Hverdagsgleder

Bli med til Nordfeltet!

Matsue er “hovedstaden” i Shimane-prefekturet som ligger sør-vest på Honshu, Japans største øy. NLM har arbeid blant studenter og er særlig engasjert ved universitetet i Matsue. Dette arbeidet inkluderer både japanske og internasjonale studenter, og de møtes jevnlig til bibelstudium og internasjonale gudstjenester i Matsue. Her har Inger Valbø vært misjonær, og vil fortsette fra august da hun kommer tilbake fra ett års opphold i Norge.

I helgen som var fikk vi reise med Liv Bakke (NLMs stedelig reperesentant her i japan) da hun skulle til Matsue for å holde bibelstudium, og andakt i den internasjonale gudstjenesten som Inger har vært engasjert i.

Vi beregnet 5 timer med bil fra Kobe til Ingers leilighet i Matsue inkludert lunsjpause. Med litt uforutsette hendelser kom vi litt forsinket, og lasagnen som jeg og Marius laget til studentenes bibelstudium ble litt forsinket. Likevel ble det gode samtaler mens vi ventet på maten og alle var fornøyde når lasagnen endelig var klar. For en del av studentene var det første gangen de smakte lasagne. Vi leste i bibelen sammen både på japansk og engelsk og Liv hadde en liten andakt med noen stuediespørsmål som vi hadde samtaler rundt. Mange av studentene er ikke kristne, og har liten kunnskap til bibelen noe som gjør en bibelstudie kanskje litt annerledes enn de man har i Norge. Studentene er likevel flinke til å svare og det virket ut som de syntes det er spennende å lære.

Lørdag reiste vi på oppdagelsestur med Liv som sjåfør. Vi tok turen til kirken til VJELK i Izumo, en Kirke som virkelig er et ekte kirkebygg. Vi kjørte gjennom flere skoger hvor vi fikk nyte av den grønne frodige naturen, og fikk se forskjellige hortensia sorter som blomstrer nå i regntiden. Turen gikk nord for Izumo hvor vi kjørte gjennom flere landsbyen langs kysten. I en av disse fant vi også en liten koselig kaffe som solgte håndarbeid og serverte tradisjonell japansk mat.

Søndag gikk vi i Matsue på formiddagsmøte og fikk hilse på de i menigheten. Her fikk vi en kopp te, litt snacks og en god prat med de i menigheten.

Imellom formiddagsmøte og det internasjonale møtet som var på kvelden gjorde vi litt sightseeing og spaserte rundt om i byen. Matsue er en by som er kjent for mye historie og mange fine eldre bygninger.

På det internasjonale møte ble det meste sagt på engelsk. Liv hadde talen på engelsk, mens man hadde oversettelsen til japansk på overheaden ved siden av. Og de som ville ha den japanske oversettelsen på ark fikk det. De fleste som kom var studenter og unge arbeidere fra området.

Mandag gikk turen hjemover, og Liv stoppen på veien slik vi fikk sett kirkene i Tsuyama og Katsumada også. Ikke feil å få se 10% prosent av kirkene VJELK har i Japan på en langhelg selv om vi gjerne skulle sagt hei til menneskene i menigheten også. Men det får bli til neste gang. Den første kirken det er bilde av er Izumo kirke, så er det Tsuyama kirke, og den siste er Katsumada kirke. 

               

17. mai i Kobe

17. mai begynte ikke med venner og familie rundt kjøkkenbordet. Vi hadde heller ikke fri fra språkskolen, men finstasen og kaken var likevel med på skolen, slik vi kunne reise direkte til Aotani hvor vi hadde 17. mai fest senere på dagen. 

Jeg var så heldig at jeg ble invitert med i 17. mai komiteen, sammen med Marie Stugaard og Liv Bakke. vi planlagte en fest for ca 30 stykker med studenter, misjonærer, japanere og nordmenn som bor i Japan. Sammen gikk vi i tog, sang norske sanger, hadde tradisjonell stafett, Quiz om Norge, spiste pølser i brød, sushi, kaker og selfølgelig pinneis. Vi hadde til og med heliumballonger, i forskjell til i Oslo.

Det er ikke alltid like lett å finne gode pølser her i kobe, men vi har en danske som driver en pølsebod og selger utrolig gode pølser. Fra han får vi kjøpe inn bølser og brød til alle sammen. Til anledningen laget jeg kransekake som farmor lærte meg å lage forje sommer før jeg reiste, noe som ble godt satt pris på. Bunaden ble ikke med til Japan, selv om noen ble litt skuffet over å ikke få sett meg i bunad var det kanskje like greit da det var god norsk sommertemperatur. 

Det var kanskje ikke akkurat samme feiringen som vi har i Norge, men jeg vil likevel si det var et veldig god, 17.mai feiring. Vi storkoste oss og er veldig takknemmelig for ar vi har muligheten til å feire Norge i sammens med så mange flotte folk! 

Vårferie 2017

Semesteravsluttningen er over tre uker siden og vi er over halvveis inn i vår 1 måned lange vårferie. 1 måned høres veldig lenge ut, men med mye i kalenderen går det fort. Selv om vi har fri fra skolen, betyr ikke dette fri fra lekser. Leselekser, oppgaver og flere ark med Kanji tester. I tillegg fikk vi beskjed av lærerens om å lese gjennom de to bøkene vi har gått igjennom på skolen det siste halvåret. Akkurat nå ser litt dårlig ut med leksene, men jeg tror likevel vi har fått repetert litt i muntlig samtale noe som også er viktig.

Det er nemlig ikke bare vi som har vårferie, andre japanske studenter som vi kjenner har også vårferie. Vi har derfor også fått mulighet til å møte noen av de nå i vårferien. Det har også kommet besøk fra Fjellhaug internasjonale høgskole i Oslo. Tre jenter fra Sunnmøre, som vi har fått hatt med på sightseeing både i Kyoto og Nara, som er to gamle hovedstader i Japan.

Forje uke fikk vi være med på vår Første misjonærkonferanse i Hiruzen her i Japan. På første konferansen får man ikke være med å stemme, men kan likevel delta i samtalene. Vi fikk en veldig fin konferanse med fint vær, gode samtaler og besøk fra både NLM (norsk Luthersk Misjonssamband) og ILM (Islandsk Luthersk Misjonssamband).

Denne uken har vi vært på Ungdomscamp på Ieshima (家島) en øy utenfor Himeji, ene nabobyen til Kobe. Her var det samlet omtrent 35 ungdommer, fra ungdomsskolealder, og opp til universitetsstudenter. Vi hadde noen fantastiske dager, og selv om vi ikke forstår alt som blir sagt er det mye vi kan forstå likevel. En liten videosnutt som Marius har laget fra ungdomsleiren kommer snart!

Resten av ferien blir det en god del lekser, turer for å se kirsebærtre blomstringen og et lite matcha te kurs med Liv Bakke. Som kommer godt med da vi har fått et helt teseremoni sett for å lage matcha te.

Så begynner snart et nytt semester, og vi er klare for en ny innsats før vi reiser til Norge i sommer.

Et halvt år

I går var det akkurat et halvt år siden vi kom til Japan. Vi har opplevd mye, lært mye, og ikke minst sett og smakt på mye rart. Likevel har vi på en måte blitt vant med at det meste er nytt og at de hverdagslige tingene tar lengre tid. Det er en ny hverdag sammelignet med den vi hadde i Oslo, noe som jeg tror er viktig å være forberedt på når man flytter til et nytt land.

Vi hadde vært i Japan to ganger før og forberedt oss godt på hva som kunne møte oss og hva Japan hadde å by på. Det var likevel så mye vi ikke visste før vi reiste, jeg tenker ikke på språket, kulturen eller de tingene vi kunne forbedrede oss på. Det vi ikke visste var hvordan hverdagen kom til å bli, hvor mye kom til til å savne Norge, ville vi få oss nye venner, hvordan ville vårt nye menighetsliv bli, og hva med åndelige fellesskap. Disse tingene og mange fler spørsmål hadde jeg i hode da vi reiste til Japan, og jeg kunne ikke vente med å starte hverdagen.

Mange av disse spørsmålene har vi fått svar på, men mange spørsmål er fortsatt ubesvart, fordi vi ikke vet hva som venter i fremtiden. Å bo i Norge er på mange måter tryggere med tanke på at man lettere kan forutsi hvordan den neste måneden kanskje året vil bli. Likevel er det ingen av oss som ser fremtiden som vi har i vente, for fremtiden kommer om man er forberedt eller ikke. Noe av det jeg sitter igjen med etter et halvt år i Japan er takknemlighet over å ha en ny uforberedt hverdag hvor jeg har fått lagt hverdagen min i Guds hender.

Siden det nå har gått et halvt år siden vi kom til Japan, har vi funnet frem til noen små video klipp fra da vi kom til Japan og de første ukene vi bodde her.

 

En litt annerledes høytid

Vår første jul og nyttårsfeiring alene uten familien vår, vår første jul hvor vi skulle danne våre egne tradisjoner. Selv om jeg tror en god del vil bli annerledes i de kommende feiringene blir dette en feiring vi kommer til å huske godt. 

Uken før jul kom Johanne og Christoffer, et veldig godt vennepar av oss fra Oslo, for å være sammen med oss i julen og nyttåret. Vi har vært velsignet som har så gode venner som ønsket å komme helt fra Norge for å tilbringe en så viktig høgtid samen med oss. 

Selv om det ikke ble juleribbe og vigramør, ordnet Marius og Christoffer en fantastisk kalkunmiddag uten like. Selv når kålrot ikke var å finne, ordnet guttene en nepestappe med digre neper, som japanerne mente var litt det samme som vår norske kålrot. Smaken var kanskje ikke helt den samme, men utrolig godt var det! Med både pakker fra Norge og Japan ble det også en jul med gaver under juletreet. 

Nyttåret ble feiret med god mat og Japansk nyttårsprogram på Tv-en. Japansk nyttår blir feiret litt som jul i Norge, og jul i Japan blir feiret litt som nyttår blir feiret i Norge. Likevel kan man finne noen nyttårsraketter og nedtellinger i storbyene. Templene blir fylt med folk og matboder fra nyttårskvelden og videre de neste fire dagene, men hovedsakelig er nyttåret en tid for familie her i Japan. 

Jeg tror forventningene er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man har i høytider hvor man er vandt med faste rutiner som blir sterke tradisjoner. Selv om jeg og Marius er oppvokst med nokså like tradisjoner for jul og nyttår, tror jeg det er viktig at man har reflektert over hvilke forventninger man har. For noen er tradisjoner mer viktig enn for andre, for min del er tradisjoner en viktig del av julen. Marius derimot er mer enn nokk fornøyd så lenge han får en julesokk med julenissesjokolade og julemenner i. 

Det tar også tid å danne tradisjoner. En misjonær jeg snakket med før jul fortalte hvor mye hun hadde strevet for å danne juletradisjoner for barna, første julen i Japan. Datteren hadde fortalt moren at det ikke føltes ut som jul, og at ingenting var som det brukte å være. Etterhvet innså hun at det tar tid å danne nye tradisjoner i ett nytt land. Man vil bli skuffet om man har en forventning om at alle de tradisjonene man er vandt med skal være på plass, i et nytt land hvor alt er så allerledes. Jeg skulle gjerne hatt snø i juletiden, familie som samles for å feire med god tradisjonell norsk julemiddag som fyller hele huset med duft. Jeg sier ikke at jeg ikke har savnet det, og julen har ikke vært det samme her i Japan, som det den har vært de andre 22 årene i livet mitt. Likevel tror jeg at jeg og Marius kan danne nye tradisjoner her i Japan. Det at vi ikke hade en “tradisjonell” jul tror jeg har åpnet for en sunn refleksjon for meg og Marius. Vi har måttet reflektert over hva julen virkelig handler om, hva er egentlig jul, og hva er egentlig det viktigste og største forventningen vi har for Julehøytiden.

 Jeg tror vi begge er skjønt enige om at vi har fått en velsignet jul og nyttårshøytid her i Japan. Selv uten snø, julemiddag, familie i samme hus, har vi fortsatt familie hjemme, vi har god mat på bordet, venner rundt oss, og ikke minst har vi fått feire den største gaven av de alle! 

God jul og godt nyttår

www.thealbumcafe.com 

For snart fire måneder siden flyttet vi fra Oslo til til Gakuentoshi, en liten bydel vest i Kobe. Leiligheten vår ligger i et hyggelig nabolag, med mange unge voksne i området. Bydelen er utenfor bykjernen, med gode muligheter for å reise inn til Kobe, noe som gjør det attraktivt for mange unge å bosette seg her. Det er mye som skjer i nabolaget, da vi bor et steinkast unna fem universiteter. Noe som gir muligheter for å bli kjent med området og
kulturen vi bor i.

Vår hverdag her i Japan består av språkskole fem dager i uken, med undervisning fra 9.30 til 13, mandag til fredag. Selv om skoledagene ikke er så lange, er det tungt å studere et nytt språk. Språkskolen vi går på ligger i Kobe sentrum og drives av YWCA. Vi er nå allerede i gang med andre av femte semester på språkskolen. Vi har lært to av alfabetene og kan skrive og lese de godt nå. Det som er mest krevende er grammatikk og kanji som er de kinesiske skrifttegnene. Her er det mye å sette seg inn i. Heldigvis trives vi som språkstudenter, og vi har et veldig godt miljø i klassen. Vi er fem i klassen hvor de tre andre elevene er fra Kina, Thailand og Australia.

Som språkstudenter er vi ikke plassert i en fast kirke, men står fritt til å besøke forskjellige kirker, for å bli kjent med de japanske menighetene. Selv om vi har vært i litt forskjellige kirker, har vi oftest vært i Nishi Suma kirke. Her føler vi oss hjemme, og har blitt veldig godt tatt imot. Selv om det ikke er alle som snakker engelsk i kirken kommer de alltid bort og prater med oss med den lille engelsken de har, også får vi bruke den lille japansken vi har lært.

Selv om det har vært mye nytt å sette seg inn i, og en hektisk hverdag har vi også fått muligheten til reise. Vi har blant annet besøk Nagano og Okinawa. Nagano ligger seks timer med buss mot Tokyo. Der besøkte vi en venninne fra Norge som er oppvokst i Japan og fikk oppleve de japanske høstfargene på det fineste. Okinawa ligger to timer sørover med fly, og består av en gruppe øyer som tilhører Japan. På hovedøyen fikk vi nyte varmen en uke før andre semester begynte.

Vi har blitt velsignet med gode vennskap og relasjoner som har betydd mye for oss dette halvåret. Selv om vi ikke er så mange misjonærer her i Kobe har vi et godt fellesskap. Sammen med de finske misjonærene samles vi annenhver uke til bønnesamling. I tillegg møtes vi gjerne til en kopp kaffe, sightseeing, eller over en kopp te på kontoret når vi lurer på hva som står på brevet vi fikk i posten. Vi har deltatt noen ganger i skolelaget her i Japan som heter KGK. Her samles ungdommer fra flere universiteter en gang i måneden til diverse aktiviteter. I høst har vi blant annet vært med på ”Tacoparty” som ikke vil være det vi nordmenn ser for oss som taco, men bakt blekksprut. Her fikk vi være med på å lese Johannes 3, 16 på syv forskjellige språk, en sterk opplevelse som minner oss om hvorfor vi er her.

Johannes 3, 16
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Vi har blitt rikt velsignet denne høsten, og vi har fått merke at vi ikke reiste aleine til Japan. Vi takker for alle dere som husker på oss i bønn, det er godt å vite at vi ikke er aleine, men har mange støttespillere sammen med oss.

Vi ønsker alle en velsignet juletid og et riktig godt nytt år!

julebrev

Vårt første Juletre

Desember er allerede her, og julen i Japan er i full gang. Jeg skal innrømme at den første julepyntenkom frem for over en uke siden. Men som en misjonær sa til meg, man får ikke mer Jul enn man lager selv her ute. 

dscf0837

Vi har begynt å se oss ut et juletre, noe som er ganske vanskelig når jeg er svært kresen når det gjelder de falske juletrærne. Vi har faktisk vurdert å kjøpe et ekte juletre i potte som vi kunne oppbevare ute da vi har ganske stor balkong som det kan oppbevares på resten av året. Problemet kommer viss vi flytter, har vi da plass til det? Vil det vokse seg for stort? Det kan jo bli stygt og ødelangt. Nei det blir nok ett av de falske. Men hvilken av de skal vi velge, og hvilken størrelse, 150 eller 180? 

Ja vi har bedre å tenke på i julestriden, men når man bruker penger på et juletre som helst skal vare i mange år er det litt som må tenkes over. Det er ikke slik at man har bare et å velge mellom heller. Søker man etter christmas tree på Amazon får man opp 52 608 resultat. Vi er velsignet som har et så godt utvalg, og skal ikke klage. Å ikke vite hva man skal velge er et stort luksusproblem! 

Favoritten er fra butikken Franc Franc, som er min favoritt interiørbutikk her i Japan. Det er et godt alternativ, så får vi se hva det blir, men juletre skal det bli, og helst denne uken! 

Første Semester!

Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda, vi har bodd i Japan i 3 måneder. Det er ikke så lenge med tanke på at vi skal være en god del lengre. Likevel har tiden godt så fort og vårt første semester på språkstudiene var over idag. Semesteret endte med at vi alle hadde hver sin liten tale på japansk, kaffe, te og litt snacks sammen med de andre studentene på skolen. En av lærerens våre avsluttet med å si; tenk dere begynte for bare noen måneder siden og pugget Hiragana (ene “alfabetet”) A,I,U,E,O osv. i dag har dere fremført en tale.

img_0802

Selv om vi slett ikke kan så mye Japansk enda, har vi i alle fall lært noe. Det er et langt løp, nesten 2 år til vi er ferdig, når du tror du er ferdig med et verb etter fire bøyninger, er dette bare begynnelsen. Likevel er vi her, ferdig med 1 av 6 semester. Skrev jeg ikke nettopp bacheloroppgave, har det gått så fort?

Det er vel et godt tegn at tiden går fort, vi har hatt det bra og stortrives fortsatt. Men nå skal det bli godt med litt ferie! En hel uke har vi fri, og vi benytter muligheten til å reise litt bort for å slappe av men likevel praktisere litt Japansk. Imorgen reiser vi nemlig til Okinawa, ca 2 timer sør for Kobe med fly. En av Japans øyer som ligger mellom Japan og Taiwan. Selv om det ikke akkurat er sydentemperaturer der lenger, blir det godt med en 10-15 grader varmere, nå som det har begynt å bli kaldt i Kobe.

Frisk luft fra Haramura

funkerikke

Det er over to måneder siden vi reiste fra Oslo til Japan. Tiden har gått så fort, og det føler ikke ut som vi har bodd her så lenge. Det er veldig rart å tenke på at vi ikke har sett vennene våre hjemme siden vi reiste. Selv om vi fortsatt trives veldig godt her i Japan savner vi selvsagt å ha venner rundt oss, som vi alltid har hatt mulighet til å besøke.

dscf0072

Martha Frøyland ble vi godt kjent men i fjor da vi bodde bare 10 min unna hverandre. Vi delte mange gode middager og samtaler samens, noe vi har savnet her i Japan. Martha hadde diakoni praksis her i Japan nå i Oktober og inviterte oss i den anledningen hjem til sine foreldre i Haramura, Nagano. Siden vi hadde fri fra skolen torsdag og Martha hadde bursdag samme dagen, bestemte vi oss for å reise fra Kobe onsdag og bli til søndag. Den 6 timers lange bussturen kan godt sammenlignes med en langdistansebusstur i Norge, om en oppgraderer rasteplassene og veiene noen hakk.

_dsc3907

I Haramura ventet Martha, Erik og Noriko Frøyland. Erik kom første gang til Japan i 1979 og giftet seg senere med Noriko. De har de siste årene bodd i Haramura, og arbeidet i kirken de har vært med å bygget her. En varmere velkomst og gjestfrihet skal man lete lenge etter. Det ble en helg med mye latter, gode samtaler, salmesang, bønn og bursdagsfeiring. Det var utrolig fint å få se Martha igjen, og vi er takknemlig for at vi fikk muligheten til å ta turen til Haramura.

dscf0168

I Japan er høsten på sitt fineste nå, trærne er kledd i nydelige høstfarger og noen blad har begynt å falle fra trærne. Naturen i Haramura kan minne om Norges natur, men noe vi ikke har i Norge er høye fjell etter hverandre helt dekt med trær. Å få se lange fjellrekker dekket med høstfargede trær er noe jeg sent kommer til å glemme.

_dsc3864

hostfarger

Bursdagsfeiring med nye venner

img_0708

Forrige søndag hadde Marius bursdag. Vi hadde egentlig tenkt oss på konsert i en kirke i Himeji (en av nabobyene), men siden vi ventet en kjøkkenøy fra Nitori(interiørbutikk) rakk vi det akkurat ikke. Men vi rakk likevel å reise til Kobe Harbour. Egentlig reiste vi dit for å finne ett loppemarked som er der hver søndag, men vi endte opp med å nyte solen langs havnen. Kvelden endte med ostekake fra Pablo og film stuen, akkurat sånn Marius ønsket.

img_0714

Tirsdag feiret vi både Marius og Liv Bakke, som til sammen ble 92 år. Vi spiste først lunsj med Liv på en fransk restaurant etter skolen. Helt fantastisk mat og ikke minst brødet som vi fikk samens med lunsjen. Vi reiste så opp i leiligheten til Liv og feiret samens med noen av de andre misjonærene. Det er en stor velsignelse å kunne samles som fellesskap og ikke minst ha noen å feire samens med, spesielt da vi ikke har blitt kjent med så mange enda.

img_2225.jpg


Resten av uken gikk så utrolig fort, og mesteparten av dagene har gått med på skolearbeid. Fredag prøvde jeg for første gang Kimono, som er en tradisjonell japansk drakt. Denne herlige damen ga meg en liten opplæring i hvordan man tar på kimonoen og hva som hører til drakten. sløyfen på kimonoen va en “Gave” fra henne til meg. Selv om hun ikke kunne engelsk, og vi ikke kan kommunisere noe særlig på japansk, er det mye som kan bli sagt med få ord og et stort smil.

img_2316.jpg

Denne uker har vi fullt program, imorgen skal vi besøke familien til en i klassen, som også er misjonærer. Hun er fra Australia og er gift med en som er misjonærbarn fra Japan, de har 3 barn og har bodd i Japan et halv år. Utrolig kjekt for å bli kjent med noen som står i litt samme situasjon, men som også har litt mer erfaring enn oss.

img_0707

Velkomstblomst fra Liv

Onsdag har vi en test på skolen for å sjekke hvor mye grammatikk vi har lært den siste måneden. Jeg gruer meg alltid til prøver men samtidig blir det spennende å se resultatet. Til helgen skal misjonærene samles på Hiruzen Bible camp for å ha misjonærsamlig, med undervisning, samtale og aktiviteter. Vi har aldri vært på Hiruzen før så vi gleder oss veldig, det er visst noen grader kaldere der enn i Kobe, noe som sikkert egentlig kan være litt deilig. Mandag er det Public Holiday noe som betyr at vi har fri, planene er klare, men røpes ikke enda.