About misjonsfrue

Posts by misjonsfrue:

Lysbilder 2018

I år også har Marius hatt med seg kameraet over alt. Det har resultert i en del bilder, fra flere kirker, byer og hjem i Japan. Nyt bildene. 🙂

Jul – E – brev

Et til år er snart forbi, og vi ser tilbake på de velsignelsene vi har fått i dette året med takknemlighet.

For oss har dette året vært fylt med masse glede. Da våren kom i mars fikk vi besøk av foreldrene mine (Karoline). Vi var også så heldige at vi fikk oppleve kirsebærblomstringen når den var på sitt vakreste! Det er kjekt å kunne vise frem landet man bor i til familien, når alt er så annerledes. Det blir da også plutselig enklere å fortelle om livet her i Japan.

Den samme uken som de kom på besøk fikk vi vite at vi skulle bli foreldre i november. Ikke nok med det, så flyttet vi til et hus på to etasjer og med en hage dagen etter den gode nyheten. Vi flyttet ikke lengre enn 5 min unna til et annet nabolag. Her trives vi veldig godt og er takknemlig for hyggelige naboer!

Da sommeren kom avsluttet vi den offisielle språkskoletiden på 2 år. Selv om vi skal fortsette å studere, blir dette ved siden av arbeidet. Vi klarer å kommunisere greit i hverdagssituasjoner, men har mye igjen å lære.

Vi startet sommeren med å reise til Norge i fem uker, og fikk besøke familie og venner. Vi er svært takknemlig for at jeg var i form til å reise så mye som vi gjorde, selv om vi innså at det ble litt for mye reising.

Mens vi var i Norge å koste oss i hetebølgen, var det også ekstremvær i Japan. Først ble de rammet av flom og mye jordskred, etterfulgt av ekstrem hetebølge. Noe som førte til mange dødsfall i vest Japan. I huset vårt merket vi også til skadene da vi kom hjem. Mold og mugg begynte å vokse i første etasjen, og det gikk med mange timer til vasking. Heldigvis hadde vi en nabo som så til huset vårt mens vi var vekke og fikk luftet ut og vasket over det verste før vi kom hjem. De samme naboene både kjørte og hentet oss ved flybussen da de ikke ønsket at «gravide meg» skulle vandre rundt med bagasje på t-banen.

Da vi kom tilbake til Japan, begynte det virkelige arbeidslivet. Vi startet med å være med på en leir for ungdommer i fra Japan, Taiwan og Hongkong. Dette ble en kjempefin opplevelse. Vi tok oss også et par uker fri i Japan og brukte tiden på å ordne ting før lille gutten vår skulle komme, vaske huset etter ekstremregnet, møte venner, kjøpe bil og oppdage nye områder i Japan med vår nye bil.

Det nye arbeidslivet byr på mye variert. Vi hjelper kirkene i fylket med barn og ungdoms arbeid både i kirkene og på leir. Vi er også en del med studenter på universitetene rundt oss, både på bønnemøter og over en kopp kaffe. Vi har også diverse samlinger både hjemme og i kirken, blant annet «Thanksgiving» med til sammen 16 stykker.

Jeg har også en liten prosent som feltsykepleier for de norske misjonærene i vår organisasjon her i Japan. Tidlig i høst var Marius sammen med noen andre japanere på tur til Yokohama for å være med på et videokurs der de lagde en kortfilm på bare 48 timer. Planen er at Radioen til kirken skal begynne med «Nyere Media» etter hvert. Det kan hende Marius blir en del av teamet som skal hjelpe de med det. Vi trives veldig godt i arbeidet, selv om det ikke alltid er like lett å balansere fritid og arbeidstid.

Videoen de lagde kan sees her:

Her er “behind the scenes” – Video av da de lagde videoen.

I høst kom det to nye familier med til sammen fire barn, og en enslig ut som misjonærer. De er alle sammen i gang med språkskole, men det er veldig kjekt med flere nordmenn på feltet. I oktober fikk vi også besøk av min bestevenninne og kjæresten som er bosatt i Danmark. Noe som var utrolig kjekt og et stort høydepunkt!

Den 4. november bestemte lille Aron Isaiah seg for å komme til verden i en ekstremfart, tre uker før termin. Bare en og en halv time etter vannet gikk, og 10 min etter at vi var kommet til sykehuset. Tross alt gikk fødselen kjempefint, og Aron har vært sunn og frisk fra første stund. I slike stunder er vi ikke i tvil om at det er en som er med oss og har kontroll når vi selv ikke har det.

Oppfølgingen fra klinikken og legen jeg har gått hos under graviditeten har vært upåklagelig. Selv om systemet er helt annerledes, har det vært trygt og godt. Jeg har også vært frisk å rask så å si hele svangerskapet, hvor min største utfordring var morgen kvalmen. Den ga seg ikke før jeg var i uke 25, men da det var på sitt verste morgen og kveld var jeg stort sett i god form på dagtid. Det er et stort bønnesvar for meg da jeg ønsket å holde meg aktiv gjennom graviditeten!

Nå er vi tre og nyter denne store gaven vi har fått. Selv om det er en ny tilværelse er det den største velsignelsen vi har fått!

Måtte Gud velsigne deg og dere, likeså i jul og nyttårstiden vi har i vente!

Christmas Party!

Vi ble ferdig på språkskolen i sommer, og begynte å arbeide i september. Det har vært mye nytt, og veldig mye forskjellig vi har vært med på. Noe som vi har arbeidet mest frem mot var en julefest for ungdommer i samarbeids kirkene her i området 8 desember.

Kvelden kom, og vi hadde kjøpt inn 7 kilo med kylling, salat, cookies, kaffe og brus. Vi ble til sammen nesten 30 stykker. Vi ønsket at samlingen skulle være litt hjemmekoselig, og ikke så formell. Vi spiste sammen, lekte leker, bingo, og hadde presang-lek. Til slutt hadde Yushi, presten i Nishi-Suma kirke en kort andakt om julens virkelige innhold.

Vi er plassert som misjonærer i områdene Hanshin og Bantan, for å arbeide rettet mot ungdommer og studenter. Noe vi ønsket å få til sammen med de japanske ungdommene var en felles julesamling for kirkene i området.

Tankene og målene for arbeidet er mange, og dette ble nesten som et “prøveforsøk” på om det går an å samle ungdommer fra flere kirker på en plass, en lørdagskveld en gang eller to i måneden. Da mange av ungdommene er har få på samme alder i sin kirke. Dette var selvfølgelig litt spesielt siden det er julefest, men når vi ble 29 stykker, så må det jo gå an andre tider på året også.

Vi har et håp om å få bestemt et navn for ungdomsarbeidet til kirken, slik at de kan få sin egen “identitet”, egne sosiale nettverks-profiler for at informasjon om formelle og uformelle eventer kan deles enklere. Samtidig ønsker vi å skape samlingspunkter, hvor både kristne kan møtes sammen, og samlinger hvor det er enkelt å invitere med venner.

Bli gjerne med og be for arbeidet fremover, både for språk, samarbeid, og at dette blir slik Japanerne ønsker. Eller kanskje heller, slik Gud vil, og ikke slik vi vil.

 

Thanksgiving 2018

I år også ønsket vi å invitere venner til Thanksgiving. Datoen vi valgte var tre uker før termin, noe vi tenkte ville være i god tid før fødselen. Kalkunen på 11,5kg kjøpte vi inn 3 november, og la i kjøleskapet for tining. Lite visste vi at Aron skulle komme dagen etterpå.


Den neste dagen var spørsmålet om vi skulle avlyse noe vi tenkte mye på, men siden en god venninne av oss ønsket å hjelpe hele dagen, fant vi ut av det skulle gå fint. Dagen etter Karoline og Aron kom ut fra sykehuset, var det duket og klart for fest.

I år ble vi 16 stykker inkludert Aron, som var mye frem og tilbake fra festen for å få mat og ellers dekt sine “behov”. Det er da veldig fint å ha to etasjer i huset. Jeg tror mange av gjestene fikk bli kjent med noen nye, og forhåpentligvis ble noen nye vennskap også dannet. Det er utrolig kjekt å samle venner til fest, og spesielt når vi har venner som ønsker å hjelpe til! Vi har kanskje spesielt mye å takke for i år!

Et av høydepunktene under festen var å ta bilde av Aron på 2.5kg, og kalkunen på 11.5kg. 

Aron Isaiah

4. november 2018 ble vi foreldre til lille Aron Isaiah.

Fra vi håpte han skulle bli født litt etter termin litt ute i desember, kom han i løpet av 1 og en halv time, 25 dager før termin. Aron var 2405g og 45cm, frisk og født uten noe problemer. Vi skvatt litt, men utrolig takknemlig for at alt gikk så bra.

Nå er Aron blitt 3450g og 50cm, fem uker seinere. Han vokser, spiser godt, og er stort sett rolig og hyggelig. Han blir gretten og skriker bare viss han ikke får mat i tide, slik som sin far.

Be gjerne for han, at han skal få en trygg og god oppvekst de neste årene her i Japan.

Viss dere ønsker å se flere bilder, har han sin egen instagram profil dere kan “søke” om å få følge!

https://www.instagram.com/aron_isaiah/

Nye utfordringer

To år har gått, og språkskolen er avsluttet, en flott hjemreise til Norge er forbi og arbeidslivet her i Japan har endelig begynt.

Sommeren startet med en litt tidlig avslutning av språkskolen, siden vi ønsket en måned i Norge før vi reiste tilbake til Japan for å delta på Y-CELCEA. En leir hvor ungdommer fra både Hongkong, Taiwan og Japan var samlet. Denne leiren har vi vært med å planlagt det siste året, og ble oppstarten på arbeidslivet vårt her i Japan. Selv om vi etter leiren hadde to uker til med ferie her i Japan.

Arbeidet vår her i Japan er hovedsakelig delt inn i tre der alle tre delene er fokusert inn mot ungdom og studenter. 50% av arbeidet vårt er i VJELK (Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke) som fylkes misjonærer i området Hanshin og Bantan. Vi vil i disse prosentene prøve å hjelpe kirkene i ungdomsarbeidet som allerede finnes, men også prøve å støtte de i oppstarten av nye satsninger mot ungdom. 30% av stillingen vår er tildelt KGK som er skolelaget her i Japan. Denne stillingen vil bestå av å delta på møter som ungdommene selv arrangerer i området her hvor vi bor, men også deltakelse på leirer. De resterende 20% vil vi bruke på å åpne hjemmet vårt for andre. I tillegg til dette kommer en liten prosent av stillingen min gå til å være feltsykepleier for de andre misjonærene som også arbeider for samme organisasjon. Vi kommer også til å fortsette å studere på fritiden, da vi håper å få tatt noen nasjonale prøver innen japansk etterhvert.

Det er en god del planlegging og tilrettelegging i arbeidshverdagen vår for øyeblikket, og vi har vel ikke helt kommet inn i noen rutiner. Men faste rutiner er det vel ikke alle misjonærer som har likevel. Vi er spente på hva vår nye hverdag vil bringe her i Japan, og gleder oss til fortsette de neste fire årene i arbeidet.

Hverdagen er ellers som vanlig like hektisk, og det gjør ikke gjøremålene mindre at vi i slutten av November skal bli foreldre til en liten gutt. Det vil også si at jeg går ut i permisjon i begynnelsen av November. Med bare to måneder igjen gleder vi oss utrolig mye, og føler oss ubeskrivelig velsignet for at alt har gått bra hittil. Bortsett fra en lang periode med kvalme, har jeg vært frisk og rask hele svangerskapet. Noe som jeg er er veldig takknemlig for da jeg liker å ha en aktiv hverdag.

Hvor Gud leder oss i den nye hverdagen er ikke godt å si, men for øyeblikket gleder vi oss over både det vi har fått de siste to årene på språkskole, og den nye hverdagen i arbeidslivet og som foreldre.

Her er noen tilbakeblikk fra det siste halvåret:

Da vi flyttet til et hus, bare et kvarter gåavstand fra der vi bodde tidligere ha vi fått enda mere plass til gjester!

Det blir nok siste rundtur med så mange stoppesteder i Norge, men takknemlig for at vi kunne hilse på så mange flotte mennesker!

Y-celcea leiren med ungdommer fra Hongkong, Taiwan og Japan ble ett minne for livet!

Det var heller ikke feil å feriere litt langs Japans største innsjø, Biwa-ko I noen dager.

Snart er ventetiden over og vi er klar for å utvide familien!

Fra Hanens til Hundens år

Fra den kinesiske zodiac kalenderen (som også brukes i Japan) er nå Hanens år avsluttet og vi har begynt på Hundens år. Enda ett år har gått, og det første hele året som vi bodde i Japan ligger bak oss. Året har gått litt for fort, men det vil vel bare si at vi trives med hverdagen her i Japan.

2017 startet sammen med Johanne og Christoffer, som også feiret jul sammen med oss i 2016. De var de første som besøkte oss her i Japan av familie og venner. Det var utrolig fint både å få avslutte 2016 og starte det nye året sammen med dem!

Skolen fortsatte som før med en mindre elev i klassen, frem til våren hvor vi fikk en ny elev i klassen fra Sverige.

Våren startet tidelig i slutten av januar med «Brenning av fjell» festivalen i den gamle byen Nara. Selv om ikke vårtemperaturen kom før i slutten av mars, fikk vi nyte den fine vinterkulden og de nydelige fyrverkeriene fra festivalen. Vår første opplevelse av japansk fyrverkeri. En opplevelse som anbefales på det sterkeste!

Da våren endelig kom reiste vi på vår første leir, med ungdommene i VJELK (Vest japanske lutherske kirke). Leiren tok sted på Ieshima, en øy utenfor Himeji, nabobyen til Kobe. Selv om vi ikke kunne kommunisere så veldig mye, kunne vi nå introdusere oss og snakke og forstå enkle hverdagssamtaler. Her fikk vi til og med se sjøildfluer. En video fra leiren kan forresten sees her: https://vimeo.com/channels/nlm/211290166

Vi har det siste året blitt mer delaktig i det kristne skolelaget (KGK). I tillegg til de internasjonale møtene som er en gang i måneden i Osaka, har vi deltatt i en bønnegruppene som de har ca 20 min fra der vi bor. Her har vi fått veldig god kontakt med ungdommene, samtidig som vi får øvd oss på japansk bønn og bibelord og uttrykk.

Vi reiste tilbake til Norge en liten måned i juli-august. Her fikk vi både møtt familie og venner. Vi valgte å reise hjem da broren til Marius giftet seg, selv om vi ikke hadde hjemreise før til sommeren 2019. I Norge reiste vi fra Oslo-Bergen-Nøtterøy-Veggli-Ålesund og så til Oslo, for så å reise tilbake til Japan. Utrolig kjekt å få si hei til alle sammen, men det var ikke akkurat avslappningsferie. Selv om det ser ut som vi reiser hjem til neste år også, tror vi kanskje vi må prøve å ikke reise like mye rundt. Noe som ikke føles veldig godt, da man gjerne vil besøke alle sammen!

Etter vi kom tilbake til Japan besøkte vi en venninne som hadde sommerjobb i Oda og bodde da i Nima. Her fikk vi virkelig sett litt av bygdelivet og opplevd mye lokalt. Vi reiste så videre til familien til venninnen vår i Yonago hvor vi bodde i to netter før vi reiste tilbake, og plutselig var sommerferien ferdig! Bilder og mer om denne turen kan leses her.

Denne høsten kom vår første familiebesøk, nemlig Elise lillesøster til marius. Utrolig kjekt å få litt kvalitetstid sammen. Samtidig er det veldig kjekt for oss å vise hvor vi bor og litt av hverdagen vi lever i til familie.

Samtidig som Elise fortsatt var i Japan, inviterte vi noen venner til Thanksgiving, hvor vi var til sammen 11 ungdommer i leiligheten vår. Ekte Thanksgiving kalkun ble det også. En spennende miks av kristne og ikke kristne venner som aldri hadde møtt hverandre før, men som ble en god gjeng. Det blir garantert ikke siste gangen vi gjør dette!

Rett etter Elise reiste tilbake til Norge avsluttet vi vårt 4. av 6. semester på språkskolen, og vi benyttet skoleferien til å reise til Hong Kong. Her fikk vi bo hos misjonærene Alise og Per Gunvald Haaland, som vi ble kjent med da vi var på samme utreisekurs før vi reiste til Japan. Vi fikk oppleve Hongkongs byliv, men reiste også på fjellturer, og en strandtur da det nok blir en stund til neste svømmetur. Vi tok også fergen over til Makau og fikk oppleve de luksuriøse Casinoene men fikk også sett litt av det lokale som står i kontrast til dette. Turen til Hong Kong var virkelig en opplevelse. Vi hadde sett for oss at det kom til å være ganske likt Japan, noe det absolutt ikke var. Et av året beste minner!

I høst har jeg også hatt 2 ekstra timer i uken med undervisning i japanske sykepleie ord og uttrykk. Det har vært intenst, men jeg er veldig glad for at jeg har fått muligheten til å lære mer om dette da den vanlige japanske klassen ikke går igjennom dette. Da det nye semesteret startet opp i starten av desember ble det også bestemt at klassen vår ble løst opp, og at jeg og Marius da gikk over til semiprivat undervisning. Vi har nå de samme lærerne, men har færre skoledager og skoletimer i uken, men undervisningen er også mye mer intens. Resten av uken studerer vi så mye vi klarer selv hjemme/ute. Vi er fornøyd så langt og håper på et effektivt siste halvår med språkskole.

Desember har vært fylt med anagementer i kirke, skole og venner. Selv om vi har virkelig hatt en innholdsrik førjulstid, har det kanskje blitt litt mye. Da var det ekstra godt at juleferien kom og vi ikke hadde så mye mer planer enn å få besøk. For rett før julen fikk vi besøk av Anja og Ingar Hauge, som vi også besøkte Japan sammen med for første gang i påsken 2015. De har vært godt selskap i julen og vi er veldig glad for at de ville tilbringe jul og nyttår her i Japan sammen med oss.

Det nye året byr på mye spennende. Dette året skal vi bli ferdig med språkskole, og vi skal ut i arbeid, noe som også skal bli bestemt i det nye året. Den nye bibelskole linjen, Bibel, Gaming og Digital Kultur kommen en tur til Japan i slutten av januar noe vi skal ta del i. Vi venter også besøk både av venner og familie, og reiser mest sannsynlig hjem i en måned i sommer.

Vi gleder oss til å dele det neste året med flere av dere og vil takke hver og enkelt for at dere har tatt dere tid til å følge oss i Japan og for all støtten vi har fått i året som har gått. Må Gud velsigne hver enkelts hverdag både i Norge og andre steder i det nye året som vi nå har gått inn i.

Godt Nytt År fra Karoline og Marius!

Thanksgiving i Japan

Da vi bodde i Oslo, inviterte vi vennene våre til Thanksgiving middag hjemme hos oss. Vi hadde ikke noen annen grunn til å feire Thanksgiving enn at vi ville prøve oss på helstekt kalkun og var takknemmelig for de vennene vi hadde rundt oss. Etter det ble det en liten tradisjon.

På denne tiden i fjor, hadde vi bare vært i Japan i 3 måneder. Vi hadde fått noen venner, men kjente ingen nok til at det var naturlig å invitere til Thanksgiving. Et år har gått siden den tiden, og mange velsignelser har vi fått. Så mange velsignelser at vi ikke får alle inn i leiligheten på en gang, men vi bestemte oss for å invitere så mange vi fikk plass til, til Thanksgiving middag.

Samme uken kom Elise, lillesøsteren til Marius på besøk til oss, noe som gjorde det ekstra kjekt både for oss og gjestene. Elise er den første av familien vår som har besøkt oss her i Japan. Selv om de fleste ikke snakker så mye Engelsk, fikk de praktisert det de kunne, og Elise fikk studert  “Japanglish”.

Vi ble til sammen 10 stykker til middagen, og kalkunen på 11 kg fikk akkurat plass i den lille studentovnen vår etter at Marius fikk dyttet den litt på plass. Med potetstappe, stekte poteter, stuffing, maisstuing, salat og saus laget av kraften, etterfulgt med gresskarpai og is ble det et godt festmåltid.

Noen av de du ser på bilde går i kirken vår, andre har vi blitt kjent med gjennom felles venner og arrangement. Hverdagen og begynnelsen av vårt opphold hadde ikke vært det samme uten vennene våre. Selv om ikke alle kunne være med oss akkurat denne dagen, får vi be og håpe på at det blir flere feiringer i fremtiden sammen med familie å venner i Japan også.

Vi hadde en veldig fin kveld, og flere ønsket at vi skulle ha en julefeiring også. Så får vi se hva tiden bringer!

Be om at flere skal bli kjent med julens budskap

Takk for gode vennskap

Be om tid og krefter slik at vi kan ha flere samlinger

Mochitsukuri!

Hva tror du det er barna spiser?

I kirken på Seishin Chuo har de ikke søndagsskole hver søndag, men en barnesamling 4 ganger i året. Denne samlingen kaller de for Halleluja kids, og mange barn kommer med foreldrene sine. Vi var heldig og fikk bli med på høstsamlingen, da skulle de nemlig ha Mochitsukuri! Mochi lages av klebrig ris, mochigome, og tilberedes ved at man knuser risen i en tradisjonell usu-morter og deretter former det. Mochi kan spises på mange måter, med mange forskjellige tilbehør.

Det var mange barn som kom, og det var utrolig kjekt å se foreldre og barn kunne ha tid sammen i kirken. Yushi, han som er evangelist i Nishi Suma kirke, hadde andakt for barna før Mochitsukurien begynte.

Under mochitsukurien fikk alle barna prøve å slå i risdeigen med en treslegge som var tilegnet for barn. Noen klarte det også helt aleine. Mennene som var tilstede fra kirken, og Yushi var utrolig flinke til å gi kompliment til barna når de fikk prøve seg. På samlingen var det bare en far som var tilstede, resten var mødre, noe som er ganske normalt. Det er derfor ekstra kjekt å se at mennene i kirken kan engasjere seg i barnearbeidet. Det er viktig med gode mannlige rollemodeller, i et samfunn hvor fedrene ofte ikke har tid til å stille opp på slike arrangement. 

Alle barna samlet for å se mochien bli laget i usu-morteren. 

Her ser du forskjellen på den store og lille tresleggen.

Nå er den klar til å formes. Alle barna fikk bli med å rulle baller, og lage sin egen mochi.

Mochi kan spises med mange typer tilbehør, både søtt og salt. Denne gangen kunne barna velge mellom sukker, sjøgress, soyasaus, og et pulver laget av tørkede bønner. Tradisjonelt spises mochi også sammen med anko, en slags søtt bønnefyll. 

Neste Halleluja kids kommer til å være 10 desember. Da er det julesamling! Vi gleder oss. 

Vær med å be for barnearbeidet i kirken på Seishin Chuo, og at mange skal komme på julesamlingen i desember. 

Takk for at så mange ble med på Halleluja kids denne gangen. 

Dessert til lunsj!

Det er mye som skjer i hverdagen her i Japan som kan takkes for, og som gjør livet som språkstudenter en ekstra gnist. For et halvt år siden reiste vi innom kirken i Seishin Chuo, tre t-bane stopp fra der vi bor. Der fikk vi to nye venninner, Yuri og Manami. De går begge to på siste året ved videregående skole. Manami bor på Gakuentoshi, der vi også bor, mens Yuri bor på Seishin, nærme kirken. 

For ikke så lenge siden, sendte jeg Manami en melding og spurte om hun ville bli med i kirken den kommende søndagen. Siden vi planlagte å reise til kirken på Seishin igjen. Yuri, som er datteren til en av medlemmene, hadde influensa og fikk dessverre ikke blitt med denne gangen. Manami ønsket gjerne å bli med i kirken. Det var hennes første gang i kirken da vi møtte henne for et halvt år siden, så det var hyggelig at hun ønsket å bli med tilbake. 

Denne søndagen skulle de ha forberedelse til barnesamlingen lørdagen etterpå. Et blogginnlegg om barnesamlingen til kirken på Seishin “Halleluja kids” kommer for seg selv seinere. På den kommende samlingen skulle de ha Mochi-laging, Mochitsukuri. Mochi lages av klebrig ris, mochigome. Det tilberedes ved at man knuser risen i en tradisjonell usu-morter og deretter former deigen til små baller. Mochi kan spises på mange måter, med mange forskjellige tilbehør, både søtt og salt. 

Etter gudstjenesten spurte vi om Manami ønsket å bli med på ungdomssamlingen Spirit 519, som skulle være i Aotani kirke den kommende lørdagen. 

Lørdagen kom, og vi møttes for å spise lunsj i lag før Spirit 519. Vi endte opp på en hyggelig kaffe, med smørbrød, pasta og en nydelig dessert meny. Vi hadde egentlig planlagt å spise lunsj, men endte opp med Chiffon cup cake, og litt sandwich med salat. 

Spirit 519 er en samling VJELK har hatt i omtrent 30 år. Navnet kommer fra Efeserne 5,19: Syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Sammen fikk vi lovprise Gud, med andre misjonærer og japanere. Jeg spurte Manami da møtet var ferdig om hvordan det hadde vært. Hun hadde hatt det veldig kjekt, og syntes det var mange hyggelige mennesker, selv om det var litt skummelt med så mange nye ansikt. 

Yuri og Manami går som sagt begge på videregående. De skal videre på universiteter i april til neste år, og har mange prøver fremfor seg. Elever på videregående er nok blant de som har det travlest, og som opplever mest press i det japanske samfunnet. Hvilken universiteter de kommer inn på har mye å si for fremtiden. Før vi møtte Manami til lunsj, hadde hun vært på puggeskole, Cram School, fra tidlig om morgenen. På veien hjem fra Sprit 519 gikk hun av t-banen noen stopp før oss, og skulle tilbake på puggeskolen frem til den stengte halv elleve på kvelden, selv på en lørdag. Vi satt derfor utrolig pris på at hun ville tilbringe tid sammen med oss, og håper vi kan få flere slike stunder sammen!

Vær med å be for Yuri og Manami. Be for skolegang, opptaksprøver og alt arbeidet som ligger foran. 

Be for ungdommene i VJELK.