda en gylden mulighet til å invitere oss til et nytt besøk til høsten. Noe vi garantert ønsker å benytte oss av! Les mer på Kari Opperuds blogg.

DSCF3284

Neste stopp var en gammel skole, dette er verdens eldste eksisterende offentlige skole. Den ble bygget i 1660 av lederen av provinsen Okayama, for å gi vanlige folk mulighet til skolegang og opplæring i lederskap.

DSCF3329

DSCF3347

Etter en tur i keramikk foretningen til Takarikis bror, reise vi til det som visstnok skulle være Bizens beste Okonomiyaki- kaki, (okonomiyaki med østers). Jeg forstår godt at restauranten har et godt rykte, maten var fantastisk god!

DSCF3397

Før vi tok farvel med ekteparet Kuroda, fikk vi se huset deres som er over 100 år gammelt, og inngangen til huset (det fineste rommet i et japansk hus).

DSCF3433

Vi takker og bukker for en uforglemmelig dag sammen med fantastiske mennesker, vi er velsignet!

Tur til Ako

DSCF3038

Etter litt over en uke i Kobe reiste vi til Ako, hvor Kari Opperud er plassert. Kari er nå den eldste blant misjonærene som er utsendt for NLM, noe som merkes på kunnskapen. Som fersk i feltet er det godt å vite at det er kunnskap å hente fra erfarne misjonærer. Her ble vi godt tatt imot, med både norsk og japansk mat på menyen. Selv om Kari først og fremst er ekstern veileder og tolk til masteroppgaven til Marius har hun også den perfekte husverten. En mer koselig menighet enn den Kari arbeider i som misjonær tror jeg man må lete lenge etter. Vi har virkelig fått oppleve gjestfriheten i Ako, det er ikke få poser med mat vi har fått fra de lokale. Her snakker vi lokal sushi, appelsiner, grønsaker og kaker. Med omvisning langs sjøen og fjellkanten er det lett å se at Ako er en utrolig fin by.

DSCF3111

Man finner tradisjonelle japanske bad i store deler av Japan, men noen steder har også japanske bad varme kilder, dette kalles ”Onsen”. Ettersom vi begge er glad i japanske bad, men ikke hadde prøvd ”onsen”, tok Kari oss med. Denne hadde bad både inne og ute. Med en utendørstemperatur på 5 grader, var det fantastisk deilig å kunne ligge i varmt bad under åpen stjernehimmel!

Tusen takk Kari for en minnerik og ikke minst lærerik langhelg på besøk hos deg i Ako, ser frem til å besøke deg igjen til høsten!

Tilbake i Japan 

Da har vi allerede vært i Japan i 7 dager. Med 8 timers forskjell mellom Japan og Norge denne tiden på året er det ikke alltid så lett å snu døgnet. Likevel klarte vi å snu døgnet allerede litt på flyturen og første dagen vi kom frem, så å si ingen jetlag denne gangen.

Flere japanere har spurt oss om vi ikkje synes det er kaldt i Japan nå, men de forstår raskt at vi synes 1-8 grader er ganske behagelig i forhold til 10-18 minus grader, som det var uken før vi reiste til Japan. Å kunne våkne av fuglesang og sol som skinner inn vinduet, er fantastisk. Vi er så heldig å få låne en leilighet av NLM mens vi er her i Japan, med utsikt over Kobe er vi storfornøyd! Vi bor nå i Aotani en busstur fra Kobe sentrum. Her har NLM vert siden begynnelsen i 1950. Området består nå av et teologisk seminar, bibelskole, barnehage, kirke og flere leiligheter. Den Vest Japansk Evangelisk Lutherske Kirken (VJELK) eier og styrer det meste, men NLM har fortsatt et nært samarbeid og kontorene sine her.

 

DSCF2398De siste dagene har gått til å utforske Kobe sentrum, bachelorskriving for meg, og intervju til masteroppgaven for Marius. Selv om vi var i Kobe flere dager forrige tur, er det mye som er uoppdaget! Her er en smakebit av det vi har oppdagen/gjennoppdaget i Kobe:

Motomachi / San Plaza senter

Motomachi er delt inn i 6 handlegater med alt fra klesbutikker til interiør og elektronikk.

Sun Plaza senter ligger i første Motomachi gate (nr 1). det er et lite senter som består av en underetasje med en del restauranter, i de neste etasjene finner man klesbutikker og andre “motebutikker”. I øverste etasje finner man “nerdebutikker” som har alt fra anime, manga, spill, figurer, og kort for den som er interessert i dette.

DSCF2386Harborland

Er et område ved Kobe´s fineste havnområde, her finner man flere shoppingsenter og aktiviteter som “Anpanman” barne museum, Urie shoppingsenter, og romantiske kafeer. Et område med fantastisk utsikt over havnen i Kobe, god mat og gode shoppingmuligheter for alle og en hver.

DSCF2437

DSCF2445 DSCF2434

TokyU Hands / LOFT

” Har alt en trenger for å leve i Japan”

Her finner man alle slags produkter, delt inn i flere etasjer. De spesialiserer seg på Japanske produkter som skal gjøre hverdagen din enklere og bedre.

LOFT kan minne litt om Tokyu Hands, men kanskje i en litt høyere kvalitet. Her kan man finne alt til soverom, stuemøbler, kjøkkenutstyr, og alt man ellers vil kunne trenge til en japansk liten leilighet.

Daimaru / SOGO / OIOI (departmentstoreS)

Er alle kjente Japanske kjøpesentere som tilbyr merkevarer fra middels til høy prisklasse, men man kan selvfølgelig være kjempeheldig om det er salg. I Kobe finner man disse sentrene i gåavstand fra Sannomiya stasjon. OIOI senteret i Kobe heter Kobe Marui.Skjermbilde 2016-02-02 kl. 05.46.32

DSCF2208