Blogg

God jul og godt nyttår

www.thealbumcafe.com 

For snart fire måneder siden flyttet vi fra Oslo til til Gakuentoshi, en liten bydel vest i Kobe. Leiligheten vår ligger i et hyggelig nabolag, med mange unge voksne i området. Bydelen er utenfor bykjernen, med gode muligheter for å reise inn til Kobe, noe som gjør det attraktivt for mange unge å bosette seg her. Det er mye som skjer i nabolaget, da vi bor et steinkast unna fem universiteter. Noe som gir muligheter for å bli kjent med området og
kulturen vi bor i.

Vår hverdag her i Japan består av språkskole fem dager i uken, med undervisning fra 9.30 til 13, mandag til fredag. Selv om skoledagene ikke er så lange, er det tungt å studere et nytt språk. Språkskolen vi går på ligger i Kobe sentrum og drives av YWCA. Vi er nå allerede i gang med andre av femte semester på språkskolen. Vi har lært to av alfabetene og kan skrive og lese de godt nå. Det som er mest krevende er grammatikk og kanji som er de kinesiske skrifttegnene. Her er det mye å sette seg inn i. Heldigvis trives vi som språkstudenter, og vi har et veldig godt miljø i klassen. Vi er fem i klassen hvor de tre andre elevene er fra Kina, Thailand og Australia.

Som språkstudenter er vi ikke plassert i en fast kirke, men står fritt til å besøke forskjellige kirker, for å bli kjent med de japanske menighetene. Selv om vi har vært i litt forskjellige kirker, har vi oftest vært i Nishi Suma kirke. Her føler vi oss hjemme, og har blitt veldig godt tatt imot. Selv om det ikke er alle som snakker engelsk i kirken kommer de alltid bort og prater med oss med den lille engelsken de har, også får vi bruke den lille japansken vi har lært.

Selv om det har vært mye nytt å sette seg inn i, og en hektisk hverdag har vi også fått muligheten til reise. Vi har blant annet besøk Nagano og Okinawa. Nagano ligger seks timer med buss mot Tokyo. Der besøkte vi en venninne fra Norge som er oppvokst i Japan og fikk oppleve de japanske høstfargene på det fineste. Okinawa ligger to timer sørover med fly, og består av en gruppe øyer som tilhører Japan. På hovedøyen fikk vi nyte varmen en uke før andre semester begynte.

Vi har blitt velsignet med gode vennskap og relasjoner som har betydd mye for oss dette halvåret. Selv om vi ikke er så mange misjonærer her i Kobe har vi et godt fellesskap. Sammen med de finske misjonærene samles vi annenhver uke til bønnesamling. I tillegg møtes vi gjerne til en kopp kaffe, sightseeing, eller over en kopp te på kontoret når vi lurer på hva som står på brevet vi fikk i posten. Vi har deltatt noen ganger i skolelaget her i Japan som heter KGK. Her samles ungdommer fra flere universiteter en gang i måneden til diverse aktiviteter. I høst har vi blant annet vært med på ”Tacoparty” som ikke vil være det vi nordmenn ser for oss som taco, men bakt blekksprut. Her fikk vi være med på å lese Johannes 3, 16 på syv forskjellige språk, en sterk opplevelse som minner oss om hvorfor vi er her.

Johannes 3, 16
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Vi har blitt rikt velsignet denne høsten, og vi har fått merke at vi ikke reiste aleine til Japan. Vi takker for alle dere som husker på oss i bønn, det er godt å vite at vi ikke er aleine, men har mange støttespillere sammen med oss.

Vi ønsker alle en velsignet juletid og et riktig godt nytt år!

julebrev

Vårt første Juletre

Desember er allerede her, og julen i Japan er i full gang. Jeg skal innrømme at den første julepyntenkom frem for over en uke siden. Men som en misjonær sa til meg, man får ikke mer Jul enn man lager selv her ute. 

dscf0837

Vi har begynt å se oss ut et juletre, noe som er ganske vanskelig når jeg er svært kresen når det gjelder de falske juletrærne. Vi har faktisk vurdert å kjøpe et ekte juletre i potte som vi kunne oppbevare ute da vi har ganske stor balkong som det kan oppbevares på resten av året. Problemet kommer viss vi flytter, har vi da plass til det? Vil det vokse seg for stort? Det kan jo bli stygt og ødelangt. Nei det blir nok ett av de falske. Men hvilken av de skal vi velge, og hvilken størrelse, 150 eller 180? 

Ja vi har bedre å tenke på i julestriden, men når man bruker penger på et juletre som helst skal vare i mange år er det litt som må tenkes over. Det er ikke slik at man har bare et å velge mellom heller. Søker man etter christmas tree på Amazon får man opp 52 608 resultat. Vi er velsignet som har et så godt utvalg, og skal ikke klage. Å ikke vite hva man skal velge er et stort luksusproblem! 

Favoritten er fra butikken Franc Franc, som er min favoritt interiørbutikk her i Japan. Det er et godt alternativ, så får vi se hva det blir, men juletre skal det bli, og helst denne uken! 

Første Semester!

Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda, vi har bodd i Japan i 3 måneder. Det er ikke så lenge med tanke på at vi skal være en god del lengre. Likevel har tiden godt så fort og vårt første semester på språkstudiene var over idag. Semesteret endte med at vi alle hadde hver sin liten tale på japansk, kaffe, te og litt snacks sammen med de andre studentene på skolen. En av lærerens våre avsluttet med å si; tenk dere begynte for bare noen måneder siden og pugget Hiragana (ene “alfabetet”) A,I,U,E,O osv. i dag har dere fremført en tale.

img_0802

Selv om vi slett ikke kan så mye Japansk enda, har vi i alle fall lært noe. Det er et langt løp, nesten 2 år til vi er ferdig, når du tror du er ferdig med et verb etter fire bøyninger, er dette bare begynnelsen. Likevel er vi her, ferdig med 1 av 6 semester. Skrev jeg ikke nettopp bacheloroppgave, har det gått så fort?

Det er vel et godt tegn at tiden går fort, vi har hatt det bra og stortrives fortsatt. Men nå skal det bli godt med litt ferie! En hel uke har vi fri, og vi benytter muligheten til å reise litt bort for å slappe av men likevel praktisere litt Japansk. Imorgen reiser vi nemlig til Okinawa, ca 2 timer sør for Kobe med fly. En av Japans øyer som ligger mellom Japan og Taiwan. Selv om det ikke akkurat er sydentemperaturer der lenger, blir det godt med en 10-15 grader varmere, nå som det har begynt å bli kaldt i Kobe.

Frisk luft fra Haramura

funkerikke

Det er over to måneder siden vi reiste fra Oslo til Japan. Tiden har gått så fort, og det føler ikke ut som vi har bodd her så lenge. Det er veldig rart å tenke på at vi ikke har sett vennene våre hjemme siden vi reiste. Selv om vi fortsatt trives veldig godt her i Japan savner vi selvsagt å ha venner rundt oss, som vi alltid har hatt mulighet til å besøke.

dscf0072

Martha Frøyland ble vi godt kjent men i fjor da vi bodde bare 10 min unna hverandre. Vi delte mange gode middager og samtaler samens, noe vi har savnet her i Japan. Martha hadde diakoni praksis her i Japan nå i Oktober og inviterte oss i den anledningen hjem til sine foreldre i Haramura, Nagano. Siden vi hadde fri fra skolen torsdag og Martha hadde bursdag samme dagen, bestemte vi oss for å reise fra Kobe onsdag og bli til søndag. Den 6 timers lange bussturen kan godt sammenlignes med en langdistansebusstur i Norge, om en oppgraderer rasteplassene og veiene noen hakk.

_dsc3907

I Haramura ventet Martha, Erik og Noriko Frøyland. Erik kom første gang til Japan i 1979 og giftet seg senere med Noriko. De har de siste årene bodd i Haramura, og arbeidet i kirken de har vært med å bygget her. En varmere velkomst og gjestfrihet skal man lete lenge etter. Det ble en helg med mye latter, gode samtaler, salmesang, bønn og bursdagsfeiring. Det var utrolig fint å få se Martha igjen, og vi er takknemlig for at vi fikk muligheten til å ta turen til Haramura.

dscf0168

I Japan er høsten på sitt fineste nå, trærne er kledd i nydelige høstfarger og noen blad har begynt å falle fra trærne. Naturen i Haramura kan minne om Norges natur, men noe vi ikke har i Norge er høye fjell etter hverandre helt dekt med trær. Å få se lange fjellrekker dekket med høstfargede trær er noe jeg sent kommer til å glemme.

_dsc3864

hostfarger

Tsurushima – en bortgjemt perle

_dsc3412

Forrige offentlige fridag var vi så heldige å få være med på en spesiell utflukt. Kari Opperud  inviterte Marius, Liv Bakke og meg med på en liten øy med navn Tsurushima. En liten øy like utenfor Ako. Øyen er nemlig eid av en i menigheten i Ako hvor Kari er plassert. Øyen er nå ubebodd, men Maeda, eieren selv har bodd der i 30 år. Her ble holdt oppe i troen ved å lytte til radioprogrammene som WJELK fortsatt sender her i Japan. Øyen har en ganske spesiell historie. Kari Opperud har tidligere skrevet om denne øyen på sin blogg, og har også et innlegg om Maeda som deler en utrolig fin historie om sitt liv.

 dsc3135

For å få med noe av historien har jeg tatt med noe av det Kari Opperud har skrevet om øyen på sin blogg:

“Ved et lite Shinto-tempelet på toppen av øya ble kristne undervist i «japansk religion» og truet og plaget for at de skulle fornekte sin tro. Fordi det ble oppdaget at de var kristne, ble 117 personer tatt til fange – så langt unna som i landsbyen Urakami utenfor Nagasaki på Kyushu – og fraktet til Tsurushima for å rydde den og begynne å dyrke jorda. Øya, som bare er 400 meter lang, har 2,1 km kystlinje og er 0,1 kvadratkilometer stor, ble deres «fengsel». De bodde kummerlig og fikk lite mat. Fangene kom til øya i august 1870. I april 1873 opphevet japanske myndigheter forbudet mot kristen tro, og de fikk vende hjem. Men…! 18 av fangene døde på Tsurushima, og deres graver er der.”

Kari Opperud sine innlegg fra turen i fjor kan leses her, og vitnesbyrdet til Maeda kan leses her.

_dsc3216

Da det er litt vanskelig og dyrt å komme seg til øyen alene, passer han på å bli med katolikkene når de leier båt over til øyen en gang i året for å gå i fotsporene til de som engang var fanger på øyen. Maeda viste oss rundt på øyen både hvor han tidligere bodde og de historiske stedene. Vi fikk også med en god del kaki/persimon en utrolig god frukt som vi også har blitt ganske populære i Norge de siste årene. De ser kanskje ikke helt like ut som de i Norge, ikke så rart da det finnes ca 1000 forskjellige sorter.

Vi er utrolig takknemlig for det vi har opplevd og ville derfor dele litt av vår spesielle opplevelse ved å lage en liten film fra turen.

Filmen kan enten sees under her, eller via denne linken.

Asadora – Japansk morgendrama

Den japanske TV kanalen NHK (japanske versjonen av NRK) sender hver morgen ett morgendrama (asadora) kl 08:00-0815 mandag til lørdag. Noe jeg og Marius har blitt store tilhengere av, etter at Kari Opperud (japanmisjonær) introduserte oss for det sist januar. ”Asadora” har blitt en av de mest populære TV seriene i Japan og er virkelig verdt å se litt nærmere på, og noen av seriene ligger ute på YouTube med engelsk tekst. Høstens serie “Beppin-san” ligger også ute, så langt som den har kommet. Episode 1 er ganske dårlig kvalitet, men Episode 2 og utover er mye bedre. Det ligger dessverre ikke ute noen med engelsk tekst som jeg kan finne, men det er likevel enkelt å forstå hva som skjer.

img_0715

NHKs morgen drama startet i 1961 med serien ”En datter og meg” og varte i et år, med en episode på 20min mandag til fredag. I dag varer seiene i et halvt år med episoder på 15 min, det perfekte frokostdramaet før skole eller jobb. Noen av seriene er laget fra romaner, men temaene har ofte vært biografiske, med fokus på kvinner som har kommet seg frem i samfunnet med et stort pågangsmot på tross av vanskelige omstendigheter. Hovedpersonen er som regel alltid en heltinne som møter motgang på veien til sitt livs største drøm. Seriene tar opp temaer rundt de sosiale statusene og hvordan man levde i den tidsperioden historien er i. Noe som gjør at seriene inneholder mye kulturelle og historiske refleksjoner. Heltinnen som får hovedrollen i serien blir plukket ut av tusenvis av søkere. Ikke nok med hovedrollen i en av japansk mest sette TV serier, får hun også muligheten til å bli talsmann for kanalen NHK, noe som vil gi henne en større mulighet innen japansk ”showbiz”.

Høstens morgendrama ”Beppin-san” som startet nå i Oktober, omhandler hovedpersonen Bandou Sumire inspirert av Banno Atsuko (1918-2005) som var en av grunnleggerne av Familiar, et firma med fokus på barneklær med høy kvalitet, som fortsatt eksisterer. Ordet Beppin er et gammelt begrep som beskriver en vakker kvinne med gode og vennlige manerer, men kan også bety ”a special something”. Dramaet befinner seg i Kobe og Osaka noen år før og etter andre verdenskrig. Noe som gjør det ekstra spennende for oss som bor i området.

Da vi var på loppemarkedet som kirken hadde igår (bloggpost kommer snart), kom en av kvinnene i menigheten bort til meg med en kjole, i str. 16 år. Hun forklarte at kjolen var fra firmaet Familiar fra morgendramaet Beppin-san, og at den ville ha kostet flere tusen yen (flere hundre kroner) i butikken. Hun ba meg prøve den på, og siden den passet perfekt, smilte hun bredt og sa at dette ville være det perfekte minnet fra vår første høst i Japan.

Bursdagsfeiring med nye venner

img_0708

Forrige søndag hadde Marius bursdag. Vi hadde egentlig tenkt oss på konsert i en kirke i Himeji (en av nabobyene), men siden vi ventet en kjøkkenøy fra Nitori(interiørbutikk) rakk vi det akkurat ikke. Men vi rakk likevel å reise til Kobe Harbour. Egentlig reiste vi dit for å finne ett loppemarked som er der hver søndag, men vi endte opp med å nyte solen langs havnen. Kvelden endte med ostekake fra Pablo og film stuen, akkurat sånn Marius ønsket.

img_0714

Tirsdag feiret vi både Marius og Liv Bakke, som til sammen ble 92 år. Vi spiste først lunsj med Liv på en fransk restaurant etter skolen. Helt fantastisk mat og ikke minst brødet som vi fikk samens med lunsjen. Vi reiste så opp i leiligheten til Liv og feiret samens med noen av de andre misjonærene. Det er en stor velsignelse å kunne samles som fellesskap og ikke minst ha noen å feire samens med, spesielt da vi ikke har blitt kjent med så mange enda.

img_2225.jpg


Resten av uken gikk så utrolig fort, og mesteparten av dagene har gått med på skolearbeid. Fredag prøvde jeg for første gang Kimono, som er en tradisjonell japansk drakt. Denne herlige damen ga meg en liten opplæring i hvordan man tar på kimonoen og hva som hører til drakten. sløyfen på kimonoen va en “Gave” fra henne til meg. Selv om hun ikke kunne engelsk, og vi ikke kan kommunisere noe særlig på japansk, er det mye som kan bli sagt med få ord og et stort smil.

img_2316.jpg

Denne uker har vi fullt program, imorgen skal vi besøke familien til en i klassen, som også er misjonærer. Hun er fra Australia og er gift med en som er misjonærbarn fra Japan, de har 3 barn og har bodd i Japan et halv år. Utrolig kjekt for å bli kjent med noen som står i litt samme situasjon, men som også har litt mer erfaring enn oss.

img_0707

Velkomstblomst fra Liv

Onsdag har vi en test på skolen for å sjekke hvor mye grammatikk vi har lært den siste måneden. Jeg gruer meg alltid til prøver men samtidig blir det spennende å se resultatet. Til helgen skal misjonærene samles på Hiruzen Bible camp for å ha misjonærsamlig, med undervisning, samtale og aktiviteter. Vi har aldri vært på Hiruzen før så vi gleder oss veldig, det er visst noen grader kaldere der enn i Kobe, noe som sikkert egentlig kan være litt deilig. Mandag er det Public Holiday noe som betyr at vi har fri, planene er klare, men røpes ikke enda.

Den første Tyfonen

Tirsdag opplevde vi vår første tyfon, noe som er vanlig her til lands nå denne årstiden. Vi ble informert om værvarsling-systemet en av de første dagene vi kom slik vi skulle vite hva vi skulle gjøre. Mandag var det gul værvarsel som betyr at det er fare for flom og diverse, man kan være ute, men bør være oppmerksom. Vi kunne også se på værmeldingene at det var en tyfon på vei, men det var vanskelig å vite om det ble rød eller bare gul varsel. Rød varsel vil si at man bør holde seg inne og være oppmerksom på varsler og vurdere om det er nødvendig å evakuere der hvor det er skredfare og fare for oversvømmelser. I tilfelle får man melding om dette på mobilen.

img_0701 

Under rød varsel er alle skoler er stengt, noe som betyr at det ikke ble språkskole på oss. På en måte litt kjedelig, da vi lærer veldig mye på en dag, men på en annen måte tror jeg det var akkurat det vi trengte. Da man ikke skal gå ut når det er rød varsel, hadde vi ikke noe annet valg enn å være inne og gjøre lekser(er alltid noe en kan gjøre), vaske klær, få unna litt ting som burde vært gjort, men ikke minst slappe av.

For de som ikke vet så mye om tyfoner eller en så kalt tropisk syklon er det et stormsystem som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer. Navnet understreker at dette er sykloner som oppstår i tropiske strøk som Japan. Tyfonene skiller seg ut fra andre lavtrykk, som for eksempel på de nordlige breddegrader, ved at det er varmemekanismer som gir energi til å drive dem. Tropiske sykloner er det generelle navnet på alle slike systemer, men de har forskjellige navn etter sin styrke og geografiske posisjon, slik som orkan, tyfon, tropisk storm eller tropisk lavtrykk.

Tropiske sykloner kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoer, svært kraftig regn, store bølger og stormflo. Det kraftige regnet og stormfloen kan skape enorme flommer, noe som vi kunne se på tv’n hadde skjedd flere steder i Japan da tyfonen kom. Selv om en tyfon kan være ødeleggende og katastrofale, har de i noen tilfeller også avsluttet lange tørkeperioder. De kan transportere varme bort fra tropene og fører med seg enorme mengden med fukt.

Da jeg leste meg litt opp på tyfoner kom jeg over et eksempel på hvor mye energi en tropisk syklon frigir. Noe som fikk meg til å innse hvor kraftig de faktisk er. Forskere ved det amerikanske National Center for Atmospheric Research har estimert at en tropisk syklon frigir 50 til 200 billioner joule hver dag. Det er samme energimengde på en dag som om man sprenger atombomber på 10 megatonn hvert 20. minutt.

Jeg forstår at mange blir redde, og hvorfor alt på tv’n handler om tyfonen når den er på vei, men for oss virket det mer som en skikkelig høstdag på Vestlandet med regnmengder som på Sunnmøre ville vært fordelt på flere uker. Det er godt det fortsatt er varmt og tørker fort opp igjen, i alle fall utenfor døren våres! 

Det blir nok ikke siste tyfonen i høst, så mens vi venter på neste får vi ta med lærdommen om hvor viktig rolle tyfonene spiller i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som skaper likevekt i troposfæren.

Pangstart!

26. august reiste vi fra Oslo Gardemoen, videre til Dubai for så å lande i Osaka, nabobyen til Kobe. Alt i alt en veldig fin reise, og vi kan sterkt anbefale å reise til Japan via Dubai. Vi ble vel tatt imot av Gunnar Urstad daværende stedlig representant her i Japan. Han og konen Ruth tok godt vare på oss de første dagene med strandtur, shopping, onsen (japansk bad) og god mat, noe som lettet litt på Jetlag trykket.

img_1945

img_2096
De fem første dagene bodde vi på Aotani, i leiligheten hvor vi også bodde i januar-februar, da leiligheten vår i Gakuentoshi stod helt tom og umøblert. Da fikk vi noen dager til å ordne diverse ting som måtte ordnes før vi flyttet. Vi plukket oss ut noen møbler som misjonen eier og skal holde. Etter snart tre uker begynner ting å falle litt mer på plass å vi kan snart fokusere på litt andre ting enn bare innflytting og lekser. Sofaen kommer nå imorgen (lørdag) noe vi gleder oss veldig til, endelig få en plass å kunne slappe av (da vi ikke har fått seng enda og sover på en liten madrass på gulvet).

img_2141
Vår andre uke på språkskolen YWCA i Kobe er allerede over og vi er godt i gang med bøying av verb. Vi er fem i klassen, en fra kina, en fra Japan men oppvokst i Thailand og en fra Australia. Vi er i en kjempefin klasse, og trives veldig godt. De første ukene har vært harde nok og det ser ut som at den neste blir like krevende, men spennende er det, og vi lærer nye setninger hver dag. Med innflytning og skolestart samtidig blir det fort lange dager, og vi får stadig beskjed om å prøve å slappe av litt innimellom.

img_2008

Vi har vært i to forskjellige kirker, Nishisuma som er en av VJELK (Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke) og en internasjonal, Kobe Unity Church. I den Japanske er det flere som kan tolke talen, noe som er veldig greit da vi ikke forstår mer enn noen få Japanske ord. Leifur Sigurdsson, som er vår kontaktperson, var med oss i kirken denne søndagen. Han presenterte oss for menigheten, og vi ble veldig godt tatt imot. Alle kom og hilste på oss både før og etter gudstjenesten. Selv om vi ikke forsto hverandre så godt, var det en av medlemmene som kunne “min båt er så liten” på norsk utenatt! I den internasjonale ble jeg ganske overrasket over hvor fin den kirken var, og hvor bra det var lagt opp for nye som kom til kirken. Da vi kom ble vi tatt imot av tre personer som hilste og ga ut dagens program, vi ble derfra vist videre til to jenter (siden vi var nye) hvor de ga oss en liten lapp som vi skrev navnene våre og krysset ut om vi var bare besøkende eller om vi ønsket å bli medlemmer. Senere under gudstjenesten ble vi som var nye presenter hvor vi fortalte litt om hvem vi var, og fikk en liten velkomst pakke. Selv om vi vil prøve å få besøkt en god del kirker mens vi er språkstudenter, kommer vi til å gå fast i den japanske, og mest sannsynlig en gang i måneden i den internasjonale

img_2057Nishisuma kirke

 

 

 

Avreisedag, tid for farvel!

image

Da var dagen her, dagen vi har ventet så lenge på. Jeg tror ikke jeg forstår at jeg skal faktisk fra nå av skal bo i Japan, før jeg faktisk har pakket ut av kofferten og begynt på språkskole. For nå er det ganske uvirkelig. Vi gleder oss veldig til å reise, men det er alt for uvirkelig å si ha det til familie og venner. Det føles ut som vi snart skal på ferie, likevel vet jeg veldig godt at vi skal flytte og er veldig klar for det etter å ha bodd to måneder på reise med kofferten.

Etter at vi hadde Utreisefesten sist fredag på Ellingsøy bedehus, reiste vi til Oslo. Her har vi bodd hos Johanne og Christoffer, et godt vennepar av oss, etter en natt hos Øyvind. Vi har fått utrolig fine dager med vennene våre i Oslo og vi har satt utrolig stor pris på å kunne tilbringe disse dagene sammens med de.

image

Selv om vi trodde vi hadde hele uken planlagt var det en overraskelse som plutselig dukket opp i Oslo mandagsmorgen, nemelig moren til Marius (svigermor)! Hun reiste fra Os til Oslo bare for å si hade en siste gang før vi reiste alt for langt bort. Ikke nok med det, hun hadde med seg avreise gave. Hjemmesydd toalettveske og tovettøffler til begge to, for en fantastisk dame. Dette er bare litt av hvor stor kjærlighet hun har for oss! Vi fikk to veldig fine dager sammen med henne i Oslo.

image

Den siste dagen i Norge fikk vi tilbringe med Johanne og Christoffer. Johanne fikk stylet håret en siste gang før jeg reiste, etterfulgt av en dobbeldate på Big Horn Steakhouse.

Siste måltid før avreise ble frokost hos Johanne og Christoffer, med vafler og nybakt brød. Til frokost kom også Øyvind og Martha. En herlig måte å avslutte Norgesturen på. Øyvind var så snill å kjørte oss til flyplassen, Johanne og Christoffer ble også med. Johanne tok seg fri bare for å få tilbringt de siste timene sammen med oss. For noen utrolig fantastiske venner vi har!

image

Flyplass kaos klarer vi alltid å pådra oss, så å beregne noen timer ekstra gjør vi alltid. På vei til flyplassen kom Marius på at vi hadde glemt å melde flytting, noe vi måtte gjøre før vi reiste. Heldigvis fikk vi printet ut papirene og sendt de på flyplassen. Det skulle ikke gi seg her, selvfølgelig hadde vi ikke tenk på at de skulle vege håndbagasjen, det har vi jo aldri opplevd før. Med en kamerabag på 22 kg og litt ekstra ble det plutselig over 10 kg vi måtte ta ut, eller betale 5000 kr; vi valgte å ta ut. Det ville vært billigere å sendt en 20 kg pakke med posten, men da Johanne og Christoffer kommer til Japan ved juletider, hadde vi en del vi kunne sende med de hjem.

Flyturen til Dubai gikk heldigvis smertefritt og jeg kan nå si at vi er på god vei til Japan!

image