Blogg

Reisen til solkysten!

Uken etter vi kom tilbake til Japan etter sommerferien, reiste vi fem timer med buss vestover i Japan. Før sommerferien hadde vi avtalt med Megumi Takahashi, som er student ved Bibelskolen i Kobe, at vi skulle besøke henne der hun hadde sommerjobb.

Megumi var assistent i skolefritidsordningen til Oda kirke. Vi fikk overnatte alle sammen i Nima kirke, som ligger en liten kjøretur sør-vest for Oda. Derifra fikk vi reist litt, og opplevd landsbygden i Japan!

Fritidsordningen i Oda

Vi reiste innom Ginzan walking museum, hvor vi besøkte sølvgruvene. De er ikke lengre i aktivitet, men langs veien opp til gruven er det fin natur, og mye gammel bebyggelse.

Kake og is med spisepinner. Tar du utfordringen?

Ene kvelden fikk vi oppleve Kagura. Det er en tradisjonell form for dans og skuespill i Shimane-området. Det blir stort sett spilt på trommer hele tiden, mens de monsterlignende skuespillerne pratet og diskuterte i vei. Ikke så lett å forstå alt de sa, men en opplevelse var det!

Nima ligger langs Japanhavet, så et strandbesøk hørte med. Stranden på bildene er kjent for lyden den lager når du subber med beina. Det japanske navnet på stranden kan gjerne oversettes med ”Harpe stranden”.

Her kan du faktisk høre hvordan sandstanden høres ut:

Nima er en liten fiskelandsby, hvor folk sier sier hei når de går forbi, og atmosfæren er stille og rolig. Helt annerledes fra storbyene i Japan. Her er noen bilder fra gatene i Nima, og kirken!

Vi hadde faktisk vårt første vitnesbyrd på Japansk i denne kirken. Megumi utfordret oss på det, vi sa ja, og prøvde så godt vi kunne. Vi fikk god hjelp av en venninne til å se over japansken, slik at språket i hvert fall skulle være godt. Fremføringen kan vel sies å være litt som en 6 klassings fremføring om historie, ikke noe særlig å skryte av. Uansett, var det en god erfaring, og jeg håper de som satt og hørte på forsto noe av det vi sa.

Som en liten bonus skal dere få se noen bilder fra soloppgangen i Nima! Vi sto opp klokken fem om morgningen for å se dagens første lys, og det var aldeles verdt det.

  • Vær gjerne med å be for medlemmene i Nima og Oda kirke.

  • Be for Megumi, om at hun skal få vokse i visdom og tro det neste året på Bibelskolen, og at Gud skal vise henne veien videre.

  • Be om at vi skal bli enda bedre i det japanske språket.

Japanske venninner

“Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?”

For ca 10 måneder siden satt jeg og Marius på en restaurant midt i kobe by. Ved siden av oss satt en hel jente gjeng og som lo og hadde det morro sammen.  Jeg husker så godt at jeg den gangen spurte Marius; “Tror du jeg noen gang kommer til å få oppleve å få gode venninner her i Japan?”. 

Det er ikke en selfølge å få gode venner i et nytt land, spesielt ikke gode og nære venner i løpet av begynnelsen. Det tar mye tid å danne vennskap, midt i alt annet som tar tid. Både vi og japaneren er som regel travelt opptatt med hverdagslivet. Likevel har Gud vært til stede og ledet oss til mange japanere på vår egen alder som vi har fått sjansen til å bli kjent med. 


Den siste uken har vært litt spesiell. Torsdag tilbrakte jeg en hel dag fra 8.30 til 22.00 med en japansk venninne. Vi tilbrakte hele dagen sammen i Osaka, nabobyen som hun ikke hadde sett så mye av tidligere. Vi snakker om det meste, livet i Japan, fortid, fremtiden, kjærlighetslivet og deler gleder og sorger. Jeg kunne så sårt ønske at språket var mer utviklet i disse situasjonene, men jeg har lært meg å lytte, og får til å si det som er mest nødvendig. 


Fredag til lørdag deltok jeg på en jentecamp    som skolelaget KGK stod for. Vi har deltatt på en leir tidligere, men dette var noe helt annet da det var en leir bare for jenter. Aldersgruppen var for universitetsstudenter. Temaer som tok for seg kjærlighetsliv, det å leve som singel, og hvordan vi som kvinner kan støtte mennene. Jeg kjente noen jenter fra før av, men ble også kjent med nye, noe som alltid er kjekt. Jeg er veldig glad for at fikk oppleve dette! 


Lørdagskveld var det duket for hadefest hos noen australske naboer vi ble kjent med ikke så lenge etter at vi flyttet til Japan. De har en god vennekrets som de har introdusert oss til siden de visste at de skulle flytte nå i sommer. Denne kvelden fikk vi også vært sammen med venner, men også bli kjent med nye. Jeg ble kjent med to jenter som er like gamle som meg, som ville jeg skulle ta kontakt slik vi kunne finne på noe sammen når jeg kom tilbake til Japan. 


 Vi har vært og er fortsatt i en fase hvor det er viktig at vi stadig blir kjent med mennesker, som vi kan holde kontakten med. Noe som blir viktig for de fleste som flytter til et nytt sted. Likevel hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli kjent med noen som jeg etter så kort tid kan kalle venninner. Vi har blitt velsignet med en kirke som har blitt vår familie, og mennesker som vi kan kalle venner. 

Om noen få timer sitter vi på flyet til Norge. Hvor familie og venner venter på oss. Vi gleder oss utrolig mye til å komme tilbake til Norge for en måned. Samtidig vet vi at vi må si hade nokk en gang for en periode, bare kort tid etter vi har sagt hei igjen. 

På selveste 4 års bryllupsdagen vår lander vi i Oslo hvor vi blir møtt av venner! Dette kommer til å bli en bryllupsdag vi sent kommer til å glemme! 

Be gjerne for:

  • Vennskapene vi har fått i Japan 
  • Reisen 
  • At vi ikkje glemmer for mye av det japanske språket
  • At turen hjem til Norge skal bli en velsignelse 

Bli med til Nordfeltet!

Matsue er “hovedstaden” i Shimane-prefekturet som ligger sør-vest på Honshu, Japans største øy. NLM har arbeid blant studenter og er særlig engasjert ved universitetet i Matsue. Dette arbeidet inkluderer både japanske og internasjonale studenter, og de møtes jevnlig til bibelstudium og internasjonale gudstjenester i Matsue. Her har Inger Valbø vært misjonær, og vil fortsette fra august da hun kommer tilbake fra ett års opphold i Norge.

I helgen som var fikk vi reise med Liv Bakke (NLMs stedelig reperesentant her i japan) da hun skulle til Matsue for å holde bibelstudium, og andakt i den internasjonale gudstjenesten som Inger har vært engasjert i.

Vi beregnet 5 timer med bil fra Kobe til Ingers leilighet i Matsue inkludert lunsjpause. Med litt uforutsette hendelser kom vi litt forsinket, og lasagnen som jeg og Marius laget til studentenes bibelstudium ble litt forsinket. Likevel ble det gode samtaler mens vi ventet på maten og alle var fornøyde når lasagnen endelig var klar. For en del av studentene var det første gangen de smakte lasagne. Vi leste i bibelen sammen både på japansk og engelsk og Liv hadde en liten andakt med noen stuediespørsmål som vi hadde samtaler rundt. Mange av studentene er ikke kristne, og har liten kunnskap til bibelen noe som gjør en bibelstudie kanskje litt annerledes enn de man har i Norge. Studentene er likevel flinke til å svare og det virket ut som de syntes det er spennende å lære.

Lørdag reiste vi på oppdagelsestur med Liv som sjåfør. Vi tok turen til kirken til VJELK i Izumo, en Kirke som virkelig er et ekte kirkebygg. Vi kjørte gjennom flere skoger hvor vi fikk nyte av den grønne frodige naturen, og fikk se forskjellige hortensia sorter som blomstrer nå i regntiden. Turen gikk nord for Izumo hvor vi kjørte gjennom flere landsbyen langs kysten. I en av disse fant vi også en liten koselig kaffe som solgte håndarbeid og serverte tradisjonell japansk mat.

Søndag gikk vi i Matsue på formiddagsmøte og fikk hilse på de i menigheten. Her fikk vi en kopp te, litt snacks og en god prat med de i menigheten.

Imellom formiddagsmøte og det internasjonale møtet som var på kvelden gjorde vi litt sightseeing og spaserte rundt om i byen. Matsue er en by som er kjent for mye historie og mange fine eldre bygninger.

På det internasjonale møte ble det meste sagt på engelsk. Liv hadde talen på engelsk, mens man hadde oversettelsen til japansk på overheaden ved siden av. Og de som ville ha den japanske oversettelsen på ark fikk det. De fleste som kom var studenter og unge arbeidere fra området.

Mandag gikk turen hjemover, og Liv stoppen på veien slik vi fikk sett kirkene i Tsuyama og Katsumada også. Ikke feil å få se 10% prosent av kirkene VJELK har i Japan på en langhelg selv om vi gjerne skulle sagt hei til menneskene i menigheten også. Men det får bli til neste gang. Den første kirken det er bilde av er Izumo kirke, så er det Tsuyama kirke, og den siste er Katsumada kirke. 

               

17. mai i Kobe

17. mai begynte ikke med venner og familie rundt kjøkkenbordet. Vi hadde heller ikke fri fra språkskolen, men finstasen og kaken var likevel med på skolen, slik vi kunne reise direkte til Aotani hvor vi hadde 17. mai fest senere på dagen. 

Jeg var så heldig at jeg ble invitert med i 17. mai komiteen, sammen med Marie Stugaard og Liv Bakke. vi planlagte en fest for ca 30 stykker med studenter, misjonærer, japanere og nordmenn som bor i Japan. Sammen gikk vi i tog, sang norske sanger, hadde tradisjonell stafett, Quiz om Norge, spiste pølser i brød, sushi, kaker og selfølgelig pinneis. Vi hadde til og med heliumballonger, i forskjell til i Oslo.

Det er ikke alltid like lett å finne gode pølser her i kobe, men vi har en danske som driver en pølsebod og selger utrolig gode pølser. Fra han får vi kjøpe inn bølser og brød til alle sammen. Til anledningen laget jeg kransekake som farmor lærte meg å lage forje sommer før jeg reiste, noe som ble godt satt pris på. Bunaden ble ikke med til Japan, selv om noen ble litt skuffet over å ikke få sett meg i bunad var det kanskje like greit da det var god norsk sommertemperatur. 

Det var kanskje ikke akkurat samme feiringen som vi har i Norge, men jeg vil likevel si det var et veldig god, 17.mai feiring. Vi storkoste oss og er veldig takknemmelig for ar vi har muligheten til å feire Norge i sammens med så mange flotte folk! 

コーヒー ソフト Kaffe smør

コーヒー ソフト (koohii sofuto) kaffe smør

For de som ikke kjenner til denne japanske kaffemelken, 雪印コーヒー er dette en tradisjonell kaffemelk som har blitt solgt her i Japan siden 1963. Den samme produsenten har nå laget denne kaffemelken om til et pålegg. Siden denne kaffemelken er en av Marius sine favoritter, måtte vi prøve dette nye pålegget.

Smak: siden kaffemelken er søt tenkte jeg først at det ville smake litt som Nugatti. Derfor forventet jeg ikke at det skulle smake  smør, men det er visst et smør og ikke helt et sjokoladepålegg.  Om jeg skal beskrive smaken vil jeg si; Smør med en mild kaffesmak, men spør du meg, så passet de ikke helt sammen.

Konsistens: akkurat passe, enkel å smøre på skiven.

Brukervennlig: solid innpakket og enkel å åpne.

Pris: ca 250 yen (20kr)

Tilgjengelighet: kan kjøpes i alle japanske dagligvarebutikker.

Vårferie 2017

Semesteravsluttningen er over tre uker siden og vi er over halvveis inn i vår 1 måned lange vårferie. 1 måned høres veldig lenge ut, men med mye i kalenderen går det fort. Selv om vi har fri fra skolen, betyr ikke dette fri fra lekser. Leselekser, oppgaver og flere ark med Kanji tester. I tillegg fikk vi beskjed av lærerens om å lese gjennom de to bøkene vi har gått igjennom på skolen det siste halvåret. Akkurat nå ser litt dårlig ut med leksene, men jeg tror likevel vi har fått repetert litt i muntlig samtale noe som også er viktig.

Det er nemlig ikke bare vi som har vårferie, andre japanske studenter som vi kjenner har også vårferie. Vi har derfor også fått mulighet til å møte noen av de nå i vårferien. Det har også kommet besøk fra Fjellhaug internasjonale høgskole i Oslo. Tre jenter fra Sunnmøre, som vi har fått hatt med på sightseeing både i Kyoto og Nara, som er to gamle hovedstader i Japan.

Forje uke fikk vi være med på vår Første misjonærkonferanse i Hiruzen her i Japan. På første konferansen får man ikke være med å stemme, men kan likevel delta i samtalene. Vi fikk en veldig fin konferanse med fint vær, gode samtaler og besøk fra både NLM (norsk Luthersk Misjonssamband) og ILM (Islandsk Luthersk Misjonssamband).

Denne uken har vi vært på Ungdomscamp på Ieshima (家島) en øy utenfor Himeji, ene nabobyen til Kobe. Her var det samlet omtrent 35 ungdommer, fra ungdomsskolealder, og opp til universitetsstudenter. Vi hadde noen fantastiske dager, og selv om vi ikke forstår alt som blir sagt er det mye vi kan forstå likevel. En liten videosnutt som Marius har laget fra ungdomsleiren kommer snart!

Resten av ferien blir det en god del lekser, turer for å se kirsebærtre blomstringen og et lite matcha te kurs med Liv Bakke. Som kommer godt med da vi har fått et helt teseremoni sett for å lage matcha te.

Så begynner snart et nytt semester, og vi er klare for en ny innsats før vi reiser til Norge i sommer.

Smakstest: latte base (boss)

Det er mye som er nytt å smake på, siden utvalget i Japan er betraktelig større enn i Norge. Dette gjelder også kaffe, og denne gangen har vi prøvd oss på en av de mange ”Latte base”-ene. En latte base er ferdiglaget espresso som man kan blande ut med melk for å lage utlike kaffer som; caffé latte, caffé mocca, cappuccino, flat white, espresso macchiato, espresso con panna osv.

 

Smak: Denne latte basen er tilsatt sukker, noe vi gjerne kunne være for uten. Det gjorde at den fikk en kunstig og søt smak som ikke smakte særlig godt

Konsistens: Vanlig kaffe konsistens.

Pris: ca 270 yen/20 kr for 490ml/10 kopper (dyreste latte basen vi fant på vår nærmeste dagligvareforhandler)

Brukervennlig: på siden av flasken kan man se hvor mye man skal helle oppi en kopp, og man kan se hvor mye man har igjen. For vanlig caffé latte er blandingsforholdet 1:3 . Kan enkelt varmest i mikroen for varm drikke men kan også nytes kald.

Tilgjengelighet: kjøpes på de fleste japanske dagligvarebutikkene.

 

Et halvt år

I går var det akkurat et halvt år siden vi kom til Japan. Vi har opplevd mye, lært mye, og ikke minst sett og smakt på mye rart. Likevel har vi på en måte blitt vant med at det meste er nytt og at de hverdagslige tingene tar lengre tid. Det er en ny hverdag sammelignet med den vi hadde i Oslo, noe som jeg tror er viktig å være forberedt på når man flytter til et nytt land.

Vi hadde vært i Japan to ganger før og forberedt oss godt på hva som kunne møte oss og hva Japan hadde å by på. Det var likevel så mye vi ikke visste før vi reiste, jeg tenker ikke på språket, kulturen eller de tingene vi kunne forbedrede oss på. Det vi ikke visste var hvordan hverdagen kom til å bli, hvor mye kom til til å savne Norge, ville vi få oss nye venner, hvordan ville vårt nye menighetsliv bli, og hva med åndelige fellesskap. Disse tingene og mange fler spørsmål hadde jeg i hode da vi reiste til Japan, og jeg kunne ikke vente med å starte hverdagen.

Mange av disse spørsmålene har vi fått svar på, men mange spørsmål er fortsatt ubesvart, fordi vi ikke vet hva som venter i fremtiden. Å bo i Norge er på mange måter tryggere med tanke på at man lettere kan forutsi hvordan den neste måneden kanskje året vil bli. Likevel er det ingen av oss som ser fremtiden som vi har i vente, for fremtiden kommer om man er forberedt eller ikke. Noe av det jeg sitter igjen med etter et halvt år i Japan er takknemlighet over å ha en ny uforberedt hverdag hvor jeg har fått lagt hverdagen min i Guds hender.

Siden det nå har gått et halvt år siden vi kom til Japan, har vi funnet frem til noen små video klipp fra da vi kom til Japan og de første ukene vi bodde her.

 

Yamayaki i Nara!

I helgen som var fikk jeg og Marius oppleve en av de vakreste vinterfestivalene her i Japan, sammen med flere tusen andre fikk vi se magiske fyrverkeri fra fjellet Wakakusa og brenning av gresset i fjellet.

 
I over 250 år har mennesker samlet seg fjerde lørdag i januar for å se gresset i fjellet Wakakusa i Nara (Japan) brenne. Yamayaki (山焼き) kan over settes til ”fjellbrenning” noe som beskriver festivalen ganske godt. Wakakusa Yamayaki festivalen starter med en fakkeltenning seremoni i Kasuga Taisha shrine, før fakkelen blir båret i en parade av munker kledd i tradisjonelle klær, til bunnen fjellet Wakakusa hvor det blir tent et bål. Når dette er gjort begynner et spektakulært fyrverkeri show som varer i ca 15 minutter. Jeg har helt ærlig aldri sett så store og vakre fyrverkeri, selv om vi var et stykke unna selve oppskytingen.

 
Da fyrverkeriene tok slutt, begynte ”fjellbrenningen” og man kunne følge den godt kontrollerte brannen bare 10 meter unna eller litt lengre unna som vi gjorde. Gresset brant i en fin linje opp igjennom fjellet, slik at nytt og friskt gress kan vokse til. Festivalen sies i ha røtter fra en konflikt mellom Todai-ji og Kofuku-ji templene som dateres bak til 1760. Men det som startet som en konflikt har blitt til en årlig festival, som sies å være den største vinterfestivalen i Japan. En fantastisk opplevelse som må oppleves om en er i disse traktene på dette tidspunktet.


 
Men selv om man ikke befinner seg i japan akkurat denne lørdagen, er Nara en plass som er verdt å besøke. Nara er en fantastisk fin plass å besøke om man er i nabobyene Osaka, Kyoto eller Kobe. Nara byr på mye kulturelt både når det gjelder, arkitektur, shopping, opplevelser og tempelbesøk. Nara var den første permanente hovedstaden i Japan, noe som gjør Nara til en by med mye historie. På veien til de to historiske templene Todai-ji og Kofuku-ji bare en liten spasertur fra stasjonen, blir man mottatt av flere hundre rådyr, selvfølgelig fordelt godt ut over flere parkområder. Her går de fleste fritt og på vei til templene kan man stoppe å kjøpe rådyrkjeks til å mate de med, og ja, de er ganske så tamme så man får god mulighet til å klappe de selv om de er mer interessert i kjeksene. Det sies at man historisk sett såg rådyrene som gudenes budbringere og at de skulle leve fredelig i byen.



 
Kofuku-ji tempelet var først bygget i år 699 og ble flyttet til Nara i år 710. Tempelet var et viktig symbol på den buddhistiske religionen og hadde en stor innflytelse på den tids regjering. Fem minutter unna Kofuku-ji tempelet finner man Todai-ji tempelet hvor man først finner en rekke festivalboder hvor man kan få kjøpt tradisjonelle japanske snacks, heldigvis er ikke mat hygiene et problem her til lands. Selv om Todai-ji tempelet er bygget om til en mindre utgave er det fortsatt verdens største rammebygg laget av tre. På innsiden av tempelet finner man verdens største bronse forgylte Vairocana Buddha.


 
Selv om slike steder byr på mye refleksjon, både på godt og ondt er vi velsignet som har muligheten til å bli kjent med en ny kultur, nye tradisjoner og en ny folkegruppe. Livet i Japan er alt annet enn kjedelig!

En litt annerledes høytid

Vår første jul og nyttårsfeiring alene uten familien vår, vår første jul hvor vi skulle danne våre egne tradisjoner. Selv om jeg tror en god del vil bli annerledes i de kommende feiringene blir dette en feiring vi kommer til å huske godt. 

Uken før jul kom Johanne og Christoffer, et veldig godt vennepar av oss fra Oslo, for å være sammen med oss i julen og nyttåret. Vi har vært velsignet som har så gode venner som ønsket å komme helt fra Norge for å tilbringe en så viktig høgtid samen med oss. 

Selv om det ikke ble juleribbe og vigramør, ordnet Marius og Christoffer en fantastisk kalkunmiddag uten like. Selv når kålrot ikke var å finne, ordnet guttene en nepestappe med digre neper, som japanerne mente var litt det samme som vår norske kålrot. Smaken var kanskje ikke helt den samme, men utrolig godt var det! Med både pakker fra Norge og Japan ble det også en jul med gaver under juletreet. 

Nyttåret ble feiret med god mat og Japansk nyttårsprogram på Tv-en. Japansk nyttår blir feiret litt som jul i Norge, og jul i Japan blir feiret litt som nyttår blir feiret i Norge. Likevel kan man finne noen nyttårsraketter og nedtellinger i storbyene. Templene blir fylt med folk og matboder fra nyttårskvelden og videre de neste fire dagene, men hovedsakelig er nyttåret en tid for familie her i Japan. 

Jeg tror forventningene er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man har i høytider hvor man er vandt med faste rutiner som blir sterke tradisjoner. Selv om jeg og Marius er oppvokst med nokså like tradisjoner for jul og nyttår, tror jeg det er viktig at man har reflektert over hvilke forventninger man har. For noen er tradisjoner mer viktig enn for andre, for min del er tradisjoner en viktig del av julen. Marius derimot er mer enn nokk fornøyd så lenge han får en julesokk med julenissesjokolade og julemenner i. 

Det tar også tid å danne tradisjoner. En misjonær jeg snakket med før jul fortalte hvor mye hun hadde strevet for å danne juletradisjoner for barna, første julen i Japan. Datteren hadde fortalt moren at det ikke føltes ut som jul, og at ingenting var som det brukte å være. Etterhvet innså hun at det tar tid å danne nye tradisjoner i ett nytt land. Man vil bli skuffet om man har en forventning om at alle de tradisjonene man er vandt med skal være på plass, i et nytt land hvor alt er så allerledes. Jeg skulle gjerne hatt snø i juletiden, familie som samles for å feire med god tradisjonell norsk julemiddag som fyller hele huset med duft. Jeg sier ikke at jeg ikke har savnet det, og julen har ikke vært det samme her i Japan, som det den har vært de andre 22 årene i livet mitt. Likevel tror jeg at jeg og Marius kan danne nye tradisjoner her i Japan. Det at vi ikke hade en “tradisjonell” jul tror jeg har åpnet for en sunn refleksjon for meg og Marius. Vi har måttet reflektert over hva julen virkelig handler om, hva er egentlig jul, og hva er egentlig det viktigste og største forventningen vi har for Julehøytiden.

 Jeg tror vi begge er skjønt enige om at vi har fått en velsignet jul og nyttårshøytid her i Japan. Selv uten snø, julemiddag, familie i samme hus, har vi fortsatt familie hjemme, vi har god mat på bordet, venner rundt oss, og ikke minst har vi fått feire den største gaven av de alle!