About misjonsfrue

Posts by misjonsfrue:

Mitt søndags Outfit

Etter å ha vært en tur hjemme i påsken fikk jeg med meg hjem et klesplagg jeg er veldig stolt over, og ønsket å vise det fram på bloggen. Det er et plagg som er laget av den flinkeste strikkedamen jeg vet om nemlig Mamma. Hun har strikket alt mulig til meg fra sikkert før jeg ble født. Som barn hadde jeg utallige strikkede klær til baby born dukken min, og egen bunad strikket av mamma!

img_1086.jpg
Hvorfor valgte du dette antrekket?
Da jeg kom hjem fra søndagsmøte i Misjonssalen, og skulle sette meg ned og skrive resten av kvelden var deilig å ta på seg noe som var behagelig å gå i, men fortsatt “søndagsfint”.
 Har du en historie bak et av plaggene dine?
Genseren min strikket mamma ferdig til jeg kom hjem til påske, Jeg og Marius hadde nemlig ønsket oss hver sin Marius-genser som vi kunne ta med ut til Japan. Det er jo litt spesielt siden Marius er mannen min og veldig glad i Marius-mønsteret.
Om du skulle beskrive følelsen av å gå med dette antrekket med et ord hva ville det vært?
 Stolt!

Bachelorgenser

I uken før vi reiste til Japan begynte jeg å strikke min første genser, etter at en klassevenninne overbeviste meg om at vi kunne strikke samme genser, da vi hadde undervisning en uke før vi begynte å skrive på bacheloroppgaven. Å strikke/hekle i undervisningstimene er nemlig det kjekkeste med å være student, synes jeg. Jeg er ikke like flink til å strikke som jeg er til å hekle, og føler meg mer fri til å lage min egen vri når jeg hekler. Kanskje litt dumt med tanke på at halve sykepleiestudiet er praksis. Oppskriften på genseren finner en på Kamilles nettside. Eneste forskjellen er at jeg valgte å strikke armene litt smalere og kortere, av praktiske årsaker! I stede for garnet Fairytale fra Du Store Alpakka (100%), valgte jeg Drops sitt garn Melody (71% Alpakka, 25% Ull, 4% Polyamid). Selv om Drops sitt garn inneholder 25% ull vil jeg si at det det like mykt og klør like lite som 100% alpakka og er en smule billigere.

img_1090.jpg

Høydepunkt fra forrige helg!

 

img_1065.jpg

Forrgie helg fikk jeg tilbringe en hel dag samens med Solveig og Petter som var på besøk i Oslo. Solveig var på utkikk etter en 50-talls rocka/marine kjole til et bryllup i sommer. Vi reiste derfor en tur til Grünerløkka hvor jeg visste om fler vintage butikker, samt en “50-talls” butikk. Første stopp var selvfølgelig Cocoa, kakao kaffeen som har 15 ulike kakaosmaker! Denne gangen frappuccino med kokossmak (veldig god).

Jeg tror dette må være første skikkelige vårdagen jeg kommer til å huske fra denne våren. En fin solfylt dag, sammens med fantastiske venner! Solveig endte opp med den lekreste “50-talls” kjolen fra Manillusion, gleder meg til å se bilder fra bryllupet!

img_1066.jpg

Søndag fikk vi besøk av Martha og ei venninne fra Japan. Med foreldre på begge sider som jakter og plukker blåbær, ble det ekte norsk rådyrmiddag, med blåbærpai til kaffen. Så utrolig takknemlig for at dere ville tilbringe kvelden samens med oss!

 

 

Hårkaos i Japan

Da jeg bestemte meg for å skrive denne bloggen, var jeg bevisst på at jeg ikke bare skulle skrive om de fine og fåtte opplevelsene vi har opplevd, men også om de som ikke har gått helt smertefritt for seg. En av de ikke fult så kjekke opplevelsene i Japan denne gangen, var frisøropplevelsen jeg hadde, selv om den hadde en uventet og overraskende opptur.
Jeg hadde virkelig sett frem til å få fikset håret mitt i Japan. Etter en vinter med utprøving av et mørkere hår, måtte jeg innse at å farge den lyse etterveksten hver 14 dag ble litt for mye. Derfor bestemte jeg meg for å få en lysere farge + en klassisk permanent som skulle gi et naturlig fall i håret mitt.

DSCF2382
Endelig fant jeg en frisør som snakket engelsk, og Alt gikk som planlagt trodde jeg.. Skuffelsen kom noen timer senere, da jeg innsåg at det ikke var noe som kunne kalles naturlig fall i håret mitt, mer et kaotisk og behandlingsslitt hår. Hårfargen som skulle gi en kald blond farge, var mer blå, lilla blandet med litt grønt på toppen og gyllent mot hårtuppene ) ikke en fin kombinasjon.

Frisøren forklarte at jeg ikke hadde riktig hårtype og at det derfor ikke ble krøller. Etter litt reasurch i min frustrasjon fant jeg ut at, frisøren hadde brukt feil permanentmetode for de “krøllene” jeg ville oppnå, så om du vurderer å ta permanent og ønsker noe annet enn slakke bølger – velg digital permanent!

Jeg stolte visst litt for mye på frisøren, men er for all del en erfaring rikere, noe som kommer godt med de neste fire årene i Japan!

Jeg måtte fint betale for alt som gikk galt det vil si; tilsaman for klipp, farge, og permanent 15 000 yen = 1100 kr, ganske gjennomsnittlig pris for i forhold til andre plasser jeg har sett sentralt i osaka/kobe. Dessverre husker jeg ikke hva salongen heter, men den ligger midt i shinbashi shopping område. Man kan ikke forvente noe ekstra service her, noe som var veldig trist da frisørene var veldig hyggelige frem til alt gikk galt..

img_0612-1.jpg

En av de bedre dagene for håret mitt, tatt etter “treatment” behandlingen

Mitt neste forsøk gikk til Salongen Smile i Kobe. Her ville de prøve å gjøre permanenten på nytt, jeg sa ja takk til dette men med litt språkforvirring fra begge sider, gjorde de samme feilen som den andre frisøren. Da permanenten hadde gjort sitt for å slite ut håret mitt var det å farge håret bare å glemme. Uten å nøle fikk jeg ny time med frisøren for hår “Treatment”, for å styrke håret mitt igjen for å så se om det var mulig å prøve Digital permanent. Etter denne behandlingen fikk jeg ny time bare en uke før vi reise fra Japan, det vil si at hele turen i Japan gikk jeg rundt med det du godt kan kalle et ikke så fint hår. Likevel konkluderte frisøren med at håret mitt var sterkt nok til å prøve digital permanent.

 

Den digitale permanenten ga et mye finere fall i håret, på tross av (lav styrke, for å skåne håret). Jeg kan virkelig anbefale denne frisøren, selv om du helst må kunne litt japansk for å unngå misforståelser! Med litt prøving og feiling av hårfarge hjemmefra, var det C vitaminen som reddet meg, ved å blande C vitamin i shampooen min, ble jeg kvitt en god del av den missfargede fargen.

img_0755.jpg
Selv med en ganske kaotisk og frustrerende opplevelse er det ingenting i forhold til den kontakten jeg fikk med de som arbeidet hos den siste frisøren Smile, og ikke minst en spesiell jente.

Yuka, var assistenten til frisøren min. Hun tok vare på meg gjennom
hele prosessen, hun var den som kunne best engelsk blant de ansatte, og da hun ikke forstå ringte hun moren sin som var img_0766.jpgengelsklærer. Jeg fikk til og med privat nummeret til moren etter første frisørtimen, slik jeg kunne ringe om det var noe som helt jeg lurte på. Yuka gjorde alt for å gjøre min frustrerende situasjon bedre, med oppmuntrende lapper samens med kaffekoppen hver frisørtime.  Jeg skvatt til, da jeg plutselig omtrent en time etter siste frisørtimen, merker jeg at jeg har noe varmt i lommen. En varmepute med en koselig hilsen fra Yuka, som hun sikkert puttet i lommen min etter at jeg spurte om hun kunne hente mobilen min.

Med en erfaring og en venn rikere er jeg likevel fornøyd med håropplevelsen i Japan!

Disney kjeks

blogg-1-2

Jeg tipper på at det er flere enn meg som er oppvokst men Cartoonies, de små runde kjeksene med sjokolade inni, innpakket i de unike lyseblå porsjonspakkene.

Ja, du finner disse i Japan også! Både med sjokolande og jordbersmak. Litt annet utseende men samme gode smaken.

Solveig Valkvæ

image

DSCF4322For noen uker tilbake var Solveig innom oss i Oslo på søndagsbesøk, før hun reiste tilbake til Volda hvor hun studerer til å bli sosionom. Solveig har betydd utrolig mye for meg de 7 siste årene, og var derfor en av mine 2 forlovere. En person som er mer sprudlende og god mot andre tror jeg man kan lete lenge etter. En virkelig god og varm solstråle!
Jeg var så heldig å kapre et bilde av henne før hun reiste avsted med nattbussen hjem.
Hvorfor valgte du dette antrekket?
Jeg skulle sitte ni timer i buss, og trengte noe som var behagelig, men samtidig anstendig nok for oslo’s gate.
 Har du en historie bak et av plaggene dine?
Buksa: mitt favorittplagg, super deilig og det eneste jeg hadde med på backpacking, som jeg ikke blei lei av og fortsette å bruke når jeg kom hjem.
Om du skulle beskrive følelsen av å gå med dette antrekket med et ord hva ville det vært?
 Kanonbehagelig

Påskeferie

Etter vi kom hjem fra Japan, ble det noen intense uker med skriving fra morgen til kveld. Men etter to måneder med bachelorskriving, er oppgaven endelig levert og jeg kan begynne å fokusere på litt andre ting igjen, og ikke minst ta en velfortjent påskeferie.

For å være sikret litt påskesol, tilbrakte vi påskehelgen på Nøtterøy, hvor besteforeldrene pluss tante og onkelen til Marius bor. Her er vi alltids sikret godt vær, god mat og godt selskap! En virkelig perfekt start på påsken!

Turen gikk så opp til Ålesund, nærmere Ellingsøy til mine foreldre. Hvor vi nå sitter å godkoser oss med påskeegg, fin natur, og familietid. Planen var å tilbringe påsken på hytten som foreldrene mine bygger, men den ble ikke ferdig i tide, men en tur innom hytten fikk vi likevel! Utrolig kjedelig å tenke på at det mest sannsynlig blir noen år til vi får tilbringe fine vinterdager i den. Men slik er det, man kan ikke få både i pose og sekk som vi sier. Vi får isteden tilbringe litt av sommerferien vår der når hytten er ferdig.

370A7D57-EDF0-4C61-B2F6-CB5678A60187

Vi er utrolig velsignet som får muligheten til å feire påske. Det er lett å tenke at påsken er da Jesus døde på korse, men la oss ikke glemme at den gleden vi idag feirer, at Jesus overvant det onde og stod opp igjen! Den tomme graven som vi i dag feirer, viser hvor høyt Gud elsker oss, og hvor mektig han er. Dette er så stort at selv om jeg prøver å forstå, klarer jeg ikke å se hvor stort det egentlig er. Guds kjærlighet til meg forandret livet mitt, noe som jeg ikke kan la være å dele med andre.

Jeg vil på det sterkeste anbefale påskeserien til Itro.no, om man har 5 minutter ledig tid til å bli minnet på hvorfor vi feirer påske:

Hvis Jesus er Guds sønn, da er han virkelig frelseren som gav seg selv for oss slik at vi kunne få evig liv! Slik at vi kunne ha felleskap med ham.

Hvorfor måtte Jesus gjøre dette? Fordi Gud elsker oss med en sånn grensesprengende kjærlighet. En kjærlighet vi aldri kommer til å fatte dybden av. Gud ønsker felleskap med oss! Og gjennom det Jesus gjorde på korset, at han stod opp fra de døde, så får vi mulighet til å ha felleskap med ham – ved å si «JA» til Jesus. Ved å tro på det som Jesus gjorde for oss.

White day

Valentines day feires stort sett verden over. For vår del ble den feiret med menigheten i Yonago, og en 3 timers busstur tilbake til Kobe. Jeg tror vi begge var skjønt enige om at det var en svært vellykka valentinsdag!

Da Marius mandagsmorgen var tilstede ved Daimaru da senteret åpnet, ble han overrasket over hvordan de ansatte ønsket velkommen. De hadde en liten tale med bevegelser, fortalte Marius før de opnet dørene, og folket strømte inn, som om januarsalget nettopp hadde begynt.

Vi tenkte ikke noe mer over det, og antok at det var normalt. Vi lo godt da vi leste i Japan times tirsdagsmorgen, at alle menn  i Japan som mottar en sjokoladegave på valentinsdagen, er forpliktet til å kjøpe noe som er tre ganger så dyrt til White Day.


Det er to typer sjokolade som damene kan kjøpe til mennene, “Giri-choco” og “Honmei-choco”. Giri-choco er ment for venner, kollegaer, sjefer og nære mannlige venner, og er på ingen måte romantisk relatert.  Honmei-choco blir gitt til en kjæreste, elsker eller ektemann, en som man virkelig elsker.

Om mennene mottar flere Honmei-choco, har de frem til 14. Mars (White day), altså en måned etter valentines day, til å finne ut av hvilken av damene som er den utvalgte, for å så returnere en gave av minst tredobbel pris.


Ifølge “the official White Day Web site” valgte komiteen navnet “White Day” fordi hvit er fargen for renhet, og med et ønske om fremme et bilde av ren, søt tenåringskjærlighet.

White day er altså dagen da mennene gir en gave tilbake til damen, og valentinesdagen er dagen hvor damene velger hvem de skal gi sin Giri-choco eller Honmei-choco til. Ikke rart man blir forvirret når man tror det er mannen som kjøper sjokolade til valentinsdagen.

Yonago

DSCF3621

Tirsdag 9. februar reiste vi samens med Kari til Yonago i Tottori fylke, hvor familien Leirvik er plassert. Første gangen vi møtte Johan, Sonja og Mathias var påsken i fjor. Jeg husker så utrolig godt Mathias reaksjon når vi kom inn døren første ganen, han kom rett mot meg, tok meg i hånden å sa ”kom så skal vi leke”. Jeg husker at jeg følte meg litt frekk som bare gikk rett inn i leiligheten å ”lekte” med Mathias, uten å ha hilst på Sonja og Johan først. Men selv om dette er snart et år siden tok det ikke lang tid før jeg å Mathias ble gode lekekamerater, noe jeg er veldig glad for!

DSCF3493

Alle sammen god og mett etter rullebåndssushi.

DSCF3514
Onsdag fikk vi være med på MEBIG, som er WJELKs (West Japan Evangelical Lutheran Church) og menigheten i Yonagos barneprosjekt. Da menighetssalen er bygget slik at den kan brukes som en gymsal, er det perfekt for at man kan ha leker, sang, bønn, andakt, bibellesning og vitnesbyrd fra barna. MEBIG er bygget opp slik at alle barna får belønning for oppmøte, og for eksempel når de klarer å si årets bibelvers helt utenatt. Dette ville kanskje vært helt utenkelig hjemme i Norge, men jeg har aldri sett et noe barnearbeid som kan sammenlignes. Det som gjorde mest inntrykk var kanskje hvordan noen av barna kom frem og fortalte et vitnesbyrd eller om et bønnesvar de hadde opplevd fra den siste uken.

DSCF3554

DSCF3619

Senere samme kveld var vi med på bønnemøte. Bønnemøtet var delt inn i Bønn- sang-bønn, bibellesning etterfulgt av spørsmål til teksten, svar fra presten og til slutt kommentar om hva de enkelte som var med på bønnemøtet hadde lært eller oppdaget fra teksten. I bønnedelen gikk vi igjennom to lister med bønneemner, etterfulgt av at hver enkelt ba høyt hver for seg. I Bibellesedelen leste alle høyt fra søndagens tekst samtidig. Etter dette ledet søndagens taler (denne gangen presten), inn i en spørrerunde, hvor hver enkelt kunne stille hvilket som helst spørsmål til teksten, etterpå svarte presten på spørsmålene. Ikke bare fikk de som stilte spørsmålene svar på noe de lurte på fra teksten, presten fikk også et innblikk av hvilken spørsmål folk hadde fra søndagens tekst og hva de i menigheten ønsket å lære mer om.

DSCF3522

Torsdag fikk jeg være med Sonja når hun skulle lære noen damer i menigheten å lage Kanelsnurrer. I Japan er det ikke vanlig at man baker så mye hjemme, så bakemaskiner er noe som man ikke ser verken i butikker eller hjemme hos folk. Da Sonja tok frem bakemaskinen og satt den på, samlet alle damene seg i en ring rundt bakemaskinen med store øyner. Sonja hadde fått oversatt oppskriften til japansk, slik at alle kunne forstå fremgangsmåten, men selv om oppskriften er den sammen kan selv en bakeoppskrift tolkes forskjellig. Mitt inntrykk er at vi i Norge er ikke så veldig nøye når det gjelder måling av ingredienser, det er slettes ikke alle som bruker måleskeier for t-skje og spiseskje, og heller ikke om det er en liten ”topp” på skjeen. Det er første gangen jeg har sett noen stryke over skjeen for å få den helt støken, for å så prøve 4 ganger til for å få den helt perfekt. I mine øyner er ikke t-skje en t-skje lenger.. Vi i Norge er kanskje vant til at de største bollene er de beste og fineste, men her til lands er det omvendt, her vil man gjerne ha de så små at man kan smake på flere sorter, eller ha plass til en liten en etter et stort måltid. Om du trodde Jobben var ferdig etter kanelsnurrene var fiks ferdig, tok du feil. Det skulle nemlig deles, på Japansk vis, ikke nok med at alle skulle få like mange kanelsnurrer, her skulle alle kanelsnurrene legges på rad om rekke for at alle skulle få lik størrelse. Her skal ingen gå hjem med en følelse av å ha tatt med seg for masse eller for lite kanelsnurrer. Tusen takk Sonja for at du tok meg med på dette!

DSCF3507
Samme dag fikk vi hilse på Inger Valbø som også er misjonær plassert i Matsue. Virkelig kjekt å hilse på en sunnmøring, på det japanske vestlandet. Med spasertur langs den vindfulle strandkanten følte vi oss hjemme.

DSCF3500
Søndag, altså i dag, møtte vi opp i kirken kl. 08.00, for å lage klart Taco til barnegudstjenesten (MEBIG) som begynte kl. 08.30. Da vi kom frem var alle ungdommene og noen av de voksne i full gang med å tilberede Tacoen, snakk om samarbeid. Funfact: Bestiller man taco i Japan vil man ikke få en Mexicansk rett. Taco/tako betyr nemlig blekksprut, derfor sier man heller tacos til mexicansk taco.

DSCF3654

Etter Barnegudstjenesten hvor minst 30 barn deltok, var det familiegudstjeneste med dåp. Det var ikke hvilken som helst dåp, det var en eldre mann som ønsket å bli døpt. En sterk opplevelse hvor vi fikk et innblikk i hans livshistorie, og hvordan han møtte Jesus.

Mellom Familiegudstjenesten og ungdomsgudstjenesten spiste vi lunsj samens med presten, konen og ungdomsgjengen. Her fikk vi servert Obento, te, kaffe, frukt og kake, etterfulgt av gode samtaler.

På Ungdomsgudstjenesten var det samlet omtrent 20 ungdommer med en gjennomsnittsalder på omtrent 25 år. Her ble det ballspill, etterfulgt av sang, bønn og andakt. En fantastisk gjeng med engasjerte ungdom.

Tusen takk til Sonja, Johan og Mathias for en fantastisk uke fylt med latter og gode samtaler. Likeså en stor takk til menigheten i Yonago for en lærerik uke og deilig sjokolade på selveste Valentinesday.

DSCF3614

Turister i Ako og Bizen

Mandags morgen 6. februar, kl 09.00 ble vi hentet av en av de eldre dame fra menigheten i Ako og mannen hennes. Hva som ventet visste vi lite om, men det vi visste var at ekteparet Kuroda på over 70 år, hadde planlagt dagen for å gi det beste av Ako og Bizen.

DSCF3441

Ekteparet eide en appelsinfarm, som de tok oss med til. Selv om innhøstingen nå var over hadde de spart ett tre til oss slik at vi fikk være med å høste. Med flere poser av ulike sorter appelsiner gikk vi ikke tomhendt hjem. Min favoritt ble de minste søte appelsinene som man spiser med skallet på.

DSCF3156

DSCF3143
I Bizen i Okayama fylke stoppet vi hos en kjent keramikeren med navn Yoshiteru Takariki. Bizen er kjent for sin over 1000 år gamle keramikktradisjon, og er visstnok de eldste i Japan.

DSCF3298

Her fikk vi full omvisning med forklaring av keramikk prosessen. Ovnen hvor keramikken blir herdet, blir tent 2 ganger i året, og brenner da kontinuerlig i en uke. Med macha te, grønn te og kaffi med kake ble det god stemning.

DSCF3242

Ikke nok med te, kake, kaffi og omvisning, her fikk vi også prøve å lage noe selv! Med samme utgangspunkt i å lage skåler, fikk vi 3 svær forskjellige kunstverk. Da skålene ikke brennes før i slutten av februar, fikk fru Kuroda en gylden mulighet til å invitere oss til et nytt besøk til høsten. Noe vi garantert ønsker å benytte oss av! Les mer på Kari Opperuds blogg.

DSCF3284

Neste stopp var en gammel skole, dette er verdens eldste eksisterende offentlige skole. Den ble bygget i 1660 av lederen av provinsen Okayama, for å gi vanlige folk mulighet til skolegang og opplæring i lederskap.

DSCF3329

DSCF3347

Etter en tur i keramikk foretningen til Takarikis bror, reise vi til det som visstnok skulle være Bizens beste Okonomiyaki- kaki, (okonomiyaki med østers). Jeg forstår godt at restauranten har et godt rykte, maten var fantastisk god!

DSCF3397

Før vi tok farvel med ekteparet Kuroda, fikk vi se huset deres som er over 100 år gammelt, og inngangen til huset (det fineste rommet i et japansk hus).

DSCF3433

Vi takker og bukker for en uforglemmelig dag sammen med fantastiske mennesker, vi er velsignet!