About misjonsfrue

Posts by misjonsfrue:

Marianne Thormodsæter

Processed with VSCO with a6 preset

Foto: Marius Bergersen

Den siste uken har vi tilbrakt dagene våre på Fjellhaug internasjonale høgskole hvor vi har vært på Utreisekurs for misjonærer.

Her har vi blitt bedre kjent med blant annet Marianne Thormodsæter som ble innviet til misjonær fredag 5 august på UL. Vi fikk ikke vært tilstede på innvielsen, men streamet den LIVE på Fjellhaug. Alle møtene fra UL ligger ute på iTro.no – anbefales !

Nå har hun reist til Peru hvor hun skal studere spansk frem til jul. Når hun er ferdig med språkstudiene skal hun undervise i teologi og være et kvinnelig forbilde for jentene ved seminaret.

Mariannes latter smitter lett, og gjorde dagene på Utreisekurset ekstra morsomme.

Jeg ønsker å ta med takke- og bønneemnene som Marianne hadde på Bønnelappene som ble levert ut under innvielsen. Vær gjerne med og be for henne!

Takk for
– At Gud er trufast og at han er den same gjennom alt
– At han ved Jesus har frelst oss
– Guds uendelige godheit
– At me skal få lov til å fortelje andre om han

Be om
– Latter i kvardagen og glede over tenesta
– Frimod i tenesta
– Gode relasjoner
– Godt fellesskap
– At eg må få peike på Jesus
– At Gud gir meg styrke til å stå i den tenesta han har satt meg i

Hvorfor valgte du dette antrekket?

Eg skulle på UL, hadde berre med meg eit visst antall klede då eg berre hadde handbagasje. Det måtte bli dette då dette var dei resterande kleda i handbagasjen!

Har du en historie bak et av plaggene dine?

Eg elsker å kjøpe klede utanlands! Kjolen er frå London, jakka er frå Luxembourg og veska frå Gibraltar.

Følelsen av å gå med plagget:

Maks digg og behagelig antrekk!

Festivalen som har forandret

image

Jeg kan vel si at det er mange dager som har forandret meg. Men noen dager skiller seg spesielt ut. Noen av disse har en forbindelse med de dagene jeg har fått på UL (Ungdommens Landsmøte).

Første møte med UL var i 2009, jeg var 15 år og hadde det siste året tatt mange bestemmelser, blant dem hadde jeg bestemt meg for å stole på Gud og være en kristen. Selv om familien min er kristen, hadde jeg ikke så mye kunnskap om Bibelen og ikke så mye erfaring om hva det innebar i å være en kristen. Jeg tok en sjanse, og sa til Gud at jeg var villig til å gå på hans ferdiglagte gjerninger, men at han måtte vise meg veien. Dette skjedde vel et halvt år i forveien før min første tur på UL.

image

Jeg husker fortsatt lovsangen fra Trygve Skaug, og den stemningen blant alle ungdommene som var tilstede for å høre om Jesus. Hele stemningen var perfekt, likevel hadde jeg noe uoppgjort som tynget meg veldig. Jeg skammer meg grusomt, over hvem jeg var og ting jeg hadde gjort. Gjennom UL fikk jeg utrustning, kunnskap, gjennom bibeltimer og seminarer og opplevde et fellesskap uten like. Jeg fikk gå til forbønn og bearbeid mye av det som preget hverdagen min. Noe som ble viktig for meg var å ta valget om å stole på at Gud hadde en plan for livet mitt, en plan som er mye større enn mine tanker. Det betyr ikke at livet mitt nå ville bli enklere, men jeg fikk et håp som gikk forbi min forstand. UL lærte meg at Jesus er ikke for de som er perfekte, tvert imot. Jesus elsker meg ubetinget, og har gitt meg liv selv om jeg ikke har fortjent det på noen som helt måte.

image

Dagen før torsdag 30.08.09 på UL, hadde jeg og Synnøve, min bestevenninne, meldt oss på tur til prekestolen. Torsdag kom og alarmen ringte. I løpet av natten hadde en forkjølelse blitt til influensa og jeg hadde lite lyst til å reise på fjelltur. Jeg kunne høre regne ute, og snudde meg mot Synnøve og spurte om vi virkelig skulle gidde å reise, jeg fikk svar som lignet på noe sånt som ”nee, kanskje ikkje, men ej går viss du går”. Jeg ble liggende å tenke litt, og bestemte meg for å stå opp, se ut av vinduet for å se om det regnet. Regnet det ute (Noe som jeg var sikkert på at det gjorde) reiste vi ikke, men om det var opplett skulle vi dra. Jeg reiste meg opp og til min forundring var det ikke en dråpe som traff bakken, det var opplett. Jeg fikk litt sjokk og sa til Synnøve ”vi reiser”. Selv om Marius og en kompis av han gikk bak meg og Synnøve hele turen var det ikke før vi kom ned at vi fikk vår første samtale. De satt seg bak oss og Marius første ord til meg var som fortalt tidligere ”fy for noen skitne sokker!” Det hadde regnet hele turen og mine hvite sokker var brune. Jeg kan ikke si at jeg ble så sjarmert av den kommentaren, men fikk øynene opp da han fortalte at han hadde et ønske om å bli misjonær, et ønske som jeg delte.

image

UL ble vår plass, ikke bare den plassen vi ble kjent med hverandre, men også den plassen vi begge fikk vokse i troen i årene fremover. På UL 2012 hadde vi vært kjærester i 3 år, og alle unntatt meg hadde hørt at Marius skulle fri til meg siste kvelden på UL i kongeparken. Vi ble forlovet, og ble ikke så lang tid etterpå intervjuet i Dagen, om hvorfor ungdom finner hverandre på kristne festivaler.

image

Vi møter fortsatt folk som sier ”Var det ikke dere som forlovet dere på UL i Kongeparken?” Noe som er like morsomt hver gang. Vi giftet oss og håpet om å reise ut som misjonærer hadde ikke forsvunnet, men heller vokst.

Den styrken som jeg har fått gjennom forkynnelsen på UL har gitt meg styrke og oppmuntring gjennom hele året. UL har forandret meg fordi jeg møtte Marius, fordi jeg har fått gode samtaler om tro og tvil gjennom forbønn og smågrupper, men den største forandringen i mitt liv har skjedd fordi jeg har fått bli bedre kjent med Jesus.

Nå sitter vi på flyet på vei til Randaberg, ja på vei til vårt siste UL før vi reiser til Japan! Vi fikk litt fri fra utreisekurset til å reise på UL, kanskje dere finner oss på scenen i løpet av avslutningsshowet?

Jeg gleder meg så sinnsykt til å få en dag på UL før vi reiser til Japan, jeg tror ikke dere aner hvor mye akkurat dette betyr for oss.

UL er tross alt en festival som har foranderet oss!

Andakter for flinke piker

image

I vår var jeg med på Misjonssalens første jentekveld, noe som satte et stort og godt inntrykk. En kveld hvor jentene i forsamlingen kunne legge alle bekymringer og tanker vekk og fokusere på seg selv og sin relasjon til Jesus. Med ord fra flere damer i meningheten, var det spesielt et budskap som jeg kunne kjenne meg spesielt igjen i. Jeg hadde alltid vært den sosiale og kjempeblide jenten i vennegjengen, men hadde de siste årene ikke bare vært den ”smilende” jenta som alltid va på topp. Jeg hadde fått mer erfaring og blitt forandret. Det betyr ikke at jeg er mindre glad og ikke har det bra, men jeg tror jeg har blitt mer reflektert og kanskje setter mer pris på det jeg har mer enn noen gang. Likevel er det fortsatt lett å gå i flink pike fellen, hvor alt skal være perfekt og hver dag skal være en solskinnsdag, jeg skal helst være den smilende jenten hele tiden.

Vi har i fire år gått i forsamlingen Misjonssalen i Oslo, hvor Maria Celine Lundeby har vært ungdomsleder. I alle de andaktene jeg har hørt av henne har jeg beundret hennes formidlingsevne og sterke engasjement til de unge. Jeg ble veldig nysjerrig da jeg hørte at hun skulle gi ut en andaktsbok for ”flinke piker”. En andaktsbok som spesielt retter seg til jenter, men er en bok som jeg tror kan gi god refleksjon og ettertanke til begge kjønn og temaer som kan være aktuelle i alle aldre.

image

Jeg har selv ikke lest boken fullt ut, men har prøvd å få et innblikk. Jeg har hørt flere si ” jeg har lenge lett etter en bok men denne sammensetningen, bibelvers, ettertanke, spørsmål og plass til egne notater/illustrasjon.” Det er virkelig en andaktsbok som jeg anbefaler på det sterkeste! Itro har anmeldt boken og beskriver boksen slik:

”Andaktene er enkle, lettleste og konkrete. Forfatteren snakker forståelig ut fra Bibelen og forklarer sammenhenger mellom Bibel og hverdagsliv. Temaene går rett inn i livet, utfordrer tankene og skaper refleksjon rundt hverdagstema alle kan kjenne seg igjen i.”
Klikk for å lese hele anmeldelsen.

“Ferdig prestert! Skaperen snakker til deg, og det er frihet og hvile å finne i ordene Hans. Du er skapt i hans bilde.”

Første dag i ny jobb!

image

Idag har vi hatt første arbeidsdag på mange måter. En litt travel morgen, da vi reiste fra Vigra kl 09. Mot Oslo. Jeg sov over halve flyreisen, og da vi skulle til å gå ut av flyet, var det en jente rett foran oss som besvimte, flypersonalet var litt treige og jeg måtte bryte fram å si jeg var sykepleier. Litt av en pangstart på dagen, men alt gikk bra og vi kunne reise videre mot Fjellhaug.

image

Siste uken på Sunnmøre gikk utrolig raskt, men man kan vel ikke forvente noe mer ettersom den var så innholdsrik. Besøk av gode venner, familie og en dag med farmor hvor jeg lærte å lage kransekake. Farmor har alltid laget den beste kransekaken til jul og andre feiringer, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan videreføre denne tradisjonen. Det er en tradisjon jeg gleder meg til å ta med meg til Japan.

image

Nå har vi kommet oss til Fjellhaug, og nyter både det fine østlandsværet og det beste av Oslo by. Her er vi samlet ca 130 unge og voksne, hvor ca halvparten har kommet tilbake til Norge og halvparten skal reise ut som misjonærer. En rolig start på kursuken med middag, kveldsmøte og tid til å bli litt bedre kjent. Apropo kjent, idag er det 7 år siden jeg og Marius møttes på prekestolen, under UL. Kursstart og lakrisis i Grünerløkka kaller jeg en god feiring!

Vi nådde toppen!

Det har allerede gått over en uke siden vi kom til Sunnmøre, og 2 hytteturer til Stordal, 1 og 1/2 tur til Dyrdalstinden (1371 Moh), og en tur til Geiranger er allerede over.

DSC_7896

Vi tok fly til Oslo fra Os for å sitte på med Øyvind Ganesh til Sunnmøre. Det var kanskje en omvei , men jeg angrer ikke et sekund for en dag i Oslo med 24 grader og full sol etterfulgt av en nydelig kjøretur med to fotografer var akkurat det vi trengte mellom vestlandsturene.
I Oslo overnattet vi med Johanne og Christoffer Lehre, og tilbringe fredagen sammen med de. Om jeg skal oppsummere dagen men noen få ord vil jeg si at det var den perfekte sommerdagen med is på Operaen, shopping i Karl Johan, og Pokèmonjakt i Grunerløkka til langt på natt sammen med 10 andre vi aldri hadde møtt før.

DSCF6728

Lørdagen reiste vi videre opp mot Sunnmøre, og jeg er svært imponert over hvor få stopp det ble oppover, men noen fine fotostopp ble det. Hjemme på Ellingsøya ventet Mamma og Pappa med taco. Søndag grillet vi hjortebiff i lysthuset før vi reiste på hyttetur til stordal med Sunniva. Her koste vi oss med Tandoori chicken, chai te og Cranium (brettspill) før vi reiste til Geiranger mandagsmorgen. Denne turen til Geiranger hadde Marius og Øyvind snakket lenge om. For en vakker dag, for et skaperverk!

DSC_8984

DSCF6796

DSC_8142

DSC_8124-Edit

DSC_8303-Edit

Tirsdag reiste vi til mamma og pappas nye hytte i Stordalen, og har tilbrakt den siste uken her. Vi har fått flere dager med sol, og har nytt hvert et sekund av det deilige hyttelivet. Mamma inviterte oss med på tur til Dyrdalstinden (1371 Moh) lørdag. Turen i seg selv var ikke så lang ca 1 mil tilsaman til og fra hytten. Men det vi ikke hadde sett for oss, var stigningen som aldri tok slutt, toppene som aldri tok slutt og veiene som stadig ble smalere og smalere. Da vi var kommet til første toppen, var mamma sikker på at vi var framme, men nei, vi var bare halvveis. Jeg er imponert over at mamma med sin høydeskrekk kom seg helt til topps. Ikke en tur å anbefale for de med dårlig kondis, dårlige knær og høydeskrekk, likevel en fantastisk fin tur!

DSC_0268
DSC_7976-Edit

DSC_0293

Noe som ikke var fullt like kjekt var at jeg på veien ned fra Dyrdalstinden mistet mobilen min, noe som resulterte i en ny tur på søndag, men ingen mobil var å finne. Da er det godt vi har forsikring. En ny uke ligger foran oss på Ellingsøya før vi reiser tilbake til Oslo, og det er i dag bare en måned til vi sittet på flyet på vei til Japan.

DSC_0354

Sommerferie

20160704_195303000_iOS

Tre uker har gått siden jeg fikk sommerferie, og jeg kan nå kalle meg sykepleier. En liten uke på Nøtterøy er allerede forbi, og snart reiser vi også fra Os.

image
Vi fikk noen magiske dager på Nøtterøy hos familien til Marius. Vi tilbringe dagene hos ene tanten, onkelen, og søkenbarna. Det er alltid like hyggelig å komme dit, og en liten uke går alt for fort. Vi fikk også malt en god del av huset til besteforeldrene til Marius. Resultatet ble en vegg som gikk fra rød til grå, mens ryggen til Marius gikk fra hvit til rød. Godt han nå har en kone som er sykepleier. Det har vært så fint de siste årene å kunne ta seg en tur til Nøtterøy uten å måtte reise så langt. Å si hade for kanskje 2 år er utrolig rart og uvirkelig, og mye kan skje på de årene vi er i Japan.

DSCF6087Da vi reiste fra Nøtterøy, måtte jeg og Marius reise hver for oss, jeg skulle i bryllup i Bergen/Fusa og Marius var booket som fotograf i Spydeberg. Marius er for så vidt vant til å reise i bryllups som fotograf uten meg, men jeg er overhode ikke vant til å reise i bryllup uten han, da vi de siste årene har vi vært ilag i ca 7 bryllup. Jeg er så glad for at jeg i det minste kunne være en del av Turid og Fred sin dag! Turid og jeg gikk første året på Tryggheim ilag, noe som gjorde det ekstra morsomt var at ene søsteren til Turid er inngift tante til Marius. Jeg fikk hilse på gamle kjente fra Tryggheim etter ganske mange år, så rart å se hvor vokse alle sammen har blitt!

imageimageMarius kom også etter til Os og her har vi tilbragt tid med familie og venner, og vi har fått en god dose med både natur og byliv. Men ikke alle dager har vært en dans på roser, utfordringer har møtt oss, og vanskelige valg har måttet blitt tatt. Det er ikke alltid like lett å reise fra situasjoner du gjerne ville deltatt mer i, og jeg ønsker noen ganger at vi kunne være flere steder samtidig. Jeg er likevel ikke usikker på at vi skal reise til Japan, Gud vet så mye mer enn vi vet, og jeg må nokk en gang si til meg selv ”Legg din vei i Herrens hånd stol på han, så griper han inn.” Salme 37,5.

imageimage

 

Hade bra, Kirkeveien

Da var dagen her, og vi måtte levere fra oss nøklene til leiligheten, iallfall det ene paret. Vi har fortsatt en spisestue i eik som vi ikke har fått solgt, ikke den ideelle tiden å selge ting på, da de fleste flytter ut av leilighetene sine og ikke inn. Da vi har vært klar over at vi skulle flytte ut for over et halvt år siden føler jeg vi har også levd i et flyttekaos i et halvt år. Selv om flyttestresset har tatt overhånd de siste ukene har vi også hatt noen fantastiske dager i Oslo.

Samme uke som NLM hadde 125 års jubileum, var det internasjonal konferanse på Fjellhaug for alle misjonsland. I den forbindelsen skulle Marius ta et portrett av alle deltagerne som var på konferansen og jeg ble med som sekretær. Utrolig morsomt å se så mange folkegrupper samlet på en plass. Vi fikk i den forbindelsen også bli bedre kjent med Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirkes (JVELK) visepresident og hans medfølger Yun Soo, som studerer Teologi  ved seminaret i Japan. Vi gleder oss til å kunne bli enda bedre kjent med de når vi flytter til Japan.

Lørdag 18.06 fikk vi være med på NLMs 125 år jubileum, noe som jeg sent kommer til å glemme. En virkelig storslått kveld med fantastiske artister som Garness og Trygve skaug, men også hilsener, taler og filmer som satte spor. Jeg er utrolig takknemlig for at vi fikk delta på denne kvelden, og ikke minst å vite at vi har en så stor gjeng med erfarne mennesker i ryggen når vi reiser til Japan. Fikk du det ikke med deg kan du se hele programmet HER.

Onsdag forrige uke tok jeg og Marius oss en velfortjent date kveld etter en dag med pakking. Som takk for Marius sin tid hos Sagene frivillighetssentral fikk han gavekort hos Døgnvill = datekveld. Om du ikke har hørt om Døgnvill kan jeg vel trygt si at det er en av Oslos mest populære burgerresturant, og kan sterkt anbefales. Vi fikk oss et lite avbrekk med en fantastisk kveld på Aker Brygge!

Men nå er tiden for å si hade til vår koselige leilighet i Kirkeveien. Litt vemodig er det, men også fantastisk godt å bli ferdig med pakking og vasking. Vi avsluttet vår siste dag med lunsj hos verdens beste naboer Lydia (95) og Arne (99), som har fulgt oss med visdom, omsorg, god mat men ikke minst gode samtaler de siste to årene.

De siste fire ukene av sykepleie

 

image

Det er mye som har skjedd de fire siste ukene etter innvielsen, og det har ikke blitt så mye tid til å prioritere oppdateringer på bloggen. Nå er vi endelig ferdig med skolen og vi har bare en knapp uke igjen i leiligheten her i kirkeveien. Men for å gi en liten oppdatering; her er våre fire siste uker!

Søndag 5. Juni ble vi faddere til vårt 4. fadderbarn lille Marielle. Du leste kanskje det tidligere innlegget hvor jeg hadde heklet babysett til hun ble født. Det er en stor ære å få være faddere, selv om det følger med et ansvar som ikke alltid er like lett å følge opp. Det var en virkelig nydelig dåpsdag med sol, varme og godt selskap.

image

Når det gjelder flytteprosessen har vi sendt alle pappeskene som skal til lagring i Os. Faren til Marius kom og hente de tingene som ikke skal bli med til Japan, det vil si stort sett hele leiligheten. Vi har også fått solgt unna en god del møbler, og har samlet opp minst 5 kasser og to søppelsekker som skal til gjenbruk. Selv om vi trodde vi hadde gitt bort alt, da dette er vår tredje omgang med ting som skal til gjenbruk. Marius mener vi snart har sponset vår engen lønn i det som går til NLM-gjenbruk, men hva er vel bedre enn det! Da vi ikke har hatt en storopprydning i tingene våre siden før vi giftet oss, var det nå virkelig på tide.

img_0122.jpg

Jeg hadde min siste dag i praksis, og leste intenst i en uke, før jeg hadde eksamen denne uken. Vi feiret med selvbrakt rådyrlår til middag hos Martine og David, og nøt solnedgangen med is på terrassen.

image

Dagen etter hadde jeg siste dag på Diakonhjemmet, med framlegg om prosjektet vi hadde i praksis. Plutselig var 3 år på sykepleie ferdig, og vi har sommerferie. Det var helt uvirkelig å komme hjem fra skole og ikke skulle begynne å lese på noe pensum.
Torsdag hadde jeg siste feiring med noen av jentene i klassen, bursdagsfeiring av Elise og Anne. Jeg kommer virkelig til å savne disse jentene!

img_1459.jpg

Fredag var det klart for avslutning for meg på Diakonhjemmet og Marius på MF. Da vi hadde avslutning samtidig, fikk jeg ikke være med på Marius sin avslutning. Marius fikk akkurat med seg utdelingen av vitnemålet mitt, da de var litt tidligere ferdig. Men jeg er utrolig takknemlig for at Martha ville være med på avslutningen som min følgesvenn. Jeg er velsignet som har fått hatt deg i livet mitt det siste skoleåret!

image

Disse flotte jentene har jeg fått dele både gode og tunge studiedager sammens med. Det er helt utrolig at vi nå skal ut i feltet som sykepleiere! Jeg husker fortsatt første skole dag, hvor jeg ikke kjente noen som skulle begynne på sykepleierstudiet. Skolen begynte en uke etter vi kom hjem fra bryllupsreise og jeg kunne ikke delta på fadderuken da jeg fortsatt hadde bronkitt. Likevel fant jeg meg godt tilrette med disse jentene, som jeg kommer til å savne noe helt utrolig! Jeg er helt sikker på at Gud førte oss sammen, slik vi kunne forme hverandre til de sykepleierne vi nå har blitt. Jeg er rikt velsignet!

image

Jeg sa til Marius, tenk nå er jeg snart diakonisse og du diakon! Selv om jeg fortsatt må vente to uker til på svar fra siste eksamen, er jeg nå ferdig med alle eksamener og skole. Jeg er så stolt over Marius som har fullført en en mastergrad i diakoni med glans! Nå er det bare Japansken igjen som venter! Marius spurte meg om jeg begynte å få kalde føtter, jeg svarte at om varme føtter er det motsatte så har jeg heller det. Jeg gleder meg utrolig til å kunne reise ut, så det er vel heller frykten for hindringer som uroer meg. Da er det godt å kunne legge bekymringene på Gud, og vandre i de veiene han har lagt foran!

Spørsmål fra Kairos – Grill en misjonær!

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-4

Vi fikk inn utrolig mange gode spørsmål fra deltakerne i Kairos siste helg. Jeg lovde at jeg skulle legge ut svarene, og håper disse kan være til hjelp.
Om det du lurte på ikke ble besvart, eller du har flere spørsmål, kommenter gjerne eller send spørsmål på mail til: post@misjonsfrue.no

Tusen takk for kjempefine spørsmål!

Hvilken studie tar dere?

Jeg er snart ferdig utdannet Sykepleie, og Marius er akkurat ferdig utdannet diakon.

Hvor mye betyr Gud?

For meg betyr Gud selve livet, det er han som har skapt både meg og deg. Uten han hadde jeg ikke hvert til. Som det står i “den lille Bibelen” «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Gud sendte sin eneste sønn for at jeg skulle få leve og ikke gå fortapt. Dette er så store ord at jeg selv ikke kan forstå hvilken betydning det har for meg. Likevel har Gud vist sin nåde og kjærlighet gjennom Jesus, og den hellige ånd som vi kan se i møte med andre kristne, deres vitnesbyrd og de nådegavene Gud har gitt oss.
‭‭Johannes‬ ‭3:16‬ ‭N11BM‬‬

Har dere vært i flere land enn Japan?

Ja, vi har reist en del i Europa, men vi har også vært så heldig å få reist på noen misjonsturer til Asia, og en tur til Nord Afrika. Jeg tror dette er noe vi kan ta med oss som en god erfaring i møte med en ny kultur i Japan.

Kallet

Korleis møtte du Jesus, og kva forhold har du til han?

Jeg er oppvokst i et kristent hjem og har alltid hatt en barnetro gjennom oppveksten. Likevel var det en tid på ungdomsskolen hvor jeg ikke hadde så mange kristne venner, at jeg ikke hadde noe nært forhold til Jesus. Dette forandret seg da jeg begynte i KAIROS, hvor jeg fikk høre om Jesus på nytt, og Ordet ble til betydning for livet mitt. Her fikk jeg også mange kristne venner, som fortsatt er mine beste venner i dag.
Etter at jeg tok valget om å være en kristen, har Jesus vært en del stor del av livet mitt. Han har ledet meg gjennom gode, vanskelige tider.

Ka følte du når du fikk misjonærkallet, og kordan fikk du det?

Jeg har egentlig tenkt på det å bli misjonær siden jeg var ganske liten, men lot det ligge bare som en tanke helt til jeg møtte Marius, etter det fikk jeg en veldig sterk drøm om at jeg skulle reise til et land på J. Da dette var en veldig sterk drøm, var det noe jeg lenge prøvde å finne svare på. Men etter en samtale med Ole Os, hvor han betrygget meg med at jeg nok fikk klarhet i det den dagen jeg trengte det. Likevel tenkte hverken jeg eller Marius på at det kunne være Japan. Ikke før noen dagen etter at i ble antatt som misjonærer gikk det opp for oss at det kunne være Japan.

Korleis fant dokke ut at der var eit kall?

Jeg tror at et kall kan vise seg på flere måter, noen får svært klare kall mens andre kanskje bare får en tanke om at det er noe de skal gjøre eller ha lyst til å gjøre. Uansett tror jeg at Gud kaller alle kristne til å være et medmenneske, og dele evangelie med andre.
For oss kom kallet både som en iboende tanke og lyst til å reise. Jeg tror det er vanskeligere å se kallet når du står i en bestemmelse for å gjøre noe, men at det er enklere å se at Gud har kallet deg og ledet deg i etterkant av en avgjørelse.

Korleis visste du at du hadde eit kall?

Jeg klarer aldri å være 100% sikker på at det jeg tenker jeg skal gjøre er det Gud kaller meg til, derfor prøver jeg alltid å ha en åpenhet rundt de tingene som skjer rundt meg. Da er jeg også mer åpen for at Gud kan steppe inn der han ser det passer seg best. Når det gjelder kallet om å reise ut som misjonær har det egentlig lagt seg slik til rette etter at både jeg og Marius har vært åpne om å legge livene våre i Guds hender, men også ved å søke opp det som har ”Kallt” eller det som har virket spennende, og kjekt.

Korleis veit du at eit kall er eit ekte kall frå Gud?

Som jeg nevnte tidligere er det ikke så enkelt å vite om kallet er fra deg selv eller fra Gud, men jeg tror Gud kaller oss alle i fra hjertet vårt. Det vi si at jeg tror Gud legger oss på hjerte det som han ønsker for oss, om vi legger våre liv i hans hender. Jeg tror at Gud har skapt oss og alle de egenskapene vi har, derfor tror jeg også Gud har en plan med våre naturgaver som vi er født med, men også nådegavene som han utruster oss til. Jeg tror han kaller mange av oss gjennom de tingene vi finner interessant og kjekt, og gjennom de egenskapene vi har. Likevel ser en ofte at der våre egenskaper ikke strekker, gir Gud styrke.

Er det Gud som leder dere til den plassen dere skal?

Da vi søkte om å bli misjonærer, var vi bevisst på at vi ikke selv skulle bestemme hvor vi skulle reise ut, selv om vi ikke hadde noen preferanser. Vi var i Japan med et vennepar i påsken 2015, da vi tenkte at det var en ”once in a life time” opplevelse, siden Ingar som vi reise med er oppvokst i Japan og snakker Japansk. Vi var da godt igang men søknadsprosessen, og hadde hatt intervju hver for oss med NLM. Under turen ble vi veldig glad i landet, og vi snakket om at det hadde vært fantastisk å kunne reise tilbake til Japan som misjonærer, men at vi ikke skulle håpe på noe, da det ikke var vi som skulle bestemme. Vi hadde intervju nr 2 dagen etter vi kom hjem fra turen i Japan, trodde vi. Da vi kom til intervjuet fortalte de at de hadde lyst til å sende oss til Japan og lurte på hva vi tenkte om det. Vi ble veldig glad og tenkte da at dette måtte være Guds ledelse.

Korleis opplever du at kallet ditt har forandret deg?

Jeg tror jeg kan si at jeg ser klarere hva Gud ønsker å gjøre med livene våre, samtidig som jeg aldri kan vite hva som møter oss. Likevel ser jeg at jeg har vokst mye i troen min og det er vel det som har forandret meg mest.

Hvorfor valgte Gud å sende dokke?

Jeg tror Gud kaller alle mennesker som får høre om Jesus, men da han har gitt oss en fri vilje til å tro på det vi selv vill, er det opp til oss om vi vil følge Jesus. Vi som kristne har alle blitt Kalt til å være Guds hender og føtter, i møte med våre medmennesker. Misjonsbefalingen som står i Matteus 28,18, utfordrer alle kristne til å være misjonærer. Ikke slik at vi alle nødvendigvis skal reise ut av landet for å være misjonærer, men at vi kan gjøre en forskjell der vi er i vår hverdag. Derfor tror jeg det viktigste valget er vårt, vil vi bli sendt av Gud?

Hva var det som gjorde at dere ville bli misjonærer?

Vi har et brennende hjerte for evangeliet, men Gud har også langt i oss et brennende hjerte for mennesker. Dette gjorde at vi såg en mulighet til å kombinere de to tingene vi brenner mest for i en misjonærtjeneste.

Roller, arbeid, oppgaver

Hvordan arbeider misjonærene?

En misjonær kan arbeide med ganske mye forskjellig, noen har engelsk undervisning, bibelundervisning, bibelgruppe, helsearbeid andre arbeider i menigheter og noen arbeider med administrasjon og økonomi. Hva vi skal arbeide med er i dette tidspunktet uvisst, da vi har 2 år på språkskole før vi begynner å arbeide. Men det vil være naturlig å gå i en retning innenfor diakoni da Marius har master i diakoni og jeg har gått sykepleie. Hovedfokuset er å møte mennesker og danne relasjoner, og kunne være et medmenneske for de vi møter.

Lærer dere japansk når dere drar til Japan eller når dere er der?

Når vi kommer til Japan begynner vi på språkskole hvor vi skal gå i 2 år, før vi skal begynne å arbeide som misjonærer.

Hva er det beste ved å være misjonær?

Hva som er det beste tror jeg er vanskelig å svare på akkurat nå som vi ikke har noe erfaring med misjonærtilværelsen. Erfaringene man får ute som misjonær vil også være forskjellig fra person til person, samme som livet her i Norge. Vi har derimot mange ting vi gleder oss til, som å utforske landet, maten og kulturen, lære mer Japansk, bli kjent med nye mennesker. Det er noe vi ikke på samme måten hadde fått muligheten til om vi ikke hadde valgt å bli misjonærer. Det er også Fantastisk å få gå i Guds ferdiglagte gjerninger, uten å selv vite hva som venter.

Vist du har to interesser f.eks misjon og teknologi / musikk / sport har du då tid til noko Anna også?

Jeg tror du kan drive misjonsarbeid, samtidig som man dyrker sine interesser, da det ofte er gjennom de hverdagslige aktivitetene man får de mest naturlige samtalene.

Tjener dere mye på å være misjonærer?

Det vi kjenner mest på er erfaringer, opplevelser, og velsignelsene Gud gir gjennom arbeidet. Lønnen vi får i form av penger når vi er misjonærer er nok til å dekke et helt normalt liv i Japan, ikke for mye, men heller ikke for lite.

Utfordringer

Var det vanskelig å ta avgjørelsen om å bli misjonær?

For oss er dette en prosess som har pågått i ganske mange år, det ble derfor en naturlig prosess da vi startet søknadsprosessen om å bli misjonærer. Likevel er det vanskelig å ta valgte om å reise vekk fra familie og venner, og misjonsmarken som er her i Norge. Jeg har et stort hjerte for misjonsarbeidet her hjemme i Norge, og setter utrolig pris på de som blir igjen her i Norge for å fortsette arbeide her hjemme. Vi har fått en trygghet om at dette er er riktig avgjørelse og jeg har aldri vært i tvil etter at vi begynte søknadsprosessen.

Kostar det mykje å være misjonær?
Vi trenger ikke betale noe i form av penger for å være misjonær, NLM dekker de utgiftene som må til for at vi skal kunne leve i Japan. Vi tjener så klart ikke like mye som vi hadde gjort om vi arbeidet som sykepleier og Diakon her i Norge. Det er heller ikke forventet da vi vet at pengene som vi får er samlet inn av de som gir i kollekt, og bruker sitt engasjement og fritid for å samle inn penger til arbeidet vi gjør.

Kan det være farlig å være misjonær?

I utgangspunktet skal det ikke være farlig. Misjonen sender oss til områder med tanke på at vi skal være trygge der vi bor. Japan er et veldig trygt land, men som alle andre land inkludert Norge kan det skje uventede ting som ingen kan forutsi. Likeså er det mange misjonærer som bor i land hvor det ikke er lov å fortelle om Jesus, da jobber de som regel som teltmakere. Det vil si at de har en vanlig jobb, men at de forteller om Jesus uoffisielt. Vi er ikke lovet et trygt liv, verken som misjonærer eller som vanlige arbeidere i Norge, men Gud har lovet at han skal være med oss inntil verdens ende.

Kva kjem til å bli mest utfordrande trur dykk?

Jeg tror det kan bli utfordrende å bo så langt vekke fra familien og vennene våre. Japansk er også et veldig utfordrende språk, og det kan bli utfordrende og en tålmodighetspøve de 2 årene vi skal lære språket. Å måtte leve i en helt annen kultur blir også en utfordring, men alle disse utfordringene er jo også det som gjør reisen så spennende som den er.

ER DERE REDD?

Nei, vi gleder oss veldig og føler oss trygge og velsignet.

Er dere spent på reisen?
Ja, vi er veldig spent, vi aner ikke hva som kommer til å skje kløpper av reisen og hvordan vi kommer til å takle språket og hverdagen i Japan.

Hva med dere?

Hvordan ble dere misjonærer?/Hva måtte dere gjøre?/Hvordan kan andre bli misjonær?

For å bli misjonær, må man søke gjennom en misjonsorganisasjon som sender ut misjonærer, det kan være NLM som vi reiser for, men også frikirken, normisjon, og misjonsalliansen sender ut misjonærer.

Vi startet med å reise på hovedkontoret til NLM for å ha en uformell samtale om hvordan søknadsprosessen var og hva som skulle til for å bli misjonærer. Her fikk vi all informasjonen vi trengte for å begynne søknadsprosessen.
Hos NLM starter en med å sende inn sin troshistorie, om hvordan man ble en kristen og hvilken betydning dette har hatt. Likeså hadde vi med tre referanser hver, to Kristne og en i forbindelse med arbeid eller skole, som kunne si noe om hvordan de opplever oss som personer. Etter dette, ble vi innkalt til intervju hver for oss som varte i ca 2 timer. Hva de spør om er vel litt individuelt, men hensikten er å få en dypere forståelse av hvem vi er og hvilke egenskaper vi har, spesielt med tanke på hvilket land og område de ville sende oss til. Etter dette ble vi innkalt til en ny samtale hvor vi begge skulle være tilstede, vi hadde hørt fra tidligere misjonærer at dette også var et intervju som gikk mer på oss som et par. De spørsmålene fikk vi aldri. Vi fikk spørsmål om hva vi tenkte videre, vi svarte at vi ikke hadde ombestemt oss og ønsket å reise ut som misjonærer. De fortalte at de ønsket å sende oss til Japan, og lurte på hva vi tenkte om det. Vi ble selvfølgelig veldig glad for dette, da vi nettop (dagen før) kom fra hjem fra ferie i Japan, og hadde et lite ønske om å få reise tilbake.
Selv om de ønsket å sende oss, måtte dette bli vurdert av hovedstyre, som skulle ta en bestemmelse på neste møte i juni. Hovedstyre tok sin avgjørelse og vi ble antatt som misjonærer i juni for ca et år siden. Siden i høst har vi planlagt når vi skulle reise, tatt vaksiner og helsesjekker, fylt ut diverse søknader, og samlet attester til søknad om visum.

Hva vil du gi som tips til dei som ikkje er sikre om dei vil bli misjonær?

Gud har en plan for oss alle, og vi alle kristne er kalt til å være misjonærer i form av å være et vitne for andre, i misjonsbefalingen; «Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matteus‬ ‭28:18-20‬ ‭N11BM‬‬
Likevel er det ikke meningen at alle skal reise ut av Norge, for å fortelle om Jesus. Derfor tror jeg de beste tipset jeg kan gi er:
• å stole på at Jesus har en plan for deg.
• være åpen for hva den planen kan være.
• se mulighetene som Jesus legger forran deg.
• be om rettledning.
• snakk med en kristen leder som du har tillit til.
• Har Gud skapt en trang i ditt hjerte som tjener til andres beste?

Misjonærinnvielsen

Plutselig var den store dagen over og vi er tilbake i Oslo. På vei hjemover fra Torvikbukt tok vi turen innom Lillehammer for å besøke Anne Marie Brudeli som tidligere var med i Fjellhaug misjonsforening, som vi har gått i. Hun og mannen var tidligere misjonærer på Taiwan, og har mye kloke ord å dele, noe som vi setter stor pris på. Da vi kom til Lillehammer var bordet dekket og vi fikk dele nydelig mat som Anne Marie hadde stelt i stand. Tusen takk for din store gjestfrihet Anne Marie!

image

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-1

Det ble nevnt at vi mest sannsynligvis var de første misjonærene som ble innviet på et familiemøte. Etter min mening var dette en utrolig fin måte å gjøre det på, med spørsmål fra barn og sumobryting mellom
Marius og Linkus. Marit Andersen hadde en en veldig fin tale før selve innvielsen begynte. Under forbønn ble de som ville invitert med opp på senen. Her ble kairos, familie, venner og hele regionsfolket med. Øyvind Åsland som ledet innvielsen stilte også salen spørsmål om de ville være med i bønn og støtte, hvor hele salen stemte i et stort rungende ja. Noe som betyr utrolig mye for livet vårt i Japan.

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-2
misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-3

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-4

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-6

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-7

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-8

Etter nydelig kaffe, ca 10 kaker, og mange gode hilsener fra både venner, Kairos, hovedstyre og tidligere Japan misjonærer på festen er det mange inntrykk som må bearbeides. Jeg er utrolig takknemlig for å kunne tilbringe en helg med så flotte mennesker. Det betyr masse for oss å kunne bli bedre kjent med misjonsfolket som sender oss ut. Ikke minst å få høre at vårt kall er et bønnesvar for flere. Vi er veldig stolt over å kunne være del av en organisasjon som arbeider sammen for å se og hjelpe det helhetlige mennesket.

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-10

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-9

Jeg tror ikke vi visste helt hva vi gikk til denne helgen. At vi skal reise ut har vært en prosess vi har tenkt på lenge, og fått bearbeid underveis. Kanskje det ikke har gått helt opp for oss at vi skal flytte på andre siden av jorden. Det jeg kan si er at vi føler på en stor trygghet og glede over å kunne reise til Japan. Vi har allerede vært i Japan to ganger tidligere, til sammen åtte uker, og allerede blitt utrolig glad i landet, maten, folket og kulturen. Selvsagt vil det oppstå frustrerende tider med misforståelser og lengsel etter Norge, men bare gode dager er ingen lovet.

 

Vi er stort velsignet! Tusen takk både liten, stor, fjærne og nær for tanker, bønn, og bidrag.

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-11

IMG_0996

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-12

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-14

misjonær_innvielse_nlm_Norsk_luthersk_misjonssamband_japan_høgtun_torvikbukt_region_nordvest-13